Forfatter: Industriaksjonen

Tekst og foto: Thomas Vermes

Kim Olav Johansen er redd EUs tredje energipakke og deres energibyrå Acer kan bli skjebnesvangre for arbeidsplassen hans, Norske Skog Skogn.

Torsdag 21. Oktober ble det avholdt årsmøte i Oslo. Industriaksjonen ble stiftet i januar 2019 og hadde da som formål øke forståelsen av industriens betydning for samfunnet, og påvirke partiene og den politiske debatten frem mot stortingsvalget.

For noen uker siden arrangerte Industriaksjonen lanseringsmøte om De Facto-rapporten Framtidens Industri, som forhåpentligvis blir viktig for vårt arbeid fremover. Denne er nå tilgjengelig online, til glede for nye lyttere.

Fri Fagbevelse skriver om De Factos rapport Framtidas industri:

Ifølge rapporten bør en ny industristrategi «la hensynet til innbyggerne og dem som arbeider i de ulike næringene stå i fremste rekke», og arbeidstakernes rettigheter og høringsrett bør stå sterkt:

– Vi kan ta allerede nå å videreutvikle og bygge ny industri, som gjør at vi lykkes med både å skape nye høykompetente, produktive arbeidsplasser, og lykkes med det grønne skiftet, sier Penev.

Les artikkelen her: https://frifagbevegelse.no/magasinet-industri-energi/krever-en-mer-offensiv-industripolitikk–ma-ikke-sette-seg-i-passasjersetet-6.158.818647.16980a5c8c

Boye Ullmann 5te kandidat for Rødt Oslo, publisert i Klasseskampen 13.09.2021

Stortinget vedtok i all hast 7 juni fire nye forordninger knyttet til EUs Energipakke. Her har både regjeringa og AP hatt hastverk før en eventuell ny regjering med både SP og SV skulle hatt innsigelser mot de fire EU forordningene. Det dreier seg om forordninger med klare politiske føringer for et markeds og konkurransebasert EU som inkluderer Norge på strøm og kraft. Målet er konkurranse innenfor et harmonisert prissystem som fordrer overføringskabler i hele EU slik at fri flyt av strøm med «like» konkurranseregler. I første omgang vil ACER og EU sørge for gjennom tekniske endringer etablere regionale kraftbørser. Vi har hatt Norpol i Norge, Sverige og Danmark som er blitt utvidet med de tre baltiske land. Det endelige målet for EU er en EU basert kraftbørs.  Vi har sett at kraftbørs med spekulanter alla Einar Aas har blitt kjemperike.  Samtidig hadde Einar Aas  hadde dårlig timing i 2019 og tapte 1,3 milliarder på en helg som offentlige eide kraftselskaper måtte dekke. 

Allerede nå ser vi resultater av overføringer av strøm gjennom nye utenlandskabler . Ny tysk kabel ble åpnet i vår og ny englandskabel blir åpnet i høst. Norge opplever rekordhøye strømpriser som henger sammen med at vi får strøm fra kullkraft i Europa som  inkluderer CO2 avgift. Under ACER debatten fikk vi inntrykk av fra JA siden inkludert MDG at strømmen vi fikk fra EU var grønn mens den i hovedsak kommer fra atomkraft og kull når det ikke blåser eller er sol i EU land. EU og ACER har som mål å harmonisere strømpriser og innenfor vil det være «fri» konkurranse. Norske priser er altfor lave i utgangspunktet mener ACER. Utenlandskablene medfører nå at «markedet» sørger for høyere priser som kraftbransjen higer etter. De fire forordningene til EU sørger for et harmonisert EU strømmarked samt et regelverk for alle der Norge ikke har noen stemmerett. Stortinget har da godkjent blant annet at flaskehalsinntekter som Statnett har brukt til å finansiere utbygging av infrastruktur og kabler kan nå ACER bestemme at ikke kan anvendes slik Norge ønsker. Dette var et av Aps absolutte krav til regjeringa i ACER saka i 2018. Igjen viser at APs 8 krav stilt til regjeringa hadde feil adresse siden det er EU gjennom sine Energipakker og ACER som bestemmer . ACER fatter vedtak som sendes til ESA som igjen videresender vedtak til Reguleringsmyndighetene for energi (RME) i Norge som gjennomfører ACER vedtak utenom norske myndigheters innflytelse. Økt konkurranse på strøm der Norge importerer priser setter 15 000 industriarbeidsplasser i den kraftintensive metallindustri i fare. Med 10 øre prisøkning kan bety at all overskudd forsvinner og at industrien flagger ut til land i Midt Østen som bruker gass eller India og Kina som bruker kull. Det er da uforståelig at AP og ikke minst MDG ikke ser faren ved at verdens mest miljøvennlig metallindustri vha vannkraft kan forsvinne med massiv utbygging av utenlandskabler som fører til prisøkninger. Dette vil også ramme norske kommuner og sykehus med skyhøye strømregninger. Norge har andre interesser med vår vannkraft enn andre EU land siden mye av vår industri er bygget på bla billig strøm. Tidligere industriminister i AP på 1970 tallet Finn Lied sa et intervju i Samtiden i 2006,  at Norge burde kappe flere utenlandskabler slik at vi kunne har strømpriser til 3-5 øre KWh og to pris system som straffer luksus overforbruk. 

Dersom Stortinget og Espen Barth Eide hadde vært redelig overfor behovene for norsk kraftintensiv industri, kunne den nye regjeringa og Storting diskutert VETO mot EU forordninger som undergraver vår mulighet til å føre en selvstendig kraftpolitikk til fordel for norske forbrukere og industri. Hverken regjeringa eller MDG ga oss den mulighet ved å vedta nye forordninger som fremmer markedsbasert fri konkurranse i EU/EØS. Dette sier SP, SV og Rødt nei til. 

Skal krafta vår tena ein fri EU-marknad eller norsk, grøn industribygging?

Kronikk av Jan Haugen, leder i Industriaksjonen, og Ingrid Fiskaa, Førstekandidat for SV i Rogaland, publisert i Stavanger Aftenblad 8. september 2021

I vinter, vår og sommar har kraftprisen nådd rekordhøge nivå. Likevel eksporterte Noreg store mengder kraft i 2. kvartal. I retur har me fått konstruert mangel på kraft og endå høgare prisar. Dei siste sommarvekene har prisen til og med stige langt over 1kr/Kwh, utanom avgifter.

Bekymringsmeldingane frå industrien lar ikkje venta på seg. Nå protesterer til og med Kverneland plogfabrikk, sjølv utan å vera kraftkrevjande i same grad som Hydro Karmøy og Eramet i Sauda.

NVE forklarer auken med den tette tilknytinga vår til Europas kraftmarknad og dei høge kraftprisane der som følgje av auka CO₂-avgift. At eit land med stort overskot av fornybar kraft har kome dit, er inga naturlov, men konsekvensen av politiske val. Det har ikkje mangla på åtvaringar, som Acer-opprøret viste.

Folket, industrien, Industriaksjonen og SV forstår kor viktig kontroll med krafta er.

Stolt historie

Norsk industrihistorie er ei historie om korleis landets rike vassressursar blei omdanna til kraft og mobilisert til industriell foredling av råvarer. Framsynte folkevalde industribyggarar stod opp mot utanlandsk kapital, og sikra nasjonal kontroll med krafta gjennom konsesjonar, eigarskap og heimfallsrett. Hovudverktøyet i industrikraftregimet har vore låge og føreseielege kraftprisar, og tiltak som redusert el-avgift, redusert nettleige og CO₂-kompensasjon.

I sum har det lagt grunnlaget for ein verdsleiande prosessindustri som sysselset titusen og eksporterer metall for langt over 100 milliardar i året. Kontroll med krafta, og ikkje minst kraftprisen, er vilkåret for ei rekke hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn langs kysten og inst i fjordane.

Å overgi denne kontrollen til EU-marknaden stiller dei overfor ei eksistensiell krise.

Overnasjonal innblanding

Nyliberal marknadslogikk har vore førande sidan energilova på tidleg 1990-tal etablerte ein nasjonal kraftmarknad. Samfunnsoppdraget til kraftprodusentane blei radikalt endra; frå å skaffa rimeleg kraft til folket og industrien til å skaffa forteneste på botnlinja. Etter kvart fekk me ein nordisk kraftbørs. Krafta skulle bli ei kommersielt omsetteleg vare i ein stadig friare og stadig større marknad.

Nå står EUs 4. energimarknadspakke for døra, med kimen til ei overnasjonal innblanding som viskar ut sjølve ideen om ein demokratisk styrt kraftpolitikk. EU vil etablere ein gigantisk marknad utan barrierar, med lik kraftpris overalt. Norske naturgitte fortrinn kokar vekk i den store gryta.

Fleire utanlandskabler har vore den fysiske føresetnaden – energilov, Kraftbørsen, Acer og EU-reguleringa dei politiske og juridiske vilkåra.

Den kommersielle logikken

«Eg er lei av låge straumprisar», sa dåverande olje- og energiminister Tord Lien frå Frp då han i 2014 argumenterte for – og innvilga – konsesjon til kablane til Tyskland og England. Kraftbransjen jubla. Kommersielle kraftselskap vil selja mest mogleg kraft til høgast mogleg pris, stikk i strid med industriens, naturens og forbrukarane sine interesser.

I staden for å utnytta eit enormt potensial innan energieffektivisering, 40 TWh berre i norske bygg, har me fått ein øydeleggande vindkraft-boom. Me har ofra mykje gjennom rasering av urørt natur og beiteområde, overkøyring av lokalsamfunn, sosial dumping, skjult eigarskap og skattetriksing via skatteparadis – og alt dette utan eit einaste krav om norsk industriutvikling.

Det er ingenting grønt i å rasera naturen og samtidig bygga ned ein god samfunnsmodell. Vindkraft-lobbyen i Norwea har likevel utført eit såpass imponerande politisk handverk med å framstilla det som grønt, at påverkingsbyrået First House handplukka den mangeårige direktøren deira.

Subsidiar til vindkraft i form av grøne sertifikat har ført til forhasta utbyggingar. Me bør heller subsidiera energieffektivisering, for eksempel gjennom «kvite sertifikat», som i motsetning til store vindkraftanlegg skånar naturen. Det vil vera rett stad å starta i eit grønt skifte.

Ny mega-kunde

Kraftseljarane er på si side ikkje tente med effektivisering, dei vil selja mest mogleg. Av same grunn ivrar dei nå for endå eit samfunnsmessig feilslått prosjekt: Å elektrifisera sokkelen med kraft frå land. Aukande CO₂-avgifter og krav om å redusera eigne utslepp gjer at oljeselskapa er med. Kraftbransjen får ein ny pengesterk megakunde.

Priseffekten av at kraftoverskotet blir sendt til Nordsjøen er det ingen grunn til å tvila på. Annan elektrifisering vil bli dyrare, og det kan bli kritisk for prosessindustrien. Vindkraftselskapa tar imot lissepasninga med begeistring: «Industrien treng oss.» Regjeringa ser ut til å villa opna alle dørene dei peikar på.

Men nå kan folket endra kursen.

Stortingsmeldinga «Energi til arbeid» skal behandlast av eit nytt Storting etter valet. Jo fleire som støttar industrien og naturen, jo fleire som forsvarer demokratisk råderett over naturressursar og jo fleire som seier nei til Acer og EUs fjerde energimarknadspakke; jo større sjansar har me til å lykkast med ei omstilling som faktisk er grøn og som bygger ny industri utan å rasera den me allereie har.

Demokratisk, nasjonal kontroll med krafta og kraftprisen vil bli heilt avgjerande. Det er Industriaksjonen og SV einige om å kjempa for.

Idar Helle fra Industriaksjonen holder appell i dag når Motvind presenterer ny utredning om vindkraft. Eidsvolls Plass, kl 12 – 16 i dag.

Atle Forfang Rostad, styremedlem i Industriaksjonen, ønsker en offensiv industripolitikk og vil ha med flere fagforeninger på laget.