Revidert nasjonalbudsjett – havvind.

Til parlamentariske ledere Stortinget

Industriaksjonen (IA) består av om lag 60 fagforeninger innen industriens ulike bransjer, infra­struk­tur, energi, transport og offentlig virksomhet, og har et bredt sammensatt styre på 21 stk.

IA viser til at myndigheter, industri og fagbevegelsen er enige om at landet trenger mer energi, og at klimamålene er viktige og skal oppnås med blant annet å elektrifisere sokkelen. Det er et premiss for å nå begge målene. Vi viser her til uttalelse 5. juni 2024 fra tillitsvalgte i klubber i Fellesfor­bund­et i leverandørindustrien, i Aker Solutions, Aibel, Rosenberg og Leirvik.

Regjeringa sine uttalte mål er å bygge ut en sterk norsk leverandørindustri innen havvind. IA under­streker at elektrifiseringen av olje- og gassplattformer må skje ved bærekraftig løsning som havvind, i tråd med regjer­ingas Hurdalsplattform: «Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.» Vi er derfor skuffa over revidert nasjonal­budsjett som ikke har kon­krete tiltak for å sikre de tidligere uttalte målene. Vår bekymring er at initia­tivet til et energipartnerskap gjennom KonKraft ikke klarer å komme med konkrete tiltak som gir akti­vitet i leverandørindustrien innen krisa etter aktivitetsprosjekta er et faktum. Når de prosjektene av­sluttes ila 2026-2027 og aktiviteten i olje og gassprosjektene går drastisk ned, er industrien avhengig av at fornybarsektoren generelt og havvind spesielt har nye prosjekter klare for å fylle kapasiteten.

Vi vil minne om leverandørindustrien sin avgjørende betydning for:

  • Teknologi og kompetanseutvikling og kapasitet til det grønne skiftet.
  • Sysselsetning og verdiskapning langs kysten og i mange lokalsamfunn. Vi oppfordrer derfor både regjer­inga og opposisjonen til å samle seg om vedtak som gir raskest mulig uttelling i form av aktivitet som:
  • Hurtigspor for utvikling av havvind for å elektrifisere installasjoner med for eksempel mindre vindparker i allerede konsesjonsbelagte områder for olje og gassutvinning.
  • Sikre at utlysning av nye havvind områder i 2025 gis effektive konsesjonsløp for å sikre oppstart for 2030.
  • At det raskt blir iverksatt flere demoprosjekt for flytende havvind for å skape aktivitet, teste og ut­vikle teknologi og kompetanse, få kunnskap om påvirkning på miljø og andre havnær­in­ger og at den gradvise erfaringsoppbyggingen også bidrar til en nødvendig fallende kost­nadskurve for flytende havvind.
  • At statlige støtte til slike prosjekt innrettes slik at de også treffer leverandørindustrien for å understøtte muligheter for å investere i anlegg og utstyr for å bli internasjonalt konkur­ransedyktig for framtidige hav­vind og andre fornybare industriprosjekter.

Vi forventer at forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett ser behovet for raske tiltak, styrings­vilje og evne til å skape aktivitet i det som ellers kan bli en svært krevende situasjon for norsk leverandørindustri.

Vennlig hilsen,

John-Peder Denstad, leder av Industriaksjonen

Norge skal stå fritt til å fastsette en politisk regulert makspris på strøm

Industriaksjonen mener at Norge fritt kan etablere et prisregime for strøm som produseres og forbrukes i Norge.

Styreuttalelse Industriaksjonen 15. desember 2022.

Industriaksjonen mener at Norge fritt kan etablere et prisregime for strøm som produseres og forbrukes i Norge.

Industriaksjonen går inn for et politisk regulert prisnivå ved at strømpriser i Norge skal baseres på de reelle kostnadene ved å produsere strøm i norske vannkraftverk. Det betyr dagens produksjonskostnad på 12 øre per kilowattime, med tillegg for transport, kapitalkostnader, nyinvesteringer og oppgraderinger.

Som et strakstiltak mot strømpriskrisa går Industriaksjonen derfor inn for at strømmen fastsettes til mellom 30 og 50 øre per kilowattime. Det skal samtidig motiveres til energisparing og energieffektivisering. For husholdningene må det innebære et topris-system med høyere kostnad for unødig overforbruk. Sammen med satsing på solenergi, varmepumper og geovarme vil dette gi både strømsparing og kortreist energi.

På mer varig basis innebærer dette å etablere et regulert og stabilt prisregime for norskprodusert strøm brukt i Norge. Alle land har sine særlige fortrinn. For å reetablere det historiske konkurransefortrinnet for industri og næringsliv med lavere strømpriser enn i andre land, må Norge kunne styre strømprisnivået innenlands.

Et kostnadsbasert prisregime på strøm vil sikre oversikt og forutsigbarhet både for produsenter, netteiere og forbrukere. Dette var også en grunnleggende forutsetning for den eksisterende energiloven. I Norge skal strøm være samfunnsmessig infrastruktur som ingen skal kunne ta urimelig fortjeneste på.

For å sikre hovedmålet om et regulert og kostnadsbasert prisregime for strøm i Norge, vil Industriaksjonen prioritere tre av tiltakene i rapporten til Alternativ energikommisjon, avgitt 2. november 2022.

I. Vannet i norske kraftmagasiner skal forvaltes slik at det sikres forsyningssikkerhet og gunstige priser for strømkunder i Norge.

Vannet i norske kraftmagasiner er eid av den norske staten via konsesjonsloven. Kraftmagasinene kan forvaltes av den norske myndigheter uavhengig av avtalene våre med andre land.

Disponeringen av kraftmagasinene skal skje ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og slik at norske strømpriser igjen kan bli levelige for husholdningene og gi norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn.

II. Norske strømpriser frikobles fra det europeiske strømprissystemet.

Norsk vannkraft er unik med en magasinkapasitet som utjevner nedbørsforskjeller. Den skiller seg på dette viset grunnleggende fra energikildene i det europeiske energimarkedet. Norsk vannmagasiner er avhengig av de naturgitte variasjonene i nedbørsmengdene, og må forvaltes med tilstrekkelig varsomhet for å sikre forsyningssikkerhet.

Økt produksjon av strøm i Norge vil ikke senke strømprisene, så lenge vi er en del av det europeiske strømprismarkedet. Overskuddskraft kan selvsagt eksporteres når behovet i det norske markedet er dekket. Den norske overskuddskraften er i det store bildet så begrenset at den ikke har noen større betydning for forbrukere og næringsliv i andre land. Selv i år med maksimal eksport av norsk vannkraft, som i 2021, utgjør norsk krafteksport rundt 0,5 prosent av det samlede elektrisitetsforbruket i Europa.

Til sammenlikning var effekten av økningen av norskprodusert gass til Europa i 2022 seks ganger så høy som den samlede norske krafteksporten året før. Dette tilsvarer om lag 100 TWh (terrawattimer). Norge er i øyeblikket den største leverandøren av naturgass til Europa.

III. Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene. Staten styrer utveksling av strøm og salg av overskuddskraft.

Med eksisterende avtaler og eksisterende utvekslingskapasitet styres eksport og import av kraft fra og til Norge av prisene i det europeiske strømprismarkedet utenfor Norge, og av utenlandsk etterspørsel etter norsk kraft. Dette er uholdbart, og viser at priseffekten av de nye kablene, i det nåværende strømprisregimet, er vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da beslutningene om bygging av kablene ble truffet.

Avtalen med Storbritannia om kabelen North Sea Link kan sies opp med ett års varsel. Avtalen som Statnett har inngått med det tyske nettselskapet Tennet (Statnetts motstykke i Tyskland) om driften av kabelen NordLink åpner for reforhandlinger når betydelige ulemper kan påvises.

EØS-avtalen så vel som en rekke EU-direktiver og forordninger har bestemmelser om at «allmenne hensyn» kan vektlegges for et medlemsland i EU og EØS-området. EØS-avtalens artikkel 112 om beskyttelsestiltak sier at «Dersom alvorlige, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak» som så er nærmere fastsatt i den påfølgende avtaleartikkel 113.

For Norges del bør strømpriser ute av kontroll åpenbart være grunnlag for å kunne gjøre inngrep i markedet ut fra «allmenne hensyn». Kraftselskapene har satt forsyningssikkerheten i fare ved å produsere for mye strøm i perioder der det skal prioriteres at vannmagasinene skal fylles opp. Det har ført til at norske myndigheter har åpnet for muligheten for strømrasjonering.

Med de tre hovedgrepene som Industriaksjonen nå foreslår, vil norske myndigheter kunne ta tilbake kontroll over kraftressursene våre, og tilby næringsliv og befolkning en forutsigbar og politisk regulert strømpris framover.

For styret i Industriaksjonen

Atle Tranøy,
konserntillitsvalgt Aker Trøndelag
mob. 91815326
atle.tranoy@akerasa.com

Kim Olav Johansen  
nestleder Elektroarbeiderens fagforening
mob. 48091760
kim@elogitt.no

Regjeringens kraftpolitikk får Raufoss-industrien til å ryste

Alternativ Energikommisjon med folkemøte på Raufoss.

Alternativ Energikommisjon med folkemøte på Raufoss:

– Fortsetter det sånn med kraftprisene, vil det gå styggdårlig for industrien på Raufoss, sa administrerende direktør Skjalg S. Stavheim i eksportbedriften Hexagon Ragasco, da han fikk besøk av Alternativ Energikommisjon.

Thomas Vermes (tekst og foto)

– Ikke skyld på krigen, sier en urolig Hexagon Ragasco-sjef Skjalg S. Stavheim (til venstre) til Trygve Tamburstuen, Boye Ullmann, Gerd Liv Valla og Hogne Hongset fra Alternativ Energikommisjon. Bak: Tillitsvalgte Emil Nordsetmoen og Bjørn Sigurd Svingen.

RAUFOSS: Kraftpriskrisen regjeringen ikke griper inn mot, truer nå med å undergrave det avanserte industrimiljøet på Raufoss. Det fikk representantene Gerd Liv Valla, Hogne Hongset, Trygve Tamburstuen og Boye Ullmann fra Alternativ Energikommisjon klar beskjed om, da de 29. november stilte på et folkemøte i «Innlandets industrihovedstad».

Der har en av landets viktigste industriparker i alt 2554 ansatte og en omsetning på 12 milliarder kroner – hvorav 90-95 prosent fra eksport. Hvert år ruller 35.000 vogntog ut og inn på Riksvei 4 til og fra verdensmarkedene. Det kan fort bli færre framover, idet norsk energi- og industripolitikk sørger for å overføre store summer fra næringslivet for øvrig, til kraftselskapene.

– Lenge før Putin gikk til krig, gikk alarmen over strømpriser hos oss. Vi begynte å bråke i november i fjor. Siden 2000 har vi bygd opp en høyeffektiv produksjon av gassbeholdere av kompositt. 95 prosent av produksjonen eksporterer vi til 100 land, fikk kommisjonsmedlemmene vite av direktør Skjalg S. Stavheim, da de før folkemøtet besøkte en av industribedriftene på Raufoss, Hexagon Ragasco.

Direktør Skjalg S. Stavheim (til venstre), Trygve Tamburstuen og Gerd Liv Valla, her i produksjonslokalene til Hexagon Ragasco på Raufoss, er enige om at den politiske passiviteten overfor strømpriskrisen, må ta slutt.

– Støre og Vestre i en annen verden

Selskapet har investert 550 millioner og sjudoblet produktiviteten. Men nå står selskapet på grunn av mangedoblet strømpris i fare for å tape mot konkurrenter i India, Kina og Portugal. I 2020 betalte de 3,9 millioner kroner for strømmen. Bare for september i år lød regningen på 3,8 millioner!

– Vi hadde et overskudd på 50-60 millioner. Nå taper vi 30 millioner på strømprishoppet. I tillegg kommer regjeringen med økt arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2023. Vi har prata med næringsminster Jan Christian Vestre. Jonas Gahr Støre har vært her. Men Arbeiderpartiet har ikke lenger forståelse for industri. Narrativet de prater om, er av en helt annen verden, sa Stavheim til de besøkende i kontrollrommet med utsikt til de aldri hvilende robotene i produksjonslokalet.

– Ser du for deg en fastprisavtale? ville Gerd Liv Valla vite, om løsningen regjeringen forespeiler næringslivet.

– Nei. Støre spurte hva vi synes om fastprisavtaler på 70, 80 eller 90 øre. Men det er ingen som har noen som helst tro på fastprisavtaler på det nivået. «Ikke skyld på oss for krigen!», sa Jonas da vi ba ham løse dette. Og Vestre satser bare på Adam Smiths usynlige hånd, og ikke politikk. Vi skryter av trepartssamarbeidet. Men nå spør vi oss selv om vi kan stole på dem. Tilliten er i spill.

– Det er en markedsliberalisme som har sivet inn i Ap, bemerker Trygve Tamburstuen, som i sin tid var delaktig i å bygge opp den norske oljepolitikken og var den første statssekretæren i Olje- og energidepartementet.

– Også 90 øre er minst en tredobling av strømprisen. Og du vil ikke få det engang, påpeker kraftmarkeds-eksperten Hogne Hongset.

Stavheim kan for øvrig betro tilhørerne at han i nødens stund har inngått en fastprisavtale på hele 360 øre, som skal trappes ned i kommende år, men ikke er i nærheten av 70-90 øre.

– Vi sier at det er mulig å gjøre noe politisk med strømprisene. I Norge må vi kunne ha en strømpris i leiet 30-50 øre, sa Gerd Liv Valla til folkemøtet.

Krever EØS-avklaring

At regjeringen ikke griper inn, har ifølge Gerd Liv Valla med EØS-avtalen å gjøre. Alternativ Energikommisjon går inn for å omdefinere strøm fra en vanlig vare på markedet, til en offentlig infrastruktur, å vurdere muligheten for å styre krafteksporten gjennom utenlandskablene og å utrede hvordan kraftoverskudd kan eksporteres uten at europeisk høy pris smitter over til Norge, slik det gjør nå.

– Vi må finne ut av om de nødvendige grepene er mulig innenfor EØS, eller ikke. Hvis ikke, må også jeg som EØS-tilhenger revurdere mitt standpunkt, sa den forhenværende justisministeren og LO-lederen Valla.

På folkemøtet samme kveld la de fire fram sin rapport om hvordan Norge så raskt som mulig kan stanse importen av skyhøye strømpriser fra kontinentet og Storbritannia, og med det ta tilbake den historiske konkurransefordelen det har vært å ha lave strømpriser. 

– Klyngeledelsen for industrien rundt Mjøsa her har gått ut med krav om 70 øre som makspris som strakstiltak. Vel og merke som et strakstiltak. Det er ingen varig løsning, innledet Bjørn Sigurd Svingen. Han er leder i Fellesforbundets avdeling 23, Raufoss Jern og Metall, som sammen med Industriaksjonen og Alternativ Energikommisjon sto bak møtet.

Statnetts ville eventyr

– Vi hadde ikke klart å utvikle den gode oljepolitikken hvis vi hadde vært så tafatte som dagens politikere, sa den forhenværende Ap-statssekretæren Trygve Tamburstuen til forsamlingen.

Han understreket at den norske vannkrafta, med de verdifulle reguleringsmagasinene, er bygget opp av veldig bevisst politisk arbeid og tunge investeringer gjennom 100 år. Nå mener han de regjerende politikerne er i ferd med å skusle bort fordelen med dette.

– Før liberaliseringen i 1990 hadde vi samkjøringen som sørget for å dekke behovene for kraft. Nå har vi fått en totalt kommersialisert børs. Som politikerne har vært bevisstløse for.

Også i det nye systemet skulle staten ved Statnett ha enerett til å omsette norsk vannkraft.

– Så startet Statnett et vilt eventyr som har ført oss dit vi har i dag. Det første var å inngå samarbeidsavtale med de andre nordiske og baltiske selskapene.  Fornuftig det. Så begynte de å omsette norsk strøm i euro og ikke i kroner. Så lagde de to børser, en kraftbørs der norsk vannkraft blir omsatt i 20 land. Tilslaget får den som får den dyrest kWh produsert på kull, gass, atomkraft. Dermed importerer vi en kraftpris fra dem som klarer å produsere den dyreste, og ofte den mest forurensende strømmen. Og en finansiell kraftbørs.

– Statnett fortsatte å liberalisere. I 2010 solgte de den finansielle kraftbørsen til Nasdaq. I 2021 ble det omsatt nesten 1000TWh. Omsetningen i Nordpool var 482 milliared, og av hver eneste krone får Nasdaq en provisjon. Det skulle vært den norske statens inntekt! mener Tamburstuen.

Katastrofen ble ifølge ham fullendt ved at Statnett solgte 60 prosent av den fysiske kraftbørsen til Euronext i Nederland.

– Det er ikke overraskende at Erna Solberg, Tina Bru, Ola Elvestuen og Ole Erik Almlid sier at markedet skal sette strømprisene. Det som er overraskende, er at også Jonas Gahr Støre, Terje Assland og Espen Barth Eide sier at markedet skal rå, sa Hogne Hongset fra talerstolen.

– Strømstøtten er en vits

Hogne Hongset viste statistikk og prognoser han mener påviser at Norge slett ikke har, eller vil få, et kraftunderskudd. Det vi står overfor, er en kraftpriskrise.

Blant tilhørerne som tok ordet, var Torhild K. R. Løkken fra Eina. Hun er tillitsvalgt i den tyskeide bildelsprodusenten Benteler Raufoss og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet.

– For to og et halvt år sida sloss jeg mot Erna Solberg for at vi som var på permittering, skulle ha noe å leve av. I dag slåss jeg mot egen regjering. Hos oss er det ikke mulig å få ned strømregningen ved å isolere veggene. Jeg støper oppheng til Audi. En tysk eier vil neppe fortsette å drive her hvis det ikke skjer noe med strømprisene, sa hun.

I Tyskland innfører myndighetene nå en makspris på 70 øre per kWh, ifølge lederen av Raufoss Industripark, Øivind Hansebråten.

– Den elleville økningen i prisene er en stor bekymring for oss. Strømmen alene er nok til å endre spillet. Strømstøtten for industrien er en vits. Benteler har en økning på 50 millioner i strømkostnader i året. Da hjelper ikke maksbeløpet for støtte til industrien på 3,5 millioner, noe særlig. Men det blir i hvert fall flere konsulenter til å skrive søknader og flere offentlige saksbehandlere til å avgjøre dem, bemerket han.

Urolig for framtida: Torhild K. R. Løkken, som er tillitsvalgt for den tyske bildelsprodusenten Benteler på Raufoss.

Oslos grafiske fagforening 150 år

En av Industriaksjonens medlemsorganisasjoner, Oslo grafiske fagforening, er 150 år.

Både når det gjelder kampen for tariffavtaler og velferdsordninger var de grafiske arbeiderne i hovedstaden pionerer i norsk arbeiderbevegelse.

Oslo grafiske fagforening ble stiftet i 1872 og er dermed landets eldste eksisterende fagforening. Foreningen har overlevd i 150 år, blant annet fordi den har evnet å kombinere organisasjonsarbeidet, solidaritet og kampvilje, faglighet, fleksibilitet og framsynhet.

Som seg hør og bør når en forening fyller år, er det skrevet en jubileumsbok. Boka «De vanskelige årene – Oslo grafiske fagforening 1997-2022» er skrevet av Paul Bjerke,  forsker i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte. Den plukker opp tråden fra den forrige jubileumsboka «Fra bly til bytes» av Tor Are Johansen (1997). Bjerkes nye bok beskriver i hovedsak de siste 25 årenes utvikling og handler om vanskelige år preget av dramatiske endringer i grafisk bransje. Men den handler også om framgang på viktige, nye områder som pakkerier og byråer.

Boka ble lansert på Oslo grafiske fagforenings halvårsmøte 27. oktober på Kulturhuset i Oslo.

Vi gratulerer!

Les mer hos Fri Fagbevegelse: Oslo Grafiske Fagforening fyller 150 år

Hva skal være målet med energipolitikken?

Ingen land i verden har forvaltet naturresursene sine på en bedre måte enn Norge. Fossefall, vannmagasiner og kraftverk rundt om i hele landet ble bygget gjennom slit og klassekamp. Det var tre klare hensikter med kraftutbyggingen; Industribygging, velstand og politisk kontroll. Fattiglandet Norge forstod tidlig at vannkrafta måtte underlegges Stortingets kontroll og måtte utnyttes til det beste for folket.

Det politiske rammeverket ble etablert på starten av 1900 tallet gjennom konsesjonslovene og hjemfallsretten. Etter krigen skulle landet bygges og fossefallene temmes. Det var da en krystallklar og felles forståelse av hva som måtte gjøres. Krafta skulle brukes til å bygge industri og velstand, i bygd og by. Arbeiderpartiet var arkitekten bak denne politikken. Det gav oss det moderne velferdssamfunnet, allerede før funnet av olje på Ekofisk i 1969. Erfaringene fra vannkrafta gjorde oss i stand til å etablere Statoil og de 10 olje-budene. Den kloke forvaltningen av vann, olje og gass skyldes politiske vedtak i Stortinget, der politisk styring og kontroll var suksessformelen.

På 80-90-tallet gjør markedsliberalismen sitt inntog i annerledeslandet langt nord i Europa. Norge ble det første landet som liberaliserte sin kraftproduksjon og laget et strømmarked. Strøm som frem til da hadde vært en del av vår infrastruktur, var nå blitt en vare. Kraftbransjen, inkludert Statskraftverkene, hadde fått en ny politisk ordre som var: selg strøm, til høyest mulig pris! Markedet ble en erstatning for den politiske kontrollen.

I dag er det helt og holdent markedet som setter prisen. Kraftbransjen selger strømmen til den som vil gi høyest pris, og det er prisen på kull- og gasskraft i Europa som setter prisen på strøm også i Norge. Kablene til kontinentet og England kobler oss til strømmarkeder med skyhøye priser, og gjør at prisen smitter over til norske forbrukere og industri. Konsekvensene av dette er alvorlige. Hvorfor skal hjørnesteinsbedrifter som våre smelteverk og kraftforedlene industri fortsette å investere i Norge, dersom strømprisen er lik som på kontinentet? Europa er det viktigste markedet for denne industrien, men konkurrentene ligger ikke der. De ligger i land med regulerte strømpriser i Asia og Midtøsten. Faren for industridød og utflagging er reell, og det samme gjelder etableringer og planer om ny industri.

Det hjelper ikke med støtte til strømregninga hjemme, hvis du ikke har en jobb og gå til.

Kraftbransjen tjener seg rike på at folk og næringsliv må bla opp flere kroner per kilowattime. Nedbetalte og offentlig eide kraftverk produserer strøm til mellom 10-15øre kilowattimen, så her snakker vi om en ekstrem superprofitt. Men er dette egentlig målet? Vi lar ikke legemiddelindustrien styre helsepolitikken, eller våpenindustrien styre forsvarspolitikken. Hvorfor skal vi la energibransjen styre energipolitikken? LO og NHO er klare på at strøm er en strategisk ressurs som må forvaltes, strategisk. Nå trenger vi også at politikerne følger opp.

Regjeringen er i ferd med å nedsette en energikommisjon, og det er bra, men det kan ikke ta måneder og år å konkludere. Det står klart at vi trenger et oppgjør med tankegangen om et fritt og uregulert marked. Vi må ta tilbake den politiske kontrollen og igjen begynne å betrakte elektrisk kraft som et fellesgode og en fundamental del av vår infrastruktur. Vi skal fortsatt eksportere av overskuddet, men det kan ikke være sånn at energiknapphet og høye priser på kontinentet og i England skal sette prisen her hjemme.

Nå er det nok en gang opp til Arbeiderpartiet å sikre politisk flertall for å ta grep i Stortinget.

Regjeringsplattformen er god, men nå må den omsettes til konkret politikk. Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Vi kan hente mye god lærdom og erfaring fra de som la grunnlaget for dagens industri- og energipolitikk. Billig strøm skal fortsatt være et av våre viktigste konkurransefortrinn, men da må vi ta tilbake politisk kontroll over vår evigvarende naturressurs!

Remy Penev, Leder Industriaksjonen, tillitsvalgt Industri Energi

Jan Haugen, Leder av Elektrokjemisk Samarbeidskomite, Industri Energi

Kraftmarkering og overlevering av krav 20. Januar

Torsdag 20. Januar arrangerte Industriaksjonen en markering foran stortinget. Vi fikk også overlevert våre politiske krav til olje- og energiministeren. Hele 53 fagforeningsfaner var tilstede sammen med en rekke folk og organisasjoner som stilte seg bak vårt krav om: Politisk kontroll over krafta.

Innslaget fra NRK dagsrevyen kan du se under, sammen med hele markeringen foran stortinget.

Fra FriFagbevegelse: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været.

Fra Klassekampen: – En allianse av arbeidere og bønder samlet seg med krav om at regjeringen tar politisk kontroll over strømprisene.

Industrien skriker etter hjelp med strømregninger: – Nå haster det, sier Stein Lier-Hansen.

Stopp Orkla og Stein Erik Hagen sin utflagging av Norgesplaster!

I april 2020 kjøpte Stein Erik Hagen sitt selskap Orkla opp Norgesplaster. Nå frykter lokale tillitsvalgte og ansatte at industribedriften skal slaktes og flagges ut til Spania. Bakgrunnen for at Norgesplaster skal flyttes fra Vennesla til Barcelona? Økt profitt!

Bedriften representerer et godt kjent varemerke og 50 lokale arbeidsplasser hvor virksomheten har gått med overskudd siden 1938. Orkla selskapet besluttet i 2016 å legge ned og flagge ut Ello fabrikken i Kristiansund. Nå risikerer de ansatte i Vennesla samme skjebne.

Industriaksjonen vil uttrykke sin klare støtte til Industri Energi sine medlemmer og tillitsvalgte i Vennesla. Nok en gang ser vi at Orkla ønsker å rasere en solid og viktig lokal industriarbeidsplass i jakten på økt profitt. Etter mange år med kutt i formue skatt ser vi nå konsekvensene. Solide selskaper flagges ut, og ansatte mister jobben. Fellesskapet og arbeidsfolk må ta kostnaden av økt profitt for eierne.

Industriaksjonen oppfordrer styret i Norgesplaster til å stoppe sine planer om utflagging. Vi oppfordrer også alle våre tilsluttede fagforeninger om å støtte opp om de tillitsvalgte i Industri Energi som nå tar kampen mot utflagging. Samhold gir styrke!

Remy Penev.

Leder, Industriaksjonen

Strømprisen når nye høyder. – Dobbel rekord mandag 20.12

Mandag blir det satt rekord på både timeprisen og dagsprisen på strøm i Sør-Norge. Konsekvensene kan bli omfattende for industrien på lengre sikt.

Naturresursene og billig kraft er vårt viktigste konkurransefortrinn. Nå ser vi at vannkrafta er blitt ett spekulasjonsobjekt på børsen. Hvem er det som taper på dette? Det er industrien, velferdsstaten, vanlige folk, landbruket, bedriftene, osv.

Vannkrafta skal ikke eksporteres rett ut som en råvare til høyeste pris. Krafta skal videreforedles til metaller og industriprodukter, så skal den eksporteres! Dette krever politisk styring fremfor full markedsliberalisme som idag. Dette må regjeringa nå ta et oppgjør med.

Hvor ofte skal stortinget diskutere og vedta krisestøtte til folk og næringsliv? Hver gang det blir kaldt? Hvem er det som tjener på dette politiske spillet? Det er ikke industrien og forbrukerne. Vi krever politisk handling nå.

Sett av datoene 20.01 og 15.02!

Støtteerklæring til de tillitsvalgte ved Kaefer Energy

Foto: Håvard Sæbø

Industriaksjonen vil gi sin fulle støtte til de tillitsvalgte og klubben ved Kaefer Energy som nå opplever å bli angrepet av sin arbeidsgiver.

Styremedlem i Industriaksjonen og klubbsekretær i Kaefer Energy klubben, Atle Forfang Rostad har fått en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver. Klubben skriver at bedriftsledelsen konstruerer en disiplinærsak mot en av deres mest aktive tillitsvalgte i bedriften. Dette er fagforeningsknusing, og må bekjempes.

De tillitsvalgte i Kaefer klubben står fremst i rekken, i en kamp for alle oss som kjemper for det organiserte arbeidslivet. Vi vet at styrken ligger i samholdet, og at en kamp mot en, er en kamp mot alle. Dette er en felles kamp for et trygt og organisert arbeidsliv, med faste ansettelser, og ordna forhold.

Våre industriarbeidsplasser skal kjennetegnes ved høy organisasjonsgrad, aktive tillitsvalgte og et godt partssamarbeid. Dette står Kaefer Energy imot, og det kan vi aldri akseptere! Industriaksjonen gir sin fulle støtte til de tillitsvalgte i Kaefer klubben!

Faglig oppropSigner her.

Remy Penev

Leder, Industriaksjonen

Strømprisalliansen – ta tilbake politisk kontroll!

Les om oppropet i Klassekampen

Strømprisene har eksplodert i Norge de siste månedene. Dette har presset myndighetene til å øke bostøtten til de fattigste og redusere el-avgiften inntil videre. Dette er nødvendig, men løser ikke problemene.

Norsk kraft har blitt en vare som kjøpes og selges på et nordisk og etter hvert europeisk marked. Selskapene som produserer strøm tjener store penger der vi forbrukere, kraftintensiv industri og kommuner må betale. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som trengs for forsyningssikkerheten. Følgene er import av dramatisk høye strømpriser og eksport av hele Norges normale kraftoverskudd. Sammen med tørkesommeren 2021 og et stort kraftbehov fra utlandet, har dette brakt nivået i vannmagasinene våre langt under normalen.

Statnetts utbygging av nettkapasitet mellom nord og sør vil øke strømprisene i nord. Samtidig er det viktig å bygge ut nettkapasitet som styrker eksisterende arbeidsplasser og legger til rett for nye industrietableringer. Strøm er en fellesressurs som skal brukes for å skape arbeidsplasser og sikre levende lokalsamfunn. Norge risikerer nå at den kraftintensive prosessindustrien flagges ut til land som bruker fossile energikilder i industrien. Elektrifisering av norsk sokkel fra land vil øke vårt kraftbehov ytterligere. Høye strømpriser åpner også for videre utbygging av naturødeleggende vindkraft på land.

EUs energimarkedspakker bygger opp et konkurransemarked med strøm på kraftbørs og uforutsigbare priser. EUs energibyrå Acer har som hovedoppgave å sørge for overføringskapasitet og retningslinjer som gir tilnærmet lik strømpris i EU og i Norge. Vi krever at det er Norge som skal bestemmer over energipolitikken vår – ikke EU.

Industriaksjonen vil sammen med LO i Bergen og Omland ta initiativet til en brei allianse som krever store kutt i strømprisene. Det forutsetter politisk kontroll over kraftbransjen. Vannkrafta er arvesølvet som skal tjene folk flest og fortsette å være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv. På kort sikt støtter vi tiltak som fjerning av el-avgift og fritak for merverdiavgift på strøm. Dette er ikke nok.

For å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:

  • Sikre bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin – Stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad.
  • Ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
  • Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk samt toprissystem for husholdninger.

Vi som initiativtakere til strømprisalliansen søker om støtte til aksjonen fra alle:

– fagforeninger, organisasjoner, partilag, bedrifter og privatpersoner – som vil at strømproduksjonen skal styres etter nasjonalt fastsatte politiske mål, og sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv, og sikre velferd for folk flest.

Styremedlem Boye Ullmann deltok i NRK debatten 30.11

Støtteerklæringer sendes til: post@industriaksjonen.no

Demningen og bristepunktet

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Av: Idar Helle, historiker og utreder i De Facto

idar.helleATgmail.com

Teksten er publisert som kronikk i Klassekampen 19.12.2020

Langt inne mot nordøst i Ryfylkeheiene, 1055 meter over havet, ligger Storvassdammen. Den er en steinfyllingsdam som er med på å demme opp det veldige Blåsjø-magasinet mellom Rogaland og Agder. På det høyeste er demningen 90 meter høy, damkronen på toppen 1400 meter lang. Med et volum på 9,7 millioner kubikkmeter steinmasse og betong er den landets største.

Hjemfylket mitt Rogaland var det landskapsområdet som fikk de største naturinngrepene knyttet til vannkraftutbyggingen i Norge. Fra jeg var liten husker jeg familiefortellingene og fotoene i svarthvitt fra turistforeningshyttene som forsvant, om mytiske Undeknut og Lysebu som fant sitt atlantis under mektige Blåsjø. Alt dette var en del av Ulla-Førreverkene, det største kraftanlegget i Nord-Europa, bygget ut i 14 lange år og med opptil 1500 anleggsarbeidere i sving mellom 1974 og 1988.

Den norske vannkraftutbyggingen var bærebjelken i den sosialdemokratiske etterkrigsstatens store løfte om strøm og varme i husene, om industrireising som skulle gi velstand og offentlig velferd. Prisen å betale var de mange naturinngrepene og de lange anleggsperiodene som kostet mye, noen ganger altfor mye. Utbyggingen av Tokke-anlegget i Vest-Telemark kostet 23 anleggsarbeidere livet i årene 1956-72. «De omkom under ras, de ble drept i sprengningsulykker, de druknet, eller ble klemt til døde under borebukker og tunge anleggsmaskiner», skrev forbundsbladet Arbeidsmanden. Minnesteinen over de 23 ble etter lang tids vente reist i Dalen våren 1978.

Det var et kollektivt mål og en underliggende samfunnskontrakt om betydelige ofre til fellesskapets beste som lå til grunn for kraftutbyggingen. El-krafta var ingen vare det skulle tjenes mest mulig penger på. For denne viktigste av alle innsatsfaktorer gjaldt det tvert imot å holde kostnadene lavest mulig. Slik er det fortsatt for smelteverkene og metallindustrien som bruker nær en tredel av all norskprodusert kraft. Erfaringene med utbygging, forsakelser og muligheter som satsingen på vannkraft har brakt med seg, til industrien og hos folk flest en generasjon og to tilbake, har skapt en sterk felles forestilling om at ‘krafta er vår’.

Kontrasten mellom dette historiske tilbakeblikket, og formål og virkemidler som ligger til grunn for oppbyggingen av EUs energiunion, er enorm. Hovedmålet med energiunionen, som Norge tilsluttes gjennom EØS, er at strømmen skal flyte fritt i et samlet europeisk hovednett. EU-kommisjonen og energibyrået Acer sørger for dette ved å legge til rette for nye strømkabler og mellomlandsforbindelser. EU utvikler også et kraftfullt regelverk for å sikre at strømmen fordeles ut fra reine markedsbetingelser. Å se bort fra reindyrkede markedshensyn, for eksempel ved å åpne for lokal elektrisk kraft levert med lav produksjonspris til den kraftintensive industrien, bryter fundamentalt med hva EUs energiunion og frie flyt står for. I stedet skal en tilpasse seg en energiunion som for Norges del med nødvendighet vil innebære at overskuddet av elektrisk kraft i strømnettet gradvis forsvinner ut av landet. På veien ut blir til vannkraften omgjort fra innsatsfaktor til superprofitt for norske og utenlandske energileverandører.

EUs energiunion er resultatet av uhyre nitidig unionslovgivning over mange år. Etter å ha ligget klar fra Brussels side i årevis, kom energipakke 3 kom opp til behandling i Stortinget våren 2018. Den inneholdt den eksplosive Acer-forordningen, der embetsverket i EUs energibyrå i Ljubljana (Slovenia) fikk tildelt en viss overnasjonal makt over strømkabler, mellomlandsforbindelser og flaskehalsinntekter i det norske kraftmarkedet. Reaksjonene da dette begynte å bli kjent var usedvanlig sterke, og utløste alvorlig husbråk innad i Arbeiderpartiet. Ledelsen og stortingsgruppa endte med å støtte opprettingen av Acer og energipakken. To og et halvt år etter dette har partiet ennå ikke kommet seg opp på hesten og oppover på meningsmålingene.

I løpet av de neste årene kommer EUs siste energipakke, den fjerde i rekken, til Norge og Stortinget som del av EØS-avtalen. Denne pakken er enda mer omfattende enn den forrige. Pakke 4 inneholder i alt fire forordninger og fire direktiver som enten er nye eller reviderte versjoner av de som allerede eksisterer. Blant disse er en revidert og utvidet Acer-forordning. Her skal Acer få økt myndighet til å fastsette retningslinjer for hvordan kapasiteten i kraftkablene skal fordeles, hvordan inntektene skal brukes, og til å treffe avgjørelser i saker hvor medlemsstatene i EU og EØS ikke er enige.

På sett og vis er EUs energiunion en imponerende politisk-juridisk konstruksjon. Dette er føderal maktutfoldelse og imperiebygging på avansert nivå, og antakelig noe av det mer storslåtte i unionsarkitekturen siden Jean Monnet og kull- og stålunionen. Men fra et norsk samfunnsperspektiv er det vanskelig å finne et unionsprosjekt som står fjernere både når det gjelder mål og metode. Energiunionens mål om maksimal markedsinnretning bryter med at elektrisk kraft bør være en samfunnsmessig innsatsfaktor her i landet. Demokratiet som beslutningsmetode skyves til side ved at embetsverk i EU-kommisjonen, Acer og den norske reguleringsmyndigheten RME får makt over politiske beslutninger til Stortinget og folkevalgte organer. Norges suverenitet over et helt avgjørende politikkområde for å utvikle fornybar energi, industri og samfunn er i ferd med å bli satt på spill.  

Før eller siden kommer det til å bli et avgjørende oppgjør om dette sakskomplekset, mest sannsynlig i det nye Stortinget som skal velges neste høst. Enten fortsetter ferden mot full oppgivelse av nasjonal styring og kontroll på et så sentralt område som vannkraften og energipolitikken. Eller så sier Stortinget nok er nok og tar tilbake suvereniteten som er oppgitt til Acer og energiunionen gjennom EØS-avtalen. Det er like før solsnu nå, også langt der inne på høyfjellet over Storvassdammen.

Nei til konsesjon

Industriaksjonen registrerer at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke gir noen konkret tilrådning om hvorvidt kabelprosjektet NorthConnect bør få konsesjon eller ikke. NVEs vurdering til Olje- og energidepartementet er imidlertid at prosjektet er «samfunnsøkonomisk lønnsomt», selv om det vil bidra til å drive strømprisene videre opp i Norge. Ifølge NVE vil prisstigningen bli 1-3 øre/kwh.

Den typen beregninger NVE legger til grunn, tar ikke inn hva økende energipriser på sikt kan gi av negative konsekvensene i prosessindustrien. Industriens energikontrakter inngår med utgangspunkt i det prisnivået som er når kontraktene inngås. Når vi nå ser en politikk der kraftbransjen får gjennomslag for stadig flere utenlandskabler, må vi også ta inn de konsekvensene dette over tid kan får for sysselsettingen i en industri som konkurrere i et internasjonalt marked. En prisstigning på 3 øre vil kunne bli dramatisk negativ for flere bedrifter i prosessindustrien. Med dette som bakgrunn vil Industriaksjonen klart anbefale Regjeringen og OED å ikke gi NorthConnect konsesjon.

Ståle Knoff Johansen, leder i Industriaksjonen og klubbleder Kværner Verdal
Remy Penev, styremedlem Industriaksjonen og industriarbeider Sauda smelteverk

Industriaksjonen støtter «Motvind Norge»

Strømprisene i EU vil etter alle analyser stige i årene som kommer, i takt med at CO2-kvoteprisene må øke videre for å tvinge ned bruken av fossil kraft. Denne prisstigningen importerer vi gjennom stadig nye utenlandskabler. Det er i dag uklart hvordan (den delvise) CO2-kompensasjonen for industrien vil bli videreført, og situasjonen kan bli dramatisk for store deler av den norske prosessindustrien. 

Samtidig åpner stigende priser for nye vindkraftverk i norsk urørt natur. Industriaksjonen er i utgangspunktet glad for økt energiproduksjon, men dette må ikke skje med uforsvarlige skader i det vi har igjen av urørt natur. Norske industriarbeidsplasser må ikke bli avhengig av at verdifull natur ødelegges. Spesielt ikke når det finnes langt bedre alternativer for å få fram nødvendig fornybar energi for å fullelektrifisere Norge. For Industriaksjonen er det nokså uforståelig at Norsk Industri går sammen med ZERO i å foreslå at det åpnes for nye vindkraftverk på land i Norge.

Alle har de siste månedene registrert det folkelige opprøret mot mer vindkraft. 1. oktober ble det lever mer enn 5000 høringsuttalelser om «Nasjonal ramme for vindkraft». 

Industriaksjonen har med glede registrert etableringen av organisasjonen «Motvind Norge». Den har som mål å få fram relevant informasjon, og å stimulere «motvind-arbeidet» landet rundt.

Industriaksjonen støtter det arbeidet «Motvind Norge» skal drive fullt ut! Organisasjonen skal bare ha personlige medlemmer, og Industriaksjonen vil anbefale alle fagorganiserte i landet å melde seg inn! Organisasjonen er partipolitisk nøytral, og medlemskapet koster 100 pr år, noe som ligger på nivå med en utepils! 

Er du både fagorganisert og glad i norsk natur,- meld deg inn i «Motvind Norge»!
http://motvind.org

Kontaktperson: Ståle Johansen, leder av Industriaksjonen, telefon 464 01 064

Forbundsstyret i El og IT vil ikke være med

Forbundsstyret i EL og IT-forbundet stemte forrige uke nei til å tilslutte seg Industriaksjonen. Flertallet i forbundsstyret hevder at det politiske grunnlaget for Industriaksjonen på vesentlige punkter skiller seg fra forbundets vedtatte industripolitikk, særlig i spørsmålet om klima og miljø. Dette er grunnlaget for vedtaket om ikke å tilslutte seg aksjonen. 

Industriaksjonen er etablert av om lag 50 fagforeninger, klubber og avdelinger fra forskjellige forbund, både i og utenfor LO. Industriaksjonen har aldri hatt som mål å være et speilbilde av forbundenes industripolitikk. Det har aldri vært meningen at industriaksjonen skal overta forbundenes rolle i debatten. Industriaksjonen skal være en egen stemme, et supplement i det offentlige ordskiftet om industriens betydning for en samfunnsutvikling, der ny industri bygges på skuldrene av det bestående.

Forbundsstyret i EL og IT gjør også et poeng ut av at forbund ikke er Industriaksjonens målgruppe. Det er noe som kan avkreftes. Industriaksjonen har ikke satt noen begrensninger når det gjelder hvilket nivå innen fagbevegelsen som kan støtte eller tilslutte seg aksjonen.

Det er litt leit å se denne motviljen blant sentrale tillitsvalgte, der det brukes mye energi på å unngå tilslutning til initiativer etablert og drevet av tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. Er det slik vi bygger industrien for fremtiden? Er det slik vi sikrer ønsket samfunnsutvikling? Er det slik vi bygger et kraftfullt fellesskap mot krefter som ønsker et helt annet samfunn enn oss?

Ståle K. Johansen, leder Industriaksjonen