Regjeringens kraftpolitikk får Raufoss-industrien til å ryste

Alternativ Energikommisjon med folkemøte på Raufoss.

Alternativ Energikommisjon med folkemøte på Raufoss:

– Fortsetter det sånn med kraftprisene, vil det gå styggdårlig for industrien på Raufoss, sa administrerende direktør Skjalg S. Stavheim i eksportbedriften Hexagon Ragasco, da han fikk besøk av Alternativ Energikommisjon.

Thomas Vermes (tekst og foto)

– Ikke skyld på krigen, sier en urolig Hexagon Ragasco-sjef Skjalg S. Stavheim (til venstre) til Trygve Tamburstuen, Boye Ullmann, Gerd Liv Valla og Hogne Hongset fra Alternativ Energikommisjon. Bak: Tillitsvalgte Emil Nordsetmoen og Bjørn Sigurd Svingen.

RAUFOSS: Kraftpriskrisen regjeringen ikke griper inn mot, truer nå med å undergrave det avanserte industrimiljøet på Raufoss. Det fikk representantene Gerd Liv Valla, Hogne Hongset, Trygve Tamburstuen og Boye Ullmann fra Alternativ Energikommisjon klar beskjed om, da de 29. november stilte på et folkemøte i «Innlandets industrihovedstad».

Der har en av landets viktigste industriparker i alt 2554 ansatte og en omsetning på 12 milliarder kroner – hvorav 90-95 prosent fra eksport. Hvert år ruller 35.000 vogntog ut og inn på Riksvei 4 til og fra verdensmarkedene. Det kan fort bli færre framover, idet norsk energi- og industripolitikk sørger for å overføre store summer fra næringslivet for øvrig, til kraftselskapene.

– Lenge før Putin gikk til krig, gikk alarmen over strømpriser hos oss. Vi begynte å bråke i november i fjor. Siden 2000 har vi bygd opp en høyeffektiv produksjon av gassbeholdere av kompositt. 95 prosent av produksjonen eksporterer vi til 100 land, fikk kommisjonsmedlemmene vite av direktør Skjalg S. Stavheim, da de før folkemøtet besøkte en av industribedriftene på Raufoss, Hexagon Ragasco.

Direktør Skjalg S. Stavheim (til venstre), Trygve Tamburstuen og Gerd Liv Valla, her i produksjonslokalene til Hexagon Ragasco på Raufoss, er enige om at den politiske passiviteten overfor strømpriskrisen, må ta slutt.

– Støre og Vestre i en annen verden

Selskapet har investert 550 millioner og sjudoblet produktiviteten. Men nå står selskapet på grunn av mangedoblet strømpris i fare for å tape mot konkurrenter i India, Kina og Portugal. I 2020 betalte de 3,9 millioner kroner for strømmen. Bare for september i år lød regningen på 3,8 millioner!

– Vi hadde et overskudd på 50-60 millioner. Nå taper vi 30 millioner på strømprishoppet. I tillegg kommer regjeringen med økt arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2023. Vi har prata med næringsminster Jan Christian Vestre. Jonas Gahr Støre har vært her. Men Arbeiderpartiet har ikke lenger forståelse for industri. Narrativet de prater om, er av en helt annen verden, sa Stavheim til de besøkende i kontrollrommet med utsikt til de aldri hvilende robotene i produksjonslokalet.

– Ser du for deg en fastprisavtale? ville Gerd Liv Valla vite, om løsningen regjeringen forespeiler næringslivet.

– Nei. Støre spurte hva vi synes om fastprisavtaler på 70, 80 eller 90 øre. Men det er ingen som har noen som helst tro på fastprisavtaler på det nivået. «Ikke skyld på oss for krigen!», sa Jonas da vi ba ham løse dette. Og Vestre satser bare på Adam Smiths usynlige hånd, og ikke politikk. Vi skryter av trepartssamarbeidet. Men nå spør vi oss selv om vi kan stole på dem. Tilliten er i spill.

– Det er en markedsliberalisme som har sivet inn i Ap, bemerker Trygve Tamburstuen, som i sin tid var delaktig i å bygge opp den norske oljepolitikken og var den første statssekretæren i Olje- og energidepartementet.

– Også 90 øre er minst en tredobling av strømprisen. Og du vil ikke få det engang, påpeker kraftmarkeds-eksperten Hogne Hongset.

Stavheim kan for øvrig betro tilhørerne at han i nødens stund har inngått en fastprisavtale på hele 360 øre, som skal trappes ned i kommende år, men ikke er i nærheten av 70-90 øre.

– Vi sier at det er mulig å gjøre noe politisk med strømprisene. I Norge må vi kunne ha en strømpris i leiet 30-50 øre, sa Gerd Liv Valla til folkemøtet.

Krever EØS-avklaring

At regjeringen ikke griper inn, har ifølge Gerd Liv Valla med EØS-avtalen å gjøre. Alternativ Energikommisjon går inn for å omdefinere strøm fra en vanlig vare på markedet, til en offentlig infrastruktur, å vurdere muligheten for å styre krafteksporten gjennom utenlandskablene og å utrede hvordan kraftoverskudd kan eksporteres uten at europeisk høy pris smitter over til Norge, slik det gjør nå.

– Vi må finne ut av om de nødvendige grepene er mulig innenfor EØS, eller ikke. Hvis ikke, må også jeg som EØS-tilhenger revurdere mitt standpunkt, sa den forhenværende justisministeren og LO-lederen Valla.

På folkemøtet samme kveld la de fire fram sin rapport om hvordan Norge så raskt som mulig kan stanse importen av skyhøye strømpriser fra kontinentet og Storbritannia, og med det ta tilbake den historiske konkurransefordelen det har vært å ha lave strømpriser. 

– Klyngeledelsen for industrien rundt Mjøsa her har gått ut med krav om 70 øre som makspris som strakstiltak. Vel og merke som et strakstiltak. Det er ingen varig løsning, innledet Bjørn Sigurd Svingen. Han er leder i Fellesforbundets avdeling 23, Raufoss Jern og Metall, som sammen med Industriaksjonen og Alternativ Energikommisjon sto bak møtet.

Statnetts ville eventyr

– Vi hadde ikke klart å utvikle den gode oljepolitikken hvis vi hadde vært så tafatte som dagens politikere, sa den forhenværende Ap-statssekretæren Trygve Tamburstuen til forsamlingen.

Han understreket at den norske vannkrafta, med de verdifulle reguleringsmagasinene, er bygget opp av veldig bevisst politisk arbeid og tunge investeringer gjennom 100 år. Nå mener han de regjerende politikerne er i ferd med å skusle bort fordelen med dette.

– Før liberaliseringen i 1990 hadde vi samkjøringen som sørget for å dekke behovene for kraft. Nå har vi fått en totalt kommersialisert børs. Som politikerne har vært bevisstløse for.

Også i det nye systemet skulle staten ved Statnett ha enerett til å omsette norsk vannkraft.

– Så startet Statnett et vilt eventyr som har ført oss dit vi har i dag. Det første var å inngå samarbeidsavtale med de andre nordiske og baltiske selskapene.  Fornuftig det. Så begynte de å omsette norsk strøm i euro og ikke i kroner. Så lagde de to børser, en kraftbørs der norsk vannkraft blir omsatt i 20 land. Tilslaget får den som får den dyrest kWh produsert på kull, gass, atomkraft. Dermed importerer vi en kraftpris fra dem som klarer å produsere den dyreste, og ofte den mest forurensende strømmen. Og en finansiell kraftbørs.

– Statnett fortsatte å liberalisere. I 2010 solgte de den finansielle kraftbørsen til Nasdaq. I 2021 ble det omsatt nesten 1000TWh. Omsetningen i Nordpool var 482 milliared, og av hver eneste krone får Nasdaq en provisjon. Det skulle vært den norske statens inntekt! mener Tamburstuen.

Katastrofen ble ifølge ham fullendt ved at Statnett solgte 60 prosent av den fysiske kraftbørsen til Euronext i Nederland.

– Det er ikke overraskende at Erna Solberg, Tina Bru, Ola Elvestuen og Ole Erik Almlid sier at markedet skal sette strømprisene. Det som er overraskende, er at også Jonas Gahr Støre, Terje Assland og Espen Barth Eide sier at markedet skal rå, sa Hogne Hongset fra talerstolen.

– Strømstøtten er en vits

Hogne Hongset viste statistikk og prognoser han mener påviser at Norge slett ikke har, eller vil få, et kraftunderskudd. Det vi står overfor, er en kraftpriskrise.

Blant tilhørerne som tok ordet, var Torhild K. R. Løkken fra Eina. Hun er tillitsvalgt i den tyskeide bildelsprodusenten Benteler Raufoss og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet.

– For to og et halvt år sida sloss jeg mot Erna Solberg for at vi som var på permittering, skulle ha noe å leve av. I dag slåss jeg mot egen regjering. Hos oss er det ikke mulig å få ned strømregningen ved å isolere veggene. Jeg støper oppheng til Audi. En tysk eier vil neppe fortsette å drive her hvis det ikke skjer noe med strømprisene, sa hun.

I Tyskland innfører myndighetene nå en makspris på 70 øre per kWh, ifølge lederen av Raufoss Industripark, Øivind Hansebråten.

– Den elleville økningen i prisene er en stor bekymring for oss. Strømmen alene er nok til å endre spillet. Strømstøtten for industrien er en vits. Benteler har en økning på 50 millioner i strømkostnader i året. Da hjelper ikke maksbeløpet for støtte til industrien på 3,5 millioner, noe særlig. Men det blir i hvert fall flere konsulenter til å skrive søknader og flere offentlige saksbehandlere til å avgjøre dem, bemerket han.

Urolig for framtida: Torhild K. R. Løkken, som er tillitsvalgt for den tyske bildelsprodusenten Benteler på Raufoss.

Demningen og bristepunktet

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Av: Idar Helle, historiker og utreder i De Facto

idar.helleATgmail.com

Teksten er publisert som kronikk i Klassekampen 19.12.2020

Langt inne mot nordøst i Ryfylkeheiene, 1055 meter over havet, ligger Storvassdammen. Den er en steinfyllingsdam som er med på å demme opp det veldige Blåsjø-magasinet mellom Rogaland og Agder. På det høyeste er demningen 90 meter høy, damkronen på toppen 1400 meter lang. Med et volum på 9,7 millioner kubikkmeter steinmasse og betong er den landets største.

Hjemfylket mitt Rogaland var det landskapsområdet som fikk de største naturinngrepene knyttet til vannkraftutbyggingen i Norge. Fra jeg var liten husker jeg familiefortellingene og fotoene i svarthvitt fra turistforeningshyttene som forsvant, om mytiske Undeknut og Lysebu som fant sitt atlantis under mektige Blåsjø. Alt dette var en del av Ulla-Førreverkene, det største kraftanlegget i Nord-Europa, bygget ut i 14 lange år og med opptil 1500 anleggsarbeidere i sving mellom 1974 og 1988.

Den norske vannkraftutbyggingen var bærebjelken i den sosialdemokratiske etterkrigsstatens store løfte om strøm og varme i husene, om industrireising som skulle gi velstand og offentlig velferd. Prisen å betale var de mange naturinngrepene og de lange anleggsperiodene som kostet mye, noen ganger altfor mye. Utbyggingen av Tokke-anlegget i Vest-Telemark kostet 23 anleggsarbeidere livet i årene 1956-72. «De omkom under ras, de ble drept i sprengningsulykker, de druknet, eller ble klemt til døde under borebukker og tunge anleggsmaskiner», skrev forbundsbladet Arbeidsmanden. Minnesteinen over de 23 ble etter lang tids vente reist i Dalen våren 1978.

Det var et kollektivt mål og en underliggende samfunnskontrakt om betydelige ofre til fellesskapets beste som lå til grunn for kraftutbyggingen. El-krafta var ingen vare det skulle tjenes mest mulig penger på. For denne viktigste av alle innsatsfaktorer gjaldt det tvert imot å holde kostnadene lavest mulig. Slik er det fortsatt for smelteverkene og metallindustrien som bruker nær en tredel av all norskprodusert kraft. Erfaringene med utbygging, forsakelser og muligheter som satsingen på vannkraft har brakt med seg, til industrien og hos folk flest en generasjon og to tilbake, har skapt en sterk felles forestilling om at ‘krafta er vår’.

Kontrasten mellom dette historiske tilbakeblikket, og formål og virkemidler som ligger til grunn for oppbyggingen av EUs energiunion, er enorm. Hovedmålet med energiunionen, som Norge tilsluttes gjennom EØS, er at strømmen skal flyte fritt i et samlet europeisk hovednett. EU-kommisjonen og energibyrået Acer sørger for dette ved å legge til rette for nye strømkabler og mellomlandsforbindelser. EU utvikler også et kraftfullt regelverk for å sikre at strømmen fordeles ut fra reine markedsbetingelser. Å se bort fra reindyrkede markedshensyn, for eksempel ved å åpne for lokal elektrisk kraft levert med lav produksjonspris til den kraftintensive industrien, bryter fundamentalt med hva EUs energiunion og frie flyt står for. I stedet skal en tilpasse seg en energiunion som for Norges del med nødvendighet vil innebære at overskuddet av elektrisk kraft i strømnettet gradvis forsvinner ut av landet. På veien ut blir til vannkraften omgjort fra innsatsfaktor til superprofitt for norske og utenlandske energileverandører.

EUs energiunion er resultatet av uhyre nitidig unionslovgivning over mange år. Etter å ha ligget klar fra Brussels side i årevis, kom energipakke 3 kom opp til behandling i Stortinget våren 2018. Den inneholdt den eksplosive Acer-forordningen, der embetsverket i EUs energibyrå i Ljubljana (Slovenia) fikk tildelt en viss overnasjonal makt over strømkabler, mellomlandsforbindelser og flaskehalsinntekter i det norske kraftmarkedet. Reaksjonene da dette begynte å bli kjent var usedvanlig sterke, og utløste alvorlig husbråk innad i Arbeiderpartiet. Ledelsen og stortingsgruppa endte med å støtte opprettingen av Acer og energipakken. To og et halvt år etter dette har partiet ennå ikke kommet seg opp på hesten og oppover på meningsmålingene.

I løpet av de neste årene kommer EUs siste energipakke, den fjerde i rekken, til Norge og Stortinget som del av EØS-avtalen. Denne pakken er enda mer omfattende enn den forrige. Pakke 4 inneholder i alt fire forordninger og fire direktiver som enten er nye eller reviderte versjoner av de som allerede eksisterer. Blant disse er en revidert og utvidet Acer-forordning. Her skal Acer få økt myndighet til å fastsette retningslinjer for hvordan kapasiteten i kraftkablene skal fordeles, hvordan inntektene skal brukes, og til å treffe avgjørelser i saker hvor medlemsstatene i EU og EØS ikke er enige.

På sett og vis er EUs energiunion en imponerende politisk-juridisk konstruksjon. Dette er føderal maktutfoldelse og imperiebygging på avansert nivå, og antakelig noe av det mer storslåtte i unionsarkitekturen siden Jean Monnet og kull- og stålunionen. Men fra et norsk samfunnsperspektiv er det vanskelig å finne et unionsprosjekt som står fjernere både når det gjelder mål og metode. Energiunionens mål om maksimal markedsinnretning bryter med at elektrisk kraft bør være en samfunnsmessig innsatsfaktor her i landet. Demokratiet som beslutningsmetode skyves til side ved at embetsverk i EU-kommisjonen, Acer og den norske reguleringsmyndigheten RME får makt over politiske beslutninger til Stortinget og folkevalgte organer. Norges suverenitet over et helt avgjørende politikkområde for å utvikle fornybar energi, industri og samfunn er i ferd med å bli satt på spill.  

Før eller siden kommer det til å bli et avgjørende oppgjør om dette sakskomplekset, mest sannsynlig i det nye Stortinget som skal velges neste høst. Enten fortsetter ferden mot full oppgivelse av nasjonal styring og kontroll på et så sentralt område som vannkraften og energipolitikken. Eller så sier Stortinget nok er nok og tar tilbake suvereniteten som er oppgitt til Acer og energiunionen gjennom EØS-avtalen. Det er like før solsnu nå, også langt der inne på høyfjellet over Storvassdammen.

Nei til konsesjon

Industriaksjonen registrerer at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke gir noen konkret tilrådning om hvorvidt kabelprosjektet NorthConnect bør få konsesjon eller ikke. NVEs vurdering til Olje- og energidepartementet er imidlertid at prosjektet er «samfunnsøkonomisk lønnsomt», selv om det vil bidra til å drive strømprisene videre opp i Norge. Ifølge NVE vil prisstigningen bli 1-3 øre/kwh.

Den typen beregninger NVE legger til grunn, tar ikke inn hva økende energipriser på sikt kan gi av negative konsekvensene i prosessindustrien. Industriens energikontrakter inngår med utgangspunkt i det prisnivået som er når kontraktene inngås. Når vi nå ser en politikk der kraftbransjen får gjennomslag for stadig flere utenlandskabler, må vi også ta inn de konsekvensene dette over tid kan får for sysselsettingen i en industri som konkurrere i et internasjonalt marked. En prisstigning på 3 øre vil kunne bli dramatisk negativ for flere bedrifter i prosessindustrien. Med dette som bakgrunn vil Industriaksjonen klart anbefale Regjeringen og OED å ikke gi NorthConnect konsesjon.

Ståle Knoff Johansen, leder i Industriaksjonen og klubbleder Kværner Verdal
Remy Penev, styremedlem Industriaksjonen og industriarbeider Sauda smelteverk

Industriaksjonen støtter «Motvind Norge»

Strømprisene i EU vil etter alle analyser stige i årene som kommer, i takt med at CO2-kvoteprisene må øke videre for å tvinge ned bruken av fossil kraft. Denne prisstigningen importerer vi gjennom stadig nye utenlandskabler. Det er i dag uklart hvordan (den delvise) CO2-kompensasjonen for industrien vil bli videreført, og situasjonen kan bli dramatisk for store deler av den norske prosessindustrien. 

Samtidig åpner stigende priser for nye vindkraftverk i norsk urørt natur. Industriaksjonen er i utgangspunktet glad for økt energiproduksjon, men dette må ikke skje med uforsvarlige skader i det vi har igjen av urørt natur. Norske industriarbeidsplasser må ikke bli avhengig av at verdifull natur ødelegges. Spesielt ikke når det finnes langt bedre alternativer for å få fram nødvendig fornybar energi for å fullelektrifisere Norge. For Industriaksjonen er det nokså uforståelig at Norsk Industri går sammen med ZERO i å foreslå at det åpnes for nye vindkraftverk på land i Norge.

Alle har de siste månedene registrert det folkelige opprøret mot mer vindkraft. 1. oktober ble det lever mer enn 5000 høringsuttalelser om «Nasjonal ramme for vindkraft». 

Industriaksjonen har med glede registrert etableringen av organisasjonen «Motvind Norge». Den har som mål å få fram relevant informasjon, og å stimulere «motvind-arbeidet» landet rundt.

Industriaksjonen støtter det arbeidet «Motvind Norge» skal drive fullt ut! Organisasjonen skal bare ha personlige medlemmer, og Industriaksjonen vil anbefale alle fagorganiserte i landet å melde seg inn! Organisasjonen er partipolitisk nøytral, og medlemskapet koster 100 pr år, noe som ligger på nivå med en utepils! 

Er du både fagorganisert og glad i norsk natur,- meld deg inn i «Motvind Norge»!
http://motvind.org

Kontaktperson: Ståle Johansen, leder av Industriaksjonen, telefon 464 01 064

Forbundsstyret i El og IT vil ikke være med

Forbundsstyret i EL og IT-forbundet stemte forrige uke nei til å tilslutte seg Industriaksjonen. Flertallet i forbundsstyret hevder at det politiske grunnlaget for Industriaksjonen på vesentlige punkter skiller seg fra forbundets vedtatte industripolitikk, særlig i spørsmålet om klima og miljø. Dette er grunnlaget for vedtaket om ikke å tilslutte seg aksjonen. 

Industriaksjonen er etablert av om lag 50 fagforeninger, klubber og avdelinger fra forskjellige forbund, både i og utenfor LO. Industriaksjonen har aldri hatt som mål å være et speilbilde av forbundenes industripolitikk. Det har aldri vært meningen at industriaksjonen skal overta forbundenes rolle i debatten. Industriaksjonen skal være en egen stemme, et supplement i det offentlige ordskiftet om industriens betydning for en samfunnsutvikling, der ny industri bygges på skuldrene av det bestående.

Forbundsstyret i EL og IT gjør også et poeng ut av at forbund ikke er Industriaksjonens målgruppe. Det er noe som kan avkreftes. Industriaksjonen har ikke satt noen begrensninger når det gjelder hvilket nivå innen fagbevegelsen som kan støtte eller tilslutte seg aksjonen.

Det er litt leit å se denne motviljen blant sentrale tillitsvalgte, der det brukes mye energi på å unngå tilslutning til initiativer etablert og drevet av tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. Er det slik vi bygger industrien for fremtiden? Er det slik vi sikrer ønsket samfunnsutvikling? Er det slik vi bygger et kraftfullt fellesskap mot krefter som ønsker et helt annet samfunn enn oss?

Ståle K. Johansen, leder Industriaksjonen

Åpent brev til Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, om industripolitikk

«Våre medlemmer og tillitsvalgte har i frustrasjon meldt seg ut av partiet, og mange føler ikke lenger at Arbeiderpartiet er relevant for industriarbeidere», skriver tillitsvalgt i Fellesforbundet, Steffen Høiland.

Les hele innlegget på FriFagbevegelse: https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/apent-brev-til-arbeiderpartiets-leder-jonas-gahr-store-om-industripolitikk-6.158.624789.37f93a5108

Kortrapport Industriaksjonen april 2019

Her følger en kort rapport fra Industriaksjonen i etterkant av den første styresamlingen vår 15.-16. mars i Oslo.

Referatet fra styremøtet gir et godt innblikk i viktige saker og diskusjoner i aksjonen denne våren. Vi oppfordrer dere til å gå gjennom referatet (se vedlegg 1), og tar gjerne imot innspill, spørsmål og forslag til saker og aktiviteter framover.

Industriaksjonen er nå ute med vårt første ‘Industrinotat nummer 1- 2019’, med tittelen «For grønt til å være sant? Nye utenlandskabler i et miljø- og klimaperspektiv». Notatet er på 24 sider og er laget i samarbeid med Manifest tankesmie, og kan lastes ned fra våre nettsider industriaksjonen.no:

Flyer’en vår om Industriaksjonen (4 sider A5-format i farger) har vært mye til utdeling siden Trondheimskonferansen i januar, Manifest-konferansen i mars og på flere forbunds- og partilandsmøter nå utover vinteren og våren. Den kan bestilles som pdf eller evt i papirformat ved å ta kontakt med oss per epost.

Industriaksjonen har fått en del gode mediaoppslag etter stiftelseskonferansen i januar, og ett av dem helt i toppen er Dagens Næringslivs 28.03.19 «-Vi som bor langs kysten vet hvor verdiene skapes» (se vedlegg 2). Dette er dobbeltintervju med Atle Tranøy og Bjørn Asle Teige, begge styremedlemmer i Industriaksjonen, over tre sider i avisa. Dette reportasjeintervjuet løfter fram Industriaksjonen og flere av sakene våre på glimrende vis, og vi vil oppfordre dere til å utskrift, ta kopier og henge opp på arbeidsplassen – gjerne i farger og A3-format!

Ellers har Industriaksjonen denne våren fokus på partilandsmøtene, og vi hadde flere pressesaker i forbindelse med SV-landsmøtet i helga som var. Vedlagt følger kronikken «Allianse mellom industri og miljø krever nei til utenlandskabler» av Atle Forfang Rostad, styresekretær i Industriaksjonen, og Mads Løkeland, leder i Naturvernforbundet i Orkdal.

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/allianse-mellom-industri-og-miljo-krever-nei-til-utenlandskabler-6.158.619659.02d27bfd24

Neste styremøte i Industriaksjonen blir fredag 24. mai. Det er muligheter for tilsluttede medlemsorganisasjoner å sende inn forslag eller stille som observatører på styremøtene våre. Vi kommer tilbake med mer informasjon om styremøtet og aktivitetene våre framover.

For spørsmål og tilslutning til Industriaksjonen, ta kontakt på postATindustriaksjonen.no

mvh Idar Helle

forretningsfører Industriaksjonen / De Facto

TRYKK PÅ BILDE FOR Å LESE HELE ARTIKKELEN (Oppslag om Industriaksjonen i DN uke 13)

Stiftelseskonferanse for INDUSTRIAKSJONEN

Tirsdag 10 januar. Kl. 10:00–16:00, med lunsj.

Sted: Store Auditorium, SV-bygget, Fosswinckelsgate 6
Universitetet i Bergen.

Påmelding: post@industriaksjonen.no

Program konferanse Industriaksjonen

DEL 1: DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR EN NY INDUSTRIOFFENSIV

INDUSTRINASJONEN NORGE: HVORFOR OG HVORDAN?

  • Hvorfor er industrien forskjellen mellom «I-land» og «U-land»?
  • Industriens betydning for arbeiderbevegelsens kampkraft, offentlig sektor og velferdsstaten.
  • Hva blir konsekvensene for Norge av en sviktende industripolitikk?
  • Hva er fortrinnene som Norge må bygge en sterk industrisektor på?

INVITERTE INNLEDERE:

Erik Reinert er en norsk økonomiprofessor med et globalt publikum.  Forfatter av boken Global Økonomi. Hvordan de rike ble rike og hvorfor fattige blir fattigere og en ny industripamflett som lanseres av Industriaksjonen i samarbeid med Manifest Tankesmie.

Jan Davidsen er tidligere leder av LOs største forbund Fagforbundet og leder i dag Pensjonistforbundet. Davidsen er en av arbeiderbevegelsens sentrale strateger de siste 50 årene.

PRODUKTIVITET I VERDENSKLASSE: KOMPETENTE OG TRYGGE MEDARBEIDERE

  • Hvordan har Norge oppnådd et av verdens mest produktive arbeidsliv?
  • Hvilken rolle spiller fagarbeiderne, fagbevegelsen og partsforholdet i arbeidslivet?
  • Hva truer høyproduktivitetsmodellen i norske industrier?

INVITERTE INNLEDERE:

Eli Moen er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI og forsker blant annet på samarbeidsmodellen i norske bedrifter.

Atle Teigland er konserntillitsvalgt i Aker Solutions og medlem av El- og IT-forbundet.

KAMPSAK FOR INDUSTRIAKSJONEN: NORSK VANNKRAFT TIL NORSK VERDISKAPING

  • Hva står på spill i kampen om den norske vannkrafta?
  • Hva lærte vi av striden om EUs energibyrå ACER?
  • Hva blir de avgjørende argumentene og alliansene for å vinne striden om å sikre at norsk vannkraft går til verdiskaping og sysselsetting i Norge?

INVITERTE INNLEDERE:

Barbro Auestad er medlem av ledelsen i Industri Energi og tidligere leder for Sunndal Kjemiske Fagforening.

Hogne Hongset er forfatter , industriforkjemper og naturverner, med bakgrunn som informasjonssjef i Statoil og spesialrådgiver i Industri Energi.

DEL 2: INDUSTRIKLUBBENE SETTER DAGSORDEN

• Om Industriaksjonens formål, plattform og foreløpige ideer til hvordan vi kan sette dagsorden fram mot Stortingsvalget i 2021.

• Hva er de industripolitiske utfordringene sett fra den enkelte klubb og bransje?

• Hvordan står kampen mot sosial dumping lokalt?

• Hvordan kan Industriaksjonen bidra til å løfte industripolitikken oppover på dagsorenen og hvordan kan den enkelte klubb bidra til Industriaksjonen lokalt?

INVITERTE INNLEGG:

Sara Bell, Fagforbundet i Bergen – bekreftet

Erik Hagen, NNN Oslo og Akershus – bekreftet

Kort presentasjon fra interimsstyret, forberedte innlegg fra tillitsvalgte og representanter for industriklubber over hele landet.

DEL 3: KONSTITUERING AV INDUSTRIAKSJONEN

Interimsstyret presenterer ideer til handlingsplan, finansieringsplan og vedtekter. Diskusjon om prioriteringer og arbeidsmåter. Vedtak av handlingsplan, finansieringsplan, vedtekter. Valg av styre for Industriaksjonen.

Tilslutningsbrev Industriaksjonen


Konferanseprogrammet er utviklet av interimsstyret i samarbeid med Idar Helle i De Facto og Magnus E. Marsdal i Manifest Tankesmie.