Hva mener vi? – Industriaksjonen

Industriaksjonen er ikke del av hemmelig allianse.

Av John-Peder Denstad, leder av Industriaksjonen

I Klassekampen 13. november under tittelen «Bygger hemmelig allianse» kan man lese Nei til EU, Motvind Norge og Industriaksjonen jobber i det skjulte for å danne en felles politisk front inn mot valget.
Industriaksjonen er imidlertid ikke en del av dette. Det kunne Klassekampen ha fått opplyst om avisa hadde tatt kontakt med Industriaksjonen før artikkelen ble skrevet. Industriaksjonen var invitert av ACER – arbeidsgruppa i Oslo Nei til EU fylkeslag til møte 7.
oktober for å drøfte et initiativ til aksjonsfellesskap for kraftrettferdighet, naturvern og politisk kontroll over strømprisene.
Noen dager etter dette møtet vedtok styret i Industriaksjonen:
Industriaksjonen tilsluttes ikke Aksjonsfellesskap for kraftrettferdighet, naturvern og politisk kontroll over strømprisene – initiativ fra ACER arbeidsgruppe / Oslo Nei til EU fylkeslag. Dette ble meddelt initiativtakeren.

Bakgrunnen for vårt vedtak er at Industriaksjonen ikke kan inngå i et aksjonsfellesskap med Motvind. Til det er motsetningene for store på områder som er primære å fronte for Industriaksjonen på viktige industripolitiske områder, for eks. industrialiseringa av flytende havvind for å elektrifisere olje- og gassplattformer i allerede konsesjonsbelagte områder.

Industriaksjonen har en kampanje gående, Kraftrettferdighet 2024-2025, hvor vi sammen med lokale fagforeninger og LO lokalorganisasjoner arrangerer folkemøter om kraftpolitikk rundt i landet. Vår inspirasjon er Fellesforbundets landsmøtevedtak i fjor høst om kraftpolitikken. 14.
november er neste folkemøte på Raufoss i samarbeid med LO i Vestoppland og Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern- og Metallarbeiderforening.
Kampanjen bygger på følgende krav:

1) Politisk kontroll over vannkrafta og strømprisene. Industriaksjonens mål er å gjenreise en helhetlig energipolitikk som sikrer folkevalgt nasjonal kontroll med vannkrafta, energikildene våre og strømprisene, som støtter opp om norsk industriutvikling og sikrer forutsigbare og lavere strømpriser enn i våre naboland.

2) Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjons kostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.

3) Avtalene om de to utenlands kablene til Tyskland og England må reforhandles for å oppnå forutsigbare lave strømpriser for næringsliv og industri som et konkurransefortrinn.

4) Reservasjonsretten over EUs fjerde energipakke må brukes.

5) Få fart på investeringene for utbygging av havvind ved
olje- og gassinstallasjonene for å mot-virke kraftunderskudd regionalt på grunn av elektrifisering fra vannkraft.

6) Midler må hentes fra Statens pensjonsfond utland og oljeselskapene må ta sin del av kostnadene.

7) Det opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler uten unødvendige påslag til forbrukerne.

Farvel til kraftbørsen

12. oktober 2023 leverte endelig Strømprisutvalget sin rapport etter nesten to år hvor regjeringen har bedt oss vente å se hvilke løsninger som kommer fra de ulike utvalgene og kommisjonene de har nedsatt.

Utvalget presenterte ingen nye løsninger, og deres viktigste konklusjon er at vi i fremtiden må akseptere høyere og mer ustabile priser, og at løsningen på strømpriskrisen ligger i å bygge ut mer kraft. Dette fremstår ulogisk all den tid vi allerede har stort nasjonalt kraftoverskudd, og fordi vi i dag er integrert i et stort, europeisk kraftmarked hvor norske bidrag uansett vil utgjøre liten forskjell.

Denne rapporten analyserer Strømprisutvalget og de andre av regjeringens utvalg og kommisjoner, og peker ut en annen retning for hvordan vi kan ta kontroll over strømpriskrisen.

Rapporten er skrevet av sosiolog og utreder Isak Lekve

Den kan lastes ned her.

Havvind og norsk industri

I denne rapporten presenteres en statusoppdatering for utbygging av havvind på norsk sokkel og industrielle ringvirkninger av dette, og er slik en delvis oppfølging av rapporten «Flytende havvind» som De Facto skrev for Manifests prosjekt «Grønn Industri 21» i 2020.

Rapporten starter med å si noe om betydningen av industri og potensialet i havvind. Videre følger en oppsummering av erfaringer med havvind på norsk sokkel, og en vurdering av i hvilken grad de pågående prosjektene vil gi ringvirkninger til norsk industri, før rapporten avslutter med å peke på utfordringer for norsk havvind, og politiske tiltak som kan løse disse.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Industriaksjonen – en samling av fagforeninger som er opptatt av industriens vilkår i Norge.

Rapporten er utarbeidet av sosiolog og utreder Isak Lekve.

Den kan lastes ned her.

De ti bud for grønn industri

Inspirert av de ti oljebud som sikret nasjonal kontroll over oljeinntektene, har Industriaksjonen og Natur og Ungdom de siste seks månedene forent krefter. Gjennom en rekke industribesøk og en dialogprosess som har ledet frem til et felles politikkdokument – De ti bud for grønn industri.

Det er ingen jobber på en død planet, og vi trenger industrien for å bygge ut klimaløsningene. Derfor fant vi sammen selv, og i regi av De Facto og Manifest har vi sammen med to ungdommer fra Natur og Ungdom besøkt industribygg og verft, og snakket om klima, natur, arbeidsliv, utfordringer og løsninger.

Fortsett å lese