Tekst og foto: Thomas Vermes
Kim Olav Johansen er redd EUs tredje energipakke og deres energibyrå Acer kan bli skjebnesvangre for arbeidsplassen hans, Norske Skog Skogn.
– Er du forberedt? EL og IT-forbundets tillitsvalgte Kim Olav Johansen har akkurat ankommet Tinghuset i Oslo og får spørsmål i korridoren fra Nei til EUs advokat.
– Ja, svarer Johansen uten å nøle, går inn i sal 257, presenterer seg stående for dommeren og får sette seg.
Så starter han en urovekkende vitneforklaring i søksmålet organisasjonen Nei til EU har reist mot staten:
Nei til EUs anklage går ut på at stortingsflertallet brøt Grunnloven da de i mars 2018 vedtok å ta EUs omfattende lovgivning for elektrisk kraft og gass, kalt Energimarkedspakke 3, inn i EØS-avtalen. Samtidig vedtok Stortinget å avgi myndighet til å gripe inn overfor norske myndigheter og aktører på energimarkedet, via kopiorganer, til EUs energimarkedsbyrå Acer.
Resultatet uroer Johansen og mange fagforeningskamerater i El og IT-forbundet og industriforbundene i LO, som alle var imot norsk tilslutning til energipakka og Acer.
Strømpriser på toppen av alt
– Acer og energimarkedspakka har til mål å harmonisere energimarkedene på tvers av landegrensene. Vi frykter at det vil gjøre noe med kraftprisene som kan få enorme konsekvenser for bedriften jeg jobber på, forklarte Johansen da saka var oppe i tingretten første uka i november.
Stridens kjerne er at stortingsflertallet hevdet at overføring av myndighet til Acer var så lite inngripende at det kunne vedtas med simpelt flertall. Nei til EU mener overføringen av makt er så alvorlig at et slikt vedtak må gjøres etter Grunnlovens paragraf 115. Den krever ¾ flertall med minst 2/3 av stortingets medlemmer til stede.
Kim Olav Johansen, som også er styremedlem i Industriaksjonen, var klar i sitt budskap om at vedtaket etter hans syn er svært så inngripende.
– Vi er inne i et krevende marked hvor etterspørselen etter avispapir er synkende. Vi har vært gjennom flere runder med effektivisering og nedbemanning og har fått utenlandske eiere nå. Nå kommer usikkerhet om framtidige kraftpriser som følge av energipakka og Acer, på toppen, fortalte han i retten.
– Kraftprisen utgjør en stor andel av utgiftene ved produksjon av avispapir ved Norske Skog Skogn. I fjor sto innkjøp av kraft for ca. 11 prosent av utgiftene per tonn papir. I år nærmer vi oss 19 prosent, forteller Johansen.
– Med energipakka og Acer blir det stor usikkerhet om hva økte strømpriser og manglende nasjonal kontroll vil medføre. Det kan få store konsekvenser for min egen arbeidsplass og lokalsamfunnet, sier han etter vitnemålet.
Usikker framtid for industriens kraftavtaler
Papirfabrikken har nå en langsiktig kraftavtale med Statkraft. Men den dekker kun strømforbruket til en viss andel av produksjonen. Utover det må selskapet kjøpe kraft på spotmarkedet og blir dermed utsatt for de flytende kraftprisene.
– Jeg vil påstå at uten avtalen med Statkraft, kunne det ødelagt bunnlinja vår. Men med energipakka til EU stiller jeg spørsmål om vi kan få sånne avtaler i framtida, når denne utløper.
Hvorfor skulle den skape usikkerhet om forlengelse av Statkraft-avtalen?
– Vi vet hva som er målet til EU. Det er å harmonisere energimarkedet. RME har som mandat å ta med seg energipolitikken til EU og gjøre til norsk politikk. Det å tilrettelegge for norsk industri, kan bli vanskelig. For det er konkurransevridning. Det er noe EU ikke ønsker skal forekomme, svarer Johansen. RME, Reguleringsmyndigheten for energi, er et nytt organ som ble opprett som følge av energipakka og Acer. Acer fatter beslutninger som overvåkingsorganet ESA skal kopiere overfor Norge. Så skal RME, som ikke kan instrueres av norske myndigheter, påse at EU-bestemmelser blir fulgt i det norske el- og gassmarkedet.
Risiko fra at utenlandske eiere vil gi opp
Hvordan kan framtidas langsiktige kraftavtaler bli når de gjeldende utløper?
– Med EU sitt mål om fri flyt av kraft og at konkurransevridning er fy-fy, er jeg redd ingen avtaler er trygge når de utløper
Ville konkurransefordelen med billigere kraft enn i andre land stått i fare også uten Energipakke 3 og Acer?
– Med mulighet til politisk styring hadde i hvert fall jeg følt meg tryggere, framfor å ha knyttet oss opp til europeisk storpolitikk. I deres planer har ikke Norge noen særstilling.
Heldigvis for Norske Skog Skogn og andre industribedrifter fra Trøndelag og nordover, har ikke de europeiske prisene som følge av utenlandskabler slått inn der. Prisene er høyere enn i fjor, men langt lavere enn i Sør-Norge på grunn av begrenset overføringskapasitet innenlands.
– Med sørnorske spotpriser ville det neppe vært lønnsomt å produsere noe utover det som dekkes av Statkraftavtalen. Skjebnen vår er i kraftbransjens hender, kommenterer Kim Olav Johansen.
Norske Skogs fabrikk på Skogn i Trøndelag sysselsetter 400 personer. Ringvirkningene gir to-tre ganger så mange arbeidsplasser. Mye står på spill, fortalte Johansen til retten.
– Bekymring for om Norske Skog Skogn skal overleve eller ikke, har vært der de siste ti åra. Tidligere var ikke kraftprisene problemet. Men vi slet økonomisk. Nå har vi utenlandske eiere og man må anta at vi ikke er så attraktive for dem hvis fordelen med lave kraftpriser forsvinner. Da blir spørsmålet om de er villige til å investere i Norge, som er langt fra markedene. Norske Skog har fabrikker i Frankrike og Østerrike også.
Med unntak av Borregaard og Norske Skogs to fabrikker, en i Skogn og Saugbrugs i Halden, er treforedlingsindustrien i Norge så å si utradert fra før.