EU kommissær Kadri Simson har forsøkt å presse Norge til å innføre Fornybardirektivet og fire andre forordninger og tre direktiver i EUs fjerde energipakke. Fornybardirektivet vil endre de norske beslutningsprosessene om å bygge landvind og svekke lokaldemokratiet
Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av fjerde energipakke.
Norge har siden 1906 hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere strøm i Norge. EUs tredje og fjerde energipakker med sine direktiver og forordninger har som mål et konkurransebasert indre marked i EU der EU bestemmer. Vi må ha politisk kontroll med krafta der strøm er infrastruktur av hensyn til næringsliv og folk i vinter-Norge, vekk fra et børsbasert strømmarked
Etter tilknytting av de store utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia i 2021, eksploderte strømprisene med eksport fra spesielt sørlige Norge og importsmitte med skyhøye strømpriser. Det setter arbeidsplasser i fare i Sør Norge. Gjennom at Norge er underlagt EUs energibyrå ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators), forhindrer EUs energipakker at Norge kan regulere eksport og import av hensyn til pris. Sverige ble nektet av ACER i 2022 å regulere strømeksport av hensyn til høye priser i henhold til fjerde energipakke.
Elmarkedsforordningen i fjerde energipakke fastsetter at det skal stilles kraft til rådighet for minst 70 % av kapasiteten i utenlandskablene. Det betyr minst 35 % av all norsk strømproduksjon.
Tredje energipakke tvang Norge til å opprette Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) uavhengig fra nasjonale myndigheter. ACER fatter vedtak, og sender vedtak til ESA som sender endelig vedtak til RME der norske folkevalgte mister all innflytelse.
Den reviderte elektrisitetsforordningen utvider retten ESA har til å ilegge bøter. I tillegg har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en bøteleggingsmyndighet.
EU krever at Norge skal være en råvareleverandør. Norsk industris viktigste konkurransefortrinn med strømpriser basert på kostpluss-prinsippet er i ferd med å gå tapt, og erstattes av EUs mål om et konkurransebasert marked. Der er det EU som bestemmer – ikke Norge der vi kan stemme på politikere som vil ha strøm som infrastruktur med politisk kontroll. Vi krever at EUs fjerde energipakke avvises, og blir behandlet som en suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115 med krav om kvalifisert flertall.
Vannkrafta må gå til norsk industri–norsk sokkel må elektrifiseres med havvind!
Stortinget må i Statsbudsjettet for 2025 legge klare føringer for hvordan elektrifisering av norsk sokkel skal gjennomføres ved bruk av havvind.
Norsk leverandørindustri har avgjørende betydning for teknologi og kompetanseutvikling og kapasitet til det grønne skiftet, og sysselsetning og verdiskapning langs kysten og i mange lokalsamfunn. Leverandørindustri ser en brå aktivitetsnedgang etter at Olje & Gass aktivitetspakka er sluttført i 2026.Forsert satsing på havvind kan erstatte den gradvise reduksjon av aktiviteten innen olje & gass og sikre Norges posisjon innen fornybar energiproduksjon, og vil i tillegg minske presset på å bygge konfliktfylt landvind.
Vi vil samtidig understreke at natur- og fiskeriinteresser må ivaretas ved forebyggende og avbøtende tiltak i samråd med relevante organisasjoner.
Vi som skriver under dette oppropet krever:
Norsk sokkel må elektrifiseres ved å bygge ut havvind, ikke med strøm fra land. Det er uakseptabelt å tappe fastlands-Norge for kraft og sette eksisterende prosessindustri og annen fastlandsindustri i fare, og i tillegg svekke muligheter for ny fornybar industriutvikling.
En solid og forutsigbar finansieringsordning for havvindområder i Vestavind B og F, for å bidra til utvikling av flytende havvind, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner og ivareta kraftbalansen på fastlandet.
Leverandørindustrien må inkluderes i støtteprogram for å understøtte investeringer i anlegg og utstyr for å bli internasjonalt konkurransedyktig for havvind og andre fornybare industriprosjekt.
Forutsigbare rammevilkår for utbyggingslisenser med kvalitative kriterier basert på bærekraftsmål i utbyggingsfasen, kvalitet og leveringssikkerhet for å sikre at oppdrag går til norsk leverandørindustri.
Oljeselskapene bør ta vesentlig del av kostnadene med å bygge havvind for elektrifisering av olje- og gass installasjoner.
Hurtigspor for utvikling av havvind for å elektrifisere installasjoner i allerede konsesjonsbelagte olje- og gassutvinningsområder. Bruk av demoprosjekter er her et aktuelt virkemiddel. Slik kan man skape aktivitet i leverandørindustrien i bakkant av skattepakke prosjektene, oppnå raske utslippsreduksjoner, utvikle og teste teknologi og kompetanse, få kunnskap om påvirkning på miljø og andre havnæringer og erfaringer som gir dalende kostnader for flytende havvind. I sum høste verdifull læring før oppstart av de store kommersielle havvindvindparkene.
Utlysning av nye havvindområder i 2025 må gis raske konsesjonsløp for å sikre oppstart før 2030.
Etter mønster fra etableringen av Statoil må det etableres et statlig havvindselskap som tar andeler i lisenser på havvind. Slik oppnår vi nasjonal kontroll, sysselsetting, teknologisk og industriell utvikling og framtidig finansiell avkastning for fellesskapet.
For å ivareta vårt historiske konkurransefortrinn basert på billig fornybar kraft må det sikres full nasjonal kontroll over flyten i utenlandskablene.
Foreløpig initiativtakere er : Ståle K Johansen, konserntillitsvalgt Aker ASA, Stian Sagvold, klubbleder Aker Verdal, John Peder Denstad, leder Industriaksjonen.
Kl. 1200 – Kjell Roland fra Energikommisjonen og Trygve Tamburstuen Alternativ Energikommisjon.
Kl. 1300 – Handlingsrom innen EØS avtalen på styring av norsk strømpolitikk v/ Prof Finn Arnesen. Strømpriskrise i Norge og Energi v/ Isak Lekve
Kl. 1345 – Strømprisekrise – hva må gjøres? Tuva Mjelde Refsum, nestleder Natur og Ungdom Dag Endal om strømpriskrisa betydning for idretten og frivillighet i Oslo Astrid Rambøl, AEK og Manifest Analyse
Vi krever handling fra regjeringen og Stortinget for å beholde og sikre rimelig strøm som et norsk konkurransefortrinn.
FYLL OPP VANNMAGASINENE: REGULER OG STANS STRØMEKSPORTEN NÅ
TOPRIS-SYSTEM PÅ STRØM: INNFØR MAKSPRIS FOR INDUSTRI, LANDBRUK OG HUSSTANDER
NYE FORHANDLINGER OM KABLENE TIL TYSKLAND OG STORBRITANNIA!
POLITISK STYRING – NEI TIL MARKEDSTVANG FRA EU OG ACER!
Vannkraft har vært en strategisk samfunnsressurs som har kommet folk, næringsliv og fellesskapet til gode på linje med vann, vei og avløp. Strøm har blitt til en vare. Nå tar kraftprodusentene i Sør-Norge opp til 30-40 ganger så mye betalt som de 12 øre kilowatten som krafta koster å produsere.
Prissettingen skal skje der betalingsviljen er høyest. Taperne er husholdningene, næringsliv, landbruk og industri. Det blir en markering fra kl. 1100 – 1130 med overrekkelse av krav.
Vi oppfordrer alle om å slutte opp om markeringene som blir arrangert rundt om i landet 15. Februar. Fra Tromsø i nord, til Kristiansand i sør. 21 markeringer!
Følgene har varslet fakkelmarkering: Trykk på linken under for mer info om lokalt arrangement.
Torsdag 20. Januar arrangerte Industriaksjonen en markering foran stortinget. Vi fikk også overlevert våre politiske krav til olje- og energiministeren. Hele 53 fagforeningsfaner var tilstede sammen med en rekke folk og organisasjoner som stilte seg bak vårt krav om: Politisk kontroll over krafta.
Innslaget fra NRK dagsrevyen kan du se under, sammen med hele markeringen foran stortinget.
– Dette er ikke en demonstrasjon mot regjeringen. Det er drahjelp og et dytt for å hjelpe de rødgrønne partiene å lande på riktig løsninger. Flertallet og handlingsrommet finnes, sier Remy Penev, leder i Industriaksjonen.
