Oslos grafiske fagforening 150 år

En av Industriaksjonens medlemsorganisasjoner, Oslo grafiske fagforening, er 150 år.

Både når det gjelder kampen for tariffavtaler og velferdsordninger var de grafiske arbeiderne i hovedstaden pionerer i norsk arbeiderbevegelse.

Oslo grafiske fagforening ble stiftet i 1872 og er dermed landets eldste eksisterende fagforening. Foreningen har overlevd i 150 år, blant annet fordi den har evnet å kombinere organisasjonsarbeidet, solidaritet og kampvilje, faglighet, fleksibilitet og framsynhet.

Som seg hør og bør når en forening fyller år, er det skrevet en jubileumsbok. Boka «De vanskelige årene – Oslo grafiske fagforening 1997-2022» er skrevet av Paul Bjerke,  forsker i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte. Den plukker opp tråden fra den forrige jubileumsboka «Fra bly til bytes» av Tor Are Johansen (1997). Bjerkes nye bok beskriver i hovedsak de siste 25 årenes utvikling og handler om vanskelige år preget av dramatiske endringer i grafisk bransje. Men den handler også om framgang på viktige, nye områder som pakkerier og byråer.

Boka ble lansert på Oslo grafiske fagforenings halvårsmøte 27. oktober på Kulturhuset i Oslo.

Vi gratulerer!

Les mer hos Fri Fagbevegelse: Oslo Grafiske Fagforening fyller 150 år

Demonstrasjon for kontroll over vannkrafta 19. september

Ta kontroll over vannkraften

Vi krever handling fra regjeringen og Stortinget for å beholde og sikre rimelig strøm som et norsk konkurransefortrinn.

FYLL OPP VANNMAGASINENE: REGULER OG STANS STRØMEKSPORTEN NÅ

TOPRIS-SYSTEM PÅ STRØM: INNFØR MAKSPRIS FOR INDUSTRI, LANDBRUK OG HUSSTANDER

NYE FORHANDLINGER OM KABLENE TIL TYSKLAND OG STORBRITANNIA!

POLITISK STYRING – NEI TIL MARKEDSTVANG FRA EU OG ACER!

Vannkraft har vært en strategisk samfunnsressurs som har kommet folk, næringsliv og fellesskapet til gode på linje med vann, vei og avløp. Strøm har blitt til en vare. Nå tar kraftprodusentene i Sør-Norge opp til 30-40 ganger så mye betalt som de 12 øre kilowatten som krafta koster å produsere.

Prissettingen skal skje der betalingsviljen er høyest. Taperne er husholdningene, næringsliv, landbruk og industri. Det blir en markering fra kl. 1100 – 1130 med overrekkelse av krav.

Oversikt – Fakkelmarkeringer 15. Februar

Vi oppfordrer alle om å slutte opp om markeringene som blir arrangert rundt om i landet 15. Februar. Fra Tromsø i nord, til Kristiansand i sør. 21 markeringer!

Følgene har varslet fakkelmarkering:
Trykk på linken under for mer info om lokalt arrangement.

Hvor:Arrangør:
OsloLO i Oslo
BergenLO i Bergen og omegn
TrondheimLO i Trondheim og omland
StavangerLO i Stavanger
KristiansandLO i Kristiansand
HaugesundLO i Nord-Rogaland
SaudaLO i Nord-Rogaland
StordLO i Sunnhordaland
EgersundLO i Dalane
FredrikstadLO i Fredrikstad
OddaLO i Indre Hardanger
GjøvikIndustriaksjonen
RaufossIndustriaksjonen
VerdalVerkstedklubben Kværner Verdal
SortlandLO i Vesterålen
RanaLO i Rana og omegn
ElverumLO i Sør Østerdalen
MosjøenNei til EU Nordland
EtneFagforbundet Etne
TromsøLO i Tromsø
PorsgrunnLO i Grenland

Ønsker dere å bestille inn plakater og flyere til markeringen, send bestilling på epost til: post@industriaksjonen.no Obs. begrenset antall.

Last ned flyer – Politisk kontroll

Hva skal være målet med energipolitikken?

Ingen land i verden har forvaltet naturresursene sine på en bedre måte enn Norge. Fossefall, vannmagasiner og kraftverk rundt om i hele landet ble bygget gjennom slit og klassekamp. Det var tre klare hensikter med kraftutbyggingen; Industribygging, velstand og politisk kontroll. Fattiglandet Norge forstod tidlig at vannkrafta måtte underlegges Stortingets kontroll og måtte utnyttes til det beste for folket.

Det politiske rammeverket ble etablert på starten av 1900 tallet gjennom konsesjonslovene og hjemfallsretten. Etter krigen skulle landet bygges og fossefallene temmes. Det var da en krystallklar og felles forståelse av hva som måtte gjøres. Krafta skulle brukes til å bygge industri og velstand, i bygd og by. Arbeiderpartiet var arkitekten bak denne politikken. Det gav oss det moderne velferdssamfunnet, allerede før funnet av olje på Ekofisk i 1969. Erfaringene fra vannkrafta gjorde oss i stand til å etablere Statoil og de 10 olje-budene. Den kloke forvaltningen av vann, olje og gass skyldes politiske vedtak i Stortinget, der politisk styring og kontroll var suksessformelen.

På 80-90-tallet gjør markedsliberalismen sitt inntog i annerledeslandet langt nord i Europa. Norge ble det første landet som liberaliserte sin kraftproduksjon og laget et strømmarked. Strøm som frem til da hadde vært en del av vår infrastruktur, var nå blitt en vare. Kraftbransjen, inkludert Statskraftverkene, hadde fått en ny politisk ordre som var: selg strøm, til høyest mulig pris! Markedet ble en erstatning for den politiske kontrollen.

I dag er det helt og holdent markedet som setter prisen. Kraftbransjen selger strømmen til den som vil gi høyest pris, og det er prisen på kull- og gasskraft i Europa som setter prisen på strøm også i Norge. Kablene til kontinentet og England kobler oss til strømmarkeder med skyhøye priser, og gjør at prisen smitter over til norske forbrukere og industri. Konsekvensene av dette er alvorlige. Hvorfor skal hjørnesteinsbedrifter som våre smelteverk og kraftforedlene industri fortsette å investere i Norge, dersom strømprisen er lik som på kontinentet? Europa er det viktigste markedet for denne industrien, men konkurrentene ligger ikke der. De ligger i land med regulerte strømpriser i Asia og Midtøsten. Faren for industridød og utflagging er reell, og det samme gjelder etableringer og planer om ny industri.

Det hjelper ikke med støtte til strømregninga hjemme, hvis du ikke har en jobb og gå til.

Kraftbransjen tjener seg rike på at folk og næringsliv må bla opp flere kroner per kilowattime. Nedbetalte og offentlig eide kraftverk produserer strøm til mellom 10-15øre kilowattimen, så her snakker vi om en ekstrem superprofitt. Men er dette egentlig målet? Vi lar ikke legemiddelindustrien styre helsepolitikken, eller våpenindustrien styre forsvarspolitikken. Hvorfor skal vi la energibransjen styre energipolitikken? LO og NHO er klare på at strøm er en strategisk ressurs som må forvaltes, strategisk. Nå trenger vi også at politikerne følger opp.

Regjeringen er i ferd med å nedsette en energikommisjon, og det er bra, men det kan ikke ta måneder og år å konkludere. Det står klart at vi trenger et oppgjør med tankegangen om et fritt og uregulert marked. Vi må ta tilbake den politiske kontrollen og igjen begynne å betrakte elektrisk kraft som et fellesgode og en fundamental del av vår infrastruktur. Vi skal fortsatt eksportere av overskuddet, men det kan ikke være sånn at energiknapphet og høye priser på kontinentet og i England skal sette prisen her hjemme.

Nå er det nok en gang opp til Arbeiderpartiet å sikre politisk flertall for å ta grep i Stortinget.

Regjeringsplattformen er god, men nå må den omsettes til konkret politikk. Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Vi kan hente mye god lærdom og erfaring fra de som la grunnlaget for dagens industri- og energipolitikk. Billig strøm skal fortsatt være et av våre viktigste konkurransefortrinn, men da må vi ta tilbake politisk kontroll over vår evigvarende naturressurs!

Remy Penev, Leder Industriaksjonen, tillitsvalgt Industri Energi

Jan Haugen, Leder av Elektrokjemisk Samarbeidskomite, Industri Energi

Kraftmarkering og overlevering av krav 20. Januar

Torsdag 20. Januar arrangerte Industriaksjonen en markering foran stortinget. Vi fikk også overlevert våre politiske krav til olje- og energiministeren. Hele 53 fagforeningsfaner var tilstede sammen med en rekke folk og organisasjoner som stilte seg bak vårt krav om: Politisk kontroll over krafta.

Innslaget fra NRK dagsrevyen kan du se under, sammen med hele markeringen foran stortinget.

Fra FriFagbevegelse: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været.

Fra Klassekampen: – En allianse av arbeidere og bønder samlet seg med krav om at regjeringen tar politisk kontroll over strømprisene.

Industrien skriker etter hjelp med strømregninger: – Nå haster det, sier Stein Lier-Hansen.

Energiseminar 20. Januar

Påmelding til post@industriaksjonen.no

500kr per person.

Program seminar:

Kulturhuset, Youngs gate 6

09.30 – 09.40           Åpning

09.40 – 10.05            Geir Vollsæter, spesialrådgiver            

10.05 – 10.30              Trygve Tamburstuen, Tidligere statssekretær AP

10.30 – 10.55             Anders Skontoft, Professor NTNU

10.55 – 11.20             Jan Haugen, leder av elektrokjemisk

                                    samarbeidskomite, Industri Energi

11.20 – 11.45              Morten Harper, Utreder Nei til EU

11.45 – 12.15              Pause med enkel bevertning

12.15 – 13.00             Paneldebatt m/spørsmål

Fines det ett politisk handlingsrom?

  • Marit Arnstad                              SP
  • Terje Aasland                               AP
  • Marie Sneve Martinussen       R
  • Torgeir Fylkesnes                       SV

13.00 – 13.30              Avslutning

14.00                           Appeller og kraftmarkering Stortinget.

Stopp Orkla og Stein Erik Hagen sin utflagging av Norgesplaster!

I april 2020 kjøpte Stein Erik Hagen sitt selskap Orkla opp Norgesplaster. Nå frykter lokale tillitsvalgte og ansatte at industribedriften skal slaktes og flagges ut til Spania. Bakgrunnen for at Norgesplaster skal flyttes fra Vennesla til Barcelona? Økt profitt!

Bedriften representerer et godt kjent varemerke og 50 lokale arbeidsplasser hvor virksomheten har gått med overskudd siden 1938. Orkla selskapet besluttet i 2016 å legge ned og flagge ut Ello fabrikken i Kristiansund. Nå risikerer de ansatte i Vennesla samme skjebne.

Industriaksjonen vil uttrykke sin klare støtte til Industri Energi sine medlemmer og tillitsvalgte i Vennesla. Nok en gang ser vi at Orkla ønsker å rasere en solid og viktig lokal industriarbeidsplass i jakten på økt profitt. Etter mange år med kutt i formue skatt ser vi nå konsekvensene. Solide selskaper flagges ut, og ansatte mister jobben. Fellesskapet og arbeidsfolk må ta kostnaden av økt profitt for eierne.

Industriaksjonen oppfordrer styret i Norgesplaster til å stoppe sine planer om utflagging. Vi oppfordrer også alle våre tilsluttede fagforeninger om å støtte opp om de tillitsvalgte i Industri Energi som nå tar kampen mot utflagging. Samhold gir styrke!

Remy Penev.

Leder, Industriaksjonen

Strømprisen når nye høyder. – Dobbel rekord mandag 20.12

Mandag blir det satt rekord på både timeprisen og dagsprisen på strøm i Sør-Norge. Konsekvensene kan bli omfattende for industrien på lengre sikt.

Naturresursene og billig kraft er vårt viktigste konkurransefortrinn. Nå ser vi at vannkrafta er blitt ett spekulasjonsobjekt på børsen. Hvem er det som taper på dette? Det er industrien, velferdsstaten, vanlige folk, landbruket, bedriftene, osv.

Vannkrafta skal ikke eksporteres rett ut som en råvare til høyeste pris. Krafta skal videreforedles til metaller og industriprodukter, så skal den eksporteres! Dette krever politisk styring fremfor full markedsliberalisme som idag. Dette må regjeringa nå ta et oppgjør med.

Hvor ofte skal stortinget diskutere og vedta krisestøtte til folk og næringsliv? Hver gang det blir kaldt? Hvem er det som tjener på dette politiske spillet? Det er ikke industrien og forbrukerne. Vi krever politisk handling nå.

Sett av datoene 20.01 og 15.02!

Støtteerklæring til de tillitsvalgte ved Kaefer Energy

Foto: Håvard Sæbø

Industriaksjonen vil gi sin fulle støtte til de tillitsvalgte og klubben ved Kaefer Energy som nå opplever å bli angrepet av sin arbeidsgiver.

Styremedlem i Industriaksjonen og klubbsekretær i Kaefer Energy klubben, Atle Forfang Rostad har fått en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver. Klubben skriver at bedriftsledelsen konstruerer en disiplinærsak mot en av deres mest aktive tillitsvalgte i bedriften. Dette er fagforeningsknusing, og må bekjempes.

De tillitsvalgte i Kaefer klubben står fremst i rekken, i en kamp for alle oss som kjemper for det organiserte arbeidslivet. Vi vet at styrken ligger i samholdet, og at en kamp mot en, er en kamp mot alle. Dette er en felles kamp for et trygt og organisert arbeidsliv, med faste ansettelser, og ordna forhold.

Våre industriarbeidsplasser skal kjennetegnes ved høy organisasjonsgrad, aktive tillitsvalgte og et godt partssamarbeid. Dette står Kaefer Energy imot, og det kan vi aldri akseptere! Industriaksjonen gir sin fulle støtte til de tillitsvalgte i Kaefer klubben!

Faglig oppropSigner her.

Remy Penev

Leder, Industriaksjonen

Industriaksjonen mobilisere for politisk kontroll over krafta!

Nå mobiliseres det til markering foran stortinget 20. Januar, og landsomfattende fanemarkering 15. februar.

Vi trenger din støtte, bidra gjerne økonomisk, og med støtteerklæring til: post@industriaksjonen.no

Les mer om oppropet her: – Ta tilbake politisk kontroll over krafta!

Strømprisalliansen – ta tilbake politisk kontroll!

Les om oppropet i Klassekampen

Strømprisene har eksplodert i Norge de siste månedene. Dette har presset myndighetene til å øke bostøtten til de fattigste og redusere el-avgiften inntil videre. Dette er nødvendig, men løser ikke problemene.

Norsk kraft har blitt en vare som kjøpes og selges på et nordisk og etter hvert europeisk marked. Selskapene som produserer strøm tjener store penger der vi forbrukere, kraftintensiv industri og kommuner må betale. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som trengs for forsyningssikkerheten. Følgene er import av dramatisk høye strømpriser og eksport av hele Norges normale kraftoverskudd. Sammen med tørkesommeren 2021 og et stort kraftbehov fra utlandet, har dette brakt nivået i vannmagasinene våre langt under normalen.

Statnetts utbygging av nettkapasitet mellom nord og sør vil øke strømprisene i nord. Samtidig er det viktig å bygge ut nettkapasitet som styrker eksisterende arbeidsplasser og legger til rett for nye industrietableringer. Strøm er en fellesressurs som skal brukes for å skape arbeidsplasser og sikre levende lokalsamfunn. Norge risikerer nå at den kraftintensive prosessindustrien flagges ut til land som bruker fossile energikilder i industrien. Elektrifisering av norsk sokkel fra land vil øke vårt kraftbehov ytterligere. Høye strømpriser åpner også for videre utbygging av naturødeleggende vindkraft på land.

EUs energimarkedspakker bygger opp et konkurransemarked med strøm på kraftbørs og uforutsigbare priser. EUs energibyrå Acer har som hovedoppgave å sørge for overføringskapasitet og retningslinjer som gir tilnærmet lik strømpris i EU og i Norge. Vi krever at det er Norge som skal bestemmer over energipolitikken vår – ikke EU.

Industriaksjonen vil sammen med LO i Bergen og Omland ta initiativet til en brei allianse som krever store kutt i strømprisene. Det forutsetter politisk kontroll over kraftbransjen. Vannkrafta er arvesølvet som skal tjene folk flest og fortsette å være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv. På kort sikt støtter vi tiltak som fjerning av el-avgift og fritak for merverdiavgift på strøm. Dette er ikke nok.

For å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:

  • Sikre bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin – Stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad.
  • Ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
  • Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk samt toprissystem for husholdninger.

Vi som initiativtakere til strømprisalliansen søker om støtte til aksjonen fra alle:

– fagforeninger, organisasjoner, partilag, bedrifter og privatpersoner – som vil at strømproduksjonen skal styres etter nasjonalt fastsatte politiske mål, og sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv, og sikre velferd for folk flest.

Styremedlem Boye Ullmann deltok i NRK debatten 30.11

Støtteerklæringer sendes til: post@industriaksjonen.no

Vitnet i rettssaken om Acer og EUs energipakke: – Energipakka og Acer kan gå på livet løs for industrien

Tekst og foto: Thomas Vermes

Kim Olav Johansen er redd EUs tredje energipakke og deres energibyrå Acer kan bli skjebnesvangre for arbeidsplassen hans, Norske Skog Skogn.

– Er du forberedt? EL og IT-forbundets tillitsvalgte Kim Olav Johansen har akkurat ankommet Tinghuset i Oslo og får spørsmål i korridoren fra Nei til EUs advokat.

– Ja, svarer Johansen uten å nøle, går inn i sal 257, presenterer seg stående for dommeren og får sette seg.

Så starter han en urovekkende vitneforklaring i søksmålet organisasjonen Nei til EU har reist mot staten:

Nei til EUs anklage går ut på at stortingsflertallet brøt Grunnloven da de i mars 2018 vedtok å ta EUs omfattende lovgivning for elektrisk kraft og gass, kalt Energimarkedspakke 3, inn i EØS-avtalen. Samtidig vedtok Stortinget å avgi myndighet til å gripe inn overfor norske myndigheter og aktører på energimarkedet, via kopiorganer, til EUs energimarkedsbyrå Acer.

Resultatet uroer Johansen og mange fagforeningskamerater i El og IT-forbundet og industriforbundene i LO, som alle var imot norsk tilslutning til energipakka og Acer.

Strømpriser på toppen av alt

– Acer og energimarkedspakka har til mål å harmonisere energimarkedene på tvers av landegrensene. Vi frykter at det vil gjøre noe med kraftprisene som kan få enorme konsekvenser for bedriften jeg jobber på, forklarte Johansen da saka var oppe i tingretten første uka i november.

Stridens kjerne er at stortingsflertallet hevdet at overføring av myndighet til Acer var så lite inngripende at det kunne vedtas med simpelt flertall. Nei til EU mener overføringen av makt er så alvorlig at et slikt vedtak må gjøres etter Grunnlovens paragraf 115. Den krever ¾ flertall med minst 2/3 av stortingets medlemmer til stede.

Kim Olav Johansen, som også er styremedlem i Industriaksjonen, var klar i sitt budskap om at vedtaket etter hans syn er svært så inngripende.

– Vi er inne i et krevende marked hvor etterspørselen etter avispapir er synkende. Vi har vært gjennom flere runder med effektivisering og nedbemanning og har fått utenlandske eiere nå. Nå kommer usikkerhet om framtidige kraftpriser som følge av energipakka og Acer, på toppen, fortalte han i retten.

– Kraftprisen utgjør en stor andel av utgiftene ved produksjon av avispapir ved Norske Skog Skogn. I fjor sto innkjøp av kraft for ca. 11 prosent av utgiftene per tonn papir. I år nærmer vi oss 19 prosent, forteller Johansen.

– Med energipakka og Acer blir det stor usikkerhet om hva økte strømpriser og manglende nasjonal kontroll vil medføre. Det kan få store konsekvenser for min egen arbeidsplass og lokalsamfunnet, sier han etter vitnemålet.

Usikker framtid for industriens kraftavtaler

Papirfabrikken har nå en langsiktig kraftavtale med Statkraft. Men den dekker kun strømforbruket til en viss andel av produksjonen. Utover det må selskapet kjøpe kraft på spotmarkedet og blir dermed utsatt for de flytende kraftprisene.

– Jeg vil påstå at uten avtalen med Statkraft, kunne det ødelagt bunnlinja vår. Men med energipakka til EU stiller jeg spørsmål om vi kan få sånne avtaler i framtida, når denne utløper.

Hvorfor skulle den skape usikkerhet om forlengelse av Statkraft-avtalen?

– Vi vet hva som er målet til EU. Det er å harmonisere energimarkedet. RME har som mandat å ta med seg energipolitikken til EU og gjøre til norsk politikk. Det å tilrettelegge for norsk industri, kan bli vanskelig. For det er konkurransevridning. Det er noe EU ikke ønsker skal forekomme, svarer Johansen. RME, Reguleringsmyndigheten for energi, er et nytt organ som ble opprett som følge av energipakka og Acer. Acer fatter beslutninger som overvåkingsorganet ESA skal kopiere overfor Norge. Så skal RME, som ikke kan instrueres av norske myndigheter, påse at EU-bestemmelser blir fulgt i det norske el- og gassmarkedet.

Risiko fra at utenlandske eiere vil gi opp

Hvordan kan framtidas langsiktige kraftavtaler bli når de gjeldende utløper?

– Med EU sitt mål om fri flyt av kraft og at konkurransevridning er fy-fy, er jeg redd ingen avtaler er trygge når de utløper

Ville konkurransefordelen med billigere kraft enn i andre land stått i fare også uten Energipakke 3 og Acer?

– Med mulighet til politisk styring hadde i hvert fall jeg følt meg tryggere, framfor å ha knyttet oss opp til europeisk storpolitikk. I deres planer har ikke Norge noen særstilling.

Heldigvis for Norske Skog Skogn og andre industribedrifter fra Trøndelag og nordover, har ikke de europeiske prisene som følge av utenlandskabler slått inn der. Prisene er høyere enn i fjor, men langt lavere enn i Sør-Norge på grunn av begrenset overføringskapasitet innenlands.

– Med sørnorske spotpriser ville det neppe vært lønnsomt å produsere noe utover det som dekkes av Statkraftavtalen. Skjebnen vår er i kraftbransjens hender, kommenterer Kim Olav Johansen.

Norske Skogs fabrikk på Skogn i Trøndelag sysselsetter 400 personer. Ringvirkningene gir to-tre ganger så mange arbeidsplasser. Mye står på spill, fortalte Johansen til retten.

– Bekymring for om Norske Skog Skogn skal overleve eller ikke, har vært der de siste ti åra. Tidligere var ikke kraftprisene problemet. Men vi slet økonomisk. Nå har vi utenlandske eiere og man må anta at vi ikke er så attraktive for dem hvis fordelen med lave kraftpriser forsvinner. Da blir spørsmålet om de er villige til å investere i Norge, som er langt fra markedene. Norske Skog har fabrikker i Frankrike og Østerrike også.

Med unntak av Borregaard og Norske Skogs to fabrikker, en i Skogn og Saugbrugs i Halden, er treforedlingsindustrien i Norge så å si utradert fra før.