Kategori: Uncategorized

Inspirert av de ti oljebud som sikret nasjonal kontroll over oljeinntektene, har Industriaksjonen og Natur og Ungdom de siste seks månedene forent krefter. Gjennom en rekke industribesøk og en dialogprosess som har ledet frem til et felles politikkdokument – De ti bud for grønn industri.

Det er ingen jobber på en død planet, og vi trenger industrien for å bygge ut klimaløsningene. Derfor fant vi sammen selv, og i regi av De Facto og Manifest har vi sammen med to ungdommer fra Natur og Ungdom besøkt industribygg og verft, og snakket om klima, natur, arbeidsliv, utfordringer og løsninger.

De ti bud for grønn industri

Som representanter for det grønne skiftets to mest betydelige folkebevegelser – fagbevegelsen og miljøbevegelsen – er vi bevisste vårt ansvar for å utvikle nye og sterke allianser. For lenge har våre to bevegelser blitt satt opp mot hverandre.

For lenge har vi unnlatt å bygge felles motmakt til et kortsiktig profittjag som truer klodens klima, mennesker og miljø.

Vi skal ikke dyrke destruktiv polarisering, men respektfull dialog. Vi vil ikke sette vår lit til et ekspertvelde som løser klimakrisa ovenfra, men bygge grasrotbevegelser på kunnskap og organisering nedenfra.

Vi ser at vår organisering av den aktive grasrota er en forutsetning for at politiske ledere føler demokratiets styrke i ryggen når de skal utfordre mektige motkrefter. Den demokratiske statens kraft i møte med private finans- og industrieiere blir ikke sterkere enn folkestyret den bygger på.

Vi erklærer vår felles vilje til felles aksjon for felles mål – gjennom De ti bud for grønn industri.

– Industrikasjonen og Natur og ungdom, mars 2023

1. Du skal ha hastverk: vi krever et krafttak for grønn industrireising

Industri spiller en avgjørende rolle for vår teknologiutvikling og velstand. I dag er norsk industri tungt dominert av en næring som skal omstilles. I en verden som må fase ut fossil energi, vil norsk næringsliv trenge grønne eksportindustrier for å kunne være konkurransedyktig og ha flere ben å stå på. Industriens rolle er også avgjørende for om vi lykkes med å kutte 55 prosent klimagassutslipp innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050.

Det haster mer enn noen gang å sette fart på grønn industrireising i Norge.

2. Du skal ikke bedrive grønnvasking, men reelle utslippskutt og sirkulærøkonomi

Industri kan regnes som grønn når den gir reelle utslippskutt og utvikler en sirkulær produksjonsmodell som ikke overskrider klodens bæreevne. Virksomhet som omstiller fossilt til CO2-fritt forbruk, som batterier og havvind, er grønn industri.

Tiltak som i hovedsak bare flytter utslipp fra norsk til utenlandsk territorium er i seg selv ikke grønne prosjekter.

3. Du skal skape og videreutvikle gode arbeidsplasser over hele landet

Industrireisingen skal bidra til geografisk og sosial rettferdighet ved å bevare og skape gode og trygge jobber over hele landet, spesielt i lokalsamfunn der sysselsetting og ringvirkninger er avhengige av hjørnesteinsbedrifter. Ansattes rettigheter, medvirkning og tariffavtaler skal styrkes.

Økt styrke hos lokalsamfunn og fagorganiserte er en forutsetning for at verdiskapingen fra grønn industriutvikling kommer hele samfunnet til gode. Industrireisingen kan derfor ikke bygges på sosial dumping, løsarbeid fra bemanningsselskaper eller økt privat maktkonsentrasjon hos et fåtall eiere.

4. Du skal respektere dagens bærekraftige næringer og naturens grenser

Grønn industri og energiutvinning bør ikke utvikles på bekostning av næringer som allerede utnytter naturressursene bærekraftig, som jordbruk, skogbruk, reindrift og kystfiske.

Utbygging av ny industri og fornybar energiutvinning skal ikke forverre den globale naturkrisa, der arealendringer er den fremste årsaken til tap av naturmangfold, men respektere miljøfaglige råd, føre-var- prinsippet og naturens bæreevne. Det bør stilles krav om arealnøytralitet og gjenbruk av allerede utbygd areal. Råvarer, prosess og avfallshåndtering skal ha så minimalt miljøavtrykk som mulig.

Grønn industri unngår store naturinngrep og lokal forurensning, gjenbruker, gjenvinner og utnytter ressurser mest mulig effektivt.

5. Du skal ikke begjære vår vannkraft som børsobjekt

Grunnlaget for Norge som industrinasjon var og er at vår unike tilgang på fornybar vannkraft utnyttes strategisk til industriell verdiskaping, ikke ren råvareeksport. I et grønt skifte blir det desto viktigere at denne energien forblir under demokratisk kontroll og utnyttes strategisk til å kutte utslipp og sikre det historiske konkurransefortrinnet med forutsigbar og rimelig kraft til både eksisterende næringsliv, og ny grønn industri.

Det grønne industriskiftet forutsetter at myndighetene tar kontroll over prissettelsen på strøm innenlands. Norge skal selvsagt ha kraftutveksling med omverdenen, men systemet som skaper prissmitte fra høyprismarkeder i utlandet må avvikles.

6. Du skal forvalte industrinasjonens arvesølv nøysomt

Vi trenger kraft både for å kutte utslipp og bygge ny industri. Kraftpolitikken må understøtte produktiv, høyteknologisk industri og samtidig ta hensyn til natur og miljø og forbebygge overforbruk. Vi har ikke råd til å sløse vekk en av våre viktigste ressurser.

Energieffektivisering må stå øverst på tiltakslisten, dernest oppgradering av eksisterende vannkraft og utbygging av havvind og solenergi. Insentiver til sparing for husstander må tillate et rimelig basisforbruk og sette høyere avgifter på overforbruk.

Kryptovalutafabrikker må ikke få konsesjon til bruk av norsk fornybar kraft. Oljeindustriens finansielle muskler skal ikke brukes til å konkurrere om fornybar energi med grønne industriprosjekter og utslippskutt på fastlandet, men understøtte grønn kompetanseutvikling i leverandørindustrien. Derfor skal elektrifisering av norsk sokkel skje med havvind, mens kraft fra land begrenses til nødvendig balansekraft.

7. La din oljepolitikk trygge framtidas grønne industrijobber

Nye industrier som flytende havvind, hydrogen og karbonlagring kan bygges på skuldrene av Norges avanserte offshorenæring. Vi vil imidlertid ikke lykkes med å utvikle morgendagens industrielle løsninger fort nok til å vinne internasjonal konkurransekraft og langsiktig industriell sysselsetting, så lenge olje- og gassnæringen binder opp kapitalen, ressursene og kompetansen som trengs i de nye næringene.

Derfor må staten sikre at investeringsnivået i petroleumsnæringen tilpasses og gir forrang til behovet for teknologi- og kompetansebygging innen fornybare industrielle næringer.

Vi kan ikke basere de nye industrigrenene på industrianlegg eller arbeidskraft vi ikke har og mangler kapasitet til å utvikle.

8. Du skal ta strategisk ansvar og bruke vår makt

Både da vi temmet vannkraften og da vi fant oljen, klarte fremsynte politikere å legge grunnlaget for store industrielle ringvirkninger. Heller ikke det tredje store industriskiftet i norsk historie vil lykkes uten en aktiv og ambisiøs industripolitikk fra en stat som tar sitt strategiske ansvar og vet å bruke demokratiets makt.

• INVESTERINGER: Staten må sikre at det investeres tilstrekkelige mengder tålmodig kapital, både privat og statlig, i ny næringsutvikling – fra grunnforskning til eksportfinans. Den særskilt høye lønnsomheten petroleum har på kort sikt gjør det helt nødvendig med aktiv og myndig styring av investeringene over mot det som styrker industrien på lang sikt.
• EIERSKAP: Selskaper staten kontrollerer må få i samfunnsoppdrag å bidra til at verden oppfyller 1,5-gradersmålet globalt, på en måte som skaper arbeidsplasser lokalt.
• SKATT- OG AVGIFTER: Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til at investeringene flyttes gradvis fra fossile til grønne næringer.
• INNKJØP OG KONSESJONER: Offentlige innkjøp, anbud og konsesjoner må innrettes slik at det bidrar til å oppnå de klima- og industripolitiske målene, inkludert 1,5-gradersmålet, lokal sysselsetting og natur- og miljøhensyn.

Staten må peke ut retningen, øke ambisjonene og sikre tempo i gjennomføringen av vår største omstilling noensinne.

9. Du skal både skape og dele

Når fellesskapet gjør en stor innsats for å skape ny økonomisk virksomhet, må gevinsten også deles i fellesskap.

Investeringsstatens avgjørende bidrag, i form av kapital, utdanning, forskning, infrastruktur og risikoavlastning, må gå hånd i hånd med fordelingsstatens vilje og evne til rettferdig fordeling. Det er avgjørende for innsatsens demokratiske legitimitet.

Statens makt som investor, garantist, grunneier, innkjøper og direkte eier av industri- og energivirksomheter må brukes til å sikre at fellesskapets midler støtter opp om fellesskapets mål. Demokratiet må stille klare og harde betingelser for offentlig støtte til privat næringsutvikling:

• Faktiske utslippskutt
• Arbeidsplasser i Norge
• Regional utvikling
• Rettferdig fordeling av verdiskapingen i bedriftene
• Sosial og geografisk fordeling via skattesystemet
• Miljøhensyn og global rettferdighet

10. Du skal tenke globalt og handle lokalt

Norge skal bidra til 1,5-gradersmålet i alt våre virksomheter gjør, også utenlands.

Den norske statens formidable kapitaleksport skal ikke innrettes rent finansielt, men bidra målrettet og klimaindustrielt til historiens største omstilling. Land som mangler teknologisk og økonomisk kapasitet til hurtig utbygging av grønne energi- og transportløsninger trenger tilgang på tålmodig kapital.

Norge skal bidra på en måte som ikke utnytter land i det globale sør, som sørger for klimarettferdighet, lokalt eierskap og nasjonal suverenitet, og underbygger økonomisk utvikling gjennom kompetanse- og teknologioverføring.

Hensynet til naturmiljø og arbeidsvilkår skal gjelde like mye globalt som nasjonalt.

Link til Klassekampens oppslag om de ti bud.

Seminar og fanemarkering 16 mars

Seminar i Melahuset Marabous gt i Oslo kl.12-15.

Kl. 1200 – Kjell Roland fra Energikommisjonen og Trygve Tamburstuen Alternativ Energikommisjon.

Kl. 1300 – Handlingsrom innen EØS avtalen på styring av norsk strømpolitikk v/ Prof Finn Arnesen.
Strømpriskrise i Norge og Energi v/ Isak Lekve

Kl. 1345 – Strømprisekrise – hva må gjøres?
Tuva Mjelde Refsum, nestleder Natur og Ungdom
Dag Endal om strømpriskrisa betydning for idretten og frivillighet i Oslo
Astrid Rambøl, AEK og Manifest Analyse

Kl. 1500 Slutt

Fanemarkering utenfor Stortinget Kl. 1530 – 1630

Appeller:

• Ingunn Gjerstad, leder LO i Oslo
• Jan Davidsen, tidl leder Fagforbundet
• Tuva Mjelde Refsum, nestleder Natur og Ungdom
• Arne Larsen, Oslo NNN
• Dag Endal, Oslo Idretten
• Ola Floberg leder OSA

En av Industriaksjonens medlemsorganisasjoner, Oslo grafiske fagforening, er 150 år.

Både når det gjelder kampen for tariffavtaler og velferdsordninger var de grafiske arbeiderne i hovedstaden pionerer i norsk arbeiderbevegelse.

Oslo grafiske fagforening ble stiftet i 1872 og er dermed landets eldste eksisterende fagforening. Foreningen har overlevd i 150 år, blant annet fordi den har evnet å kombinere organisasjonsarbeidet, solidaritet og kampvilje, faglighet, fleksibilitet og framsynhet.

Som seg hør og bør når en forening fyller år, er det skrevet en jubileumsbok. Boka «De vanskelige årene – Oslo grafiske fagforening 1997-2022» er skrevet av Paul Bjerke,  forsker i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte. Den plukker opp tråden fra den forrige jubileumsboka «Fra bly til bytes» av Tor Are Johansen (1997). Bjerkes nye bok beskriver i hovedsak de siste 25 årenes utvikling og handler om vanskelige år preget av dramatiske endringer i grafisk bransje. Men den handler også om framgang på viktige, nye områder som pakkerier og byråer.

Boka ble lansert på Oslo grafiske fagforenings halvårsmøte 27. oktober på Kulturhuset i Oslo.

Vi gratulerer!

Les mer hos Fri Fagbevegelse: Oslo Grafiske Fagforening fyller 150 år

Ta kontroll over vannkraften

Vi krever handling fra regjeringen og Stortinget for å beholde og sikre rimelig strøm som et norsk konkurransefortrinn.

FYLL OPP VANNMAGASINENE: REGULER OG STANS STRØMEKSPORTEN NÅ

TOPRIS-SYSTEM PÅ STRØM: INNFØR MAKSPRIS FOR INDUSTRI, LANDBRUK OG HUSSTANDER

NYE FORHANDLINGER OM KABLENE TIL TYSKLAND OG STORBRITANNIA!

POLITISK STYRING – NEI TIL MARKEDSTVANG FRA EU OG ACER!

Vannkraft har vært en strategisk samfunnsressurs som har kommet folk, næringsliv og fellesskapet til gode på linje med vann, vei og avløp. Strøm har blitt til en vare. Nå tar kraftprodusentene i Sør-Norge opp til 30-40 ganger så mye betalt som de 12 øre kilowatten som krafta koster å produsere.

Prissettingen skal skje der betalingsviljen er høyest. Taperne er husholdningene, næringsliv, landbruk og industri. Det blir en markering fra kl. 1100 – 1130 med overrekkelse av krav.

Vi oppfordrer alle om å slutte opp om markeringene som blir arrangert rundt om i landet 15. Februar. Fra Tromsø i nord, til Kristiansand i sør. 21 markeringer!

Følgene har varslet fakkelmarkering:
Trykk på linken under for mer info om lokalt arrangement.

Hvor:	Arrangør:
Oslo	LO i Oslo
Bergen	LO i Bergen og omegn
Trondheim	LO i Trondheim og omland
Stavanger	LO i Stavanger
Kristiansand	LO i Kristiansand
Haugesund	LO i Nord-Rogaland
Sauda	LO i Nord-Rogaland
Stord	LO i Sunnhordaland
Egersund	LO i Dalane
Fredrikstad	LO i Fredrikstad
Odda	LO i Indre Hardanger
Gjøvik	Industriaksjonen
Raufoss	Industriaksjonen
Verdal	Verkstedklubben Kværner Verdal
Sortland	LO i Vesterålen
Rana	LO i Rana og omegn
Elverum	LO i Sør Østerdalen
Mosjøen	Nei til EU Nordland
Etne	Fagforbundet Etne
Tromsø	LO i Tromsø
Porsgrunn	LO i Grenland

Ønsker dere å bestille inn plakater og flyere til markeringen, send bestilling på epost til: post@industriaksjonen.no Obs. begrenset antall.

Last ned flyer – Politisk kontroll

Ingen land i verden har forvaltet naturresursene sine på en bedre måte enn Norge. Fossefall, vannmagasiner og kraftverk rundt om i hele landet ble bygget gjennom slit og klassekamp. Det var tre klare hensikter med kraftutbyggingen; Industribygging, velstand og politisk kontroll. Fattiglandet Norge forstod tidlig at vannkrafta måtte underlegges Stortingets kontroll og måtte utnyttes til det beste for folket.

Det politiske rammeverket ble etablert på starten av 1900 tallet gjennom konsesjonslovene og hjemfallsretten. Etter krigen skulle landet bygges og fossefallene temmes. Det var da en krystallklar og felles forståelse av hva som måtte gjøres. Krafta skulle brukes til å bygge industri og velstand, i bygd og by. Arbeiderpartiet var arkitekten bak denne politikken. Det gav oss det moderne velferdssamfunnet, allerede før funnet av olje på Ekofisk i 1969. Erfaringene fra vannkrafta gjorde oss i stand til å etablere Statoil og de 10 olje-budene. Den kloke forvaltningen av vann, olje og gass skyldes politiske vedtak i Stortinget, der politisk styring og kontroll var suksessformelen.

På 80-90-tallet gjør markedsliberalismen sitt inntog i annerledeslandet langt nord i Europa. Norge ble det første landet som liberaliserte sin kraftproduksjon og laget et strømmarked. Strøm som frem til da hadde vært en del av vår infrastruktur, var nå blitt en vare. Kraftbransjen, inkludert Statskraftverkene, hadde fått en ny politisk ordre som var: selg strøm, til høyest mulig pris! Markedet ble en erstatning for den politiske kontrollen.

I dag er det helt og holdent markedet som setter prisen. Kraftbransjen selger strømmen til den som vil gi høyest pris, og det er prisen på kull- og gasskraft i Europa som setter prisen på strøm også i Norge. Kablene til kontinentet og England kobler oss til strømmarkeder med skyhøye priser, og gjør at prisen smitter over til norske forbrukere og industri. Konsekvensene av dette er alvorlige. Hvorfor skal hjørnesteinsbedrifter som våre smelteverk og kraftforedlene industri fortsette å investere i Norge, dersom strømprisen er lik som på kontinentet? Europa er det viktigste markedet for denne industrien, men konkurrentene ligger ikke der. De ligger i land med regulerte strømpriser i Asia og Midtøsten. Faren for industridød og utflagging er reell, og det samme gjelder etableringer og planer om ny industri.

Det hjelper ikke med støtte til strømregninga hjemme, hvis du ikke har en jobb og gå til.

Kraftbransjen tjener seg rike på at folk og næringsliv må bla opp flere kroner per kilowattime. Nedbetalte og offentlig eide kraftverk produserer strøm til mellom 10-15øre kilowattimen, så her snakker vi om en ekstrem superprofitt. Men er dette egentlig målet? Vi lar ikke legemiddelindustrien styre helsepolitikken, eller våpenindustrien styre forsvarspolitikken. Hvorfor skal vi la energibransjen styre energipolitikken? LO og NHO er klare på at strøm er en strategisk ressurs som må forvaltes, strategisk. Nå trenger vi også at politikerne følger opp.

Regjeringen er i ferd med å nedsette en energikommisjon, og det er bra, men det kan ikke ta måneder og år å konkludere. Det står klart at vi trenger et oppgjør med tankegangen om et fritt og uregulert marked. Vi må ta tilbake den politiske kontrollen og igjen begynne å betrakte elektrisk kraft som et fellesgode og en fundamental del av vår infrastruktur. Vi skal fortsatt eksportere av overskuddet, men det kan ikke være sånn at energiknapphet og høye priser på kontinentet og i England skal sette prisen her hjemme.

Nå er det nok en gang opp til Arbeiderpartiet å sikre politisk flertall for å ta grep i Stortinget.

Regjeringsplattformen er god, men nå må den omsettes til konkret politikk. Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Vi kan hente mye god lærdom og erfaring fra de som la grunnlaget for dagens industri- og energipolitikk. Billig strøm skal fortsatt være et av våre viktigste konkurransefortrinn, men da må vi ta tilbake politisk kontroll over vår evigvarende naturressurs!

Remy Penev, Leder Industriaksjonen, tillitsvalgt Industri Energi

Jan Haugen, Leder av Elektrokjemisk Samarbeidskomite, Industri Energi

Torsdag 20. Januar arrangerte Industriaksjonen en markering foran stortinget. Vi fikk også overlevert våre politiske krav til olje- og energiministeren. Hele 53 fagforeningsfaner var tilstede sammen med en rekke folk og organisasjoner som stilte seg bak vårt krav om: Politisk kontroll over krafta.

Innslaget fra NRK dagsrevyen kan du se under, sammen med hele markeringen foran stortinget.

Fra FriFagbevegelse: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været.

Fra Klassekampen: – En allianse av arbeidere og bønder samlet seg med krav om at regjeringen tar politisk kontroll over strømprisene.

Industrien skriker etter hjelp med strømregninger: – Nå haster det, sier Stein Lier-Hansen.

Påmelding til post@industriaksjonen.no

500kr per person.

Program seminar:

Kulturhuset, Youngs gate 6

09.30 – 09.40           Åpning

09.40 – 10.05            Geir Vollsæter, spesialrådgiver            

10.05 – 10.30              Trygve Tamburstuen, Tidligere statssekretær AP

10.30 – 10.55             Anders Skontoft, Professor NTNU

10.55 – 11.20             Jan Haugen, leder av elektrokjemisk

                                    samarbeidskomite, Industri Energi

11.20 – 11.45              Morten Harper, Utreder Nei til EU

11.45 – 12.15              Pause med enkel bevertning

12.15 – 13.00             Paneldebatt m/spørsmål

Fines det ett politisk handlingsrom?

• Marit Arnstad                              SP
• Terje Aasland                               AP
• Marie Sneve Martinussen       R
• Torgeir Fylkesnes                       SV

13.00 – 13.30              Avslutning

14.00                           Appeller og kraftmarkering Stortinget.

– Dette er ikke en demonstrasjon mot regjeringen. Det er drahjelp og et dytt for å hjelpe de rødgrønne partiene å lande på riktig løsninger. Flertallet og handlingsrommet finnes, sier Remy Penev, leder i Industriaksjonen.

Les hele saken i klassekampen.

Link til Facebook arrangementet.

I april 2020 kjøpte Stein Erik Hagen sitt selskap Orkla opp Norgesplaster. Nå frykter lokale tillitsvalgte og ansatte at industribedriften skal slaktes og flagges ut til Spania. Bakgrunnen for at Norgesplaster skal flyttes fra Vennesla til Barcelona? Økt profitt!

Bedriften representerer et godt kjent varemerke og 50 lokale arbeidsplasser hvor virksomheten har gått med overskudd siden 1938. Orkla selskapet besluttet i 2016 å legge ned og flagge ut Ello fabrikken i Kristiansund. Nå risikerer de ansatte i Vennesla samme skjebne.

Industriaksjonen vil uttrykke sin klare støtte til Industri Energi sine medlemmer og tillitsvalgte i Vennesla. Nok en gang ser vi at Orkla ønsker å rasere en solid og viktig lokal industriarbeidsplass i jakten på økt profitt. Etter mange år med kutt i formue skatt ser vi nå konsekvensene. Solide selskaper flagges ut, og ansatte mister jobben. Fellesskapet og arbeidsfolk må ta kostnaden av økt profitt for eierne.

Industriaksjonen oppfordrer styret i Norgesplaster til å stoppe sine planer om utflagging. Vi oppfordrer også alle våre tilsluttede fagforeninger om å støtte opp om de tillitsvalgte i Industri Energi som nå tar kampen mot utflagging. Samhold gir styrke!

Remy Penev.

Leder, Industriaksjonen

Mandag blir det satt rekord på både timeprisen og dagsprisen på strøm i Sør-Norge. Konsekvensene kan bli omfattende for industrien på lengre sikt.

Naturresursene og billig kraft er vårt viktigste konkurransefortrinn. Nå ser vi at vannkrafta er blitt ett spekulasjonsobjekt på børsen. Hvem er det som taper på dette? Det er industrien, velferdsstaten, vanlige folk, landbruket, bedriftene, osv.

Vannkrafta skal ikke eksporteres rett ut som en råvare til høyeste pris. Krafta skal videreforedles til metaller og industriprodukter, så skal den eksporteres! Dette krever politisk styring fremfor full markedsliberalisme som idag. Dette må regjeringa nå ta et oppgjør med.

Hvor ofte skal stortinget diskutere og vedta krisestøtte til folk og næringsliv? Hver gang det blir kaldt? Hvem er det som tjener på dette politiske spillet? Det er ikke industrien og forbrukerne. Vi krever politisk handling nå.

Sett av datoene 20.01 og 15.02!

Foto: Håvard Sæbø

Industriaksjonen vil gi sin fulle støtte til de tillitsvalgte og klubben ved Kaefer Energy som nå opplever å bli angrepet av sin arbeidsgiver.

Styremedlem i Industriaksjonen og klubbsekretær i Kaefer Energy klubben, Atle Forfang Rostad har fått en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver. Klubben skriver at bedriftsledelsen konstruerer en disiplinærsak mot en av deres mest aktive tillitsvalgte i bedriften. Dette er fagforeningsknusing, og må bekjempes.

De tillitsvalgte i Kaefer klubben står fremst i rekken, i en kamp for alle oss som kjemper for det organiserte arbeidslivet. Vi vet at styrken ligger i samholdet, og at en kamp mot en, er en kamp mot alle. Dette er en felles kamp for et trygt og organisert arbeidsliv, med faste ansettelser, og ordna forhold.

Våre industriarbeidsplasser skal kjennetegnes ved høy organisasjonsgrad, aktive tillitsvalgte og et godt partssamarbeid. Dette står Kaefer Energy imot, og det kan vi aldri akseptere! Industriaksjonen gir sin fulle støtte til de tillitsvalgte i Kaefer klubben!

Faglig opprop – Signer her.

Remy Penev

Leder, Industriaksjonen

Nå mobiliseres det til markering foran stortinget 20. Januar, og landsomfattende fanemarkering 15. februar.

Vi trenger din støtte, bidra gjerne økonomisk, og med støtteerklæring til: post@industriaksjonen.no

Les mer om oppropet her: – Ta tilbake politisk kontroll over krafta!

Les om oppropet i Klassekampen

Strømprisene har eksplodert i Norge de siste månedene. Dette har presset myndighetene til å øke bostøtten til de fattigste og redusere el-avgiften inntil videre. Dette er nødvendig, men løser ikke problemene.

Norsk kraft har blitt en vare som kjøpes og selges på et nordisk og etter hvert europeisk marked. Selskapene som produserer strøm tjener store penger der vi forbrukere, kraftintensiv industri og kommuner må betale. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som trengs for forsyningssikkerheten. Følgene er import av dramatisk høye strømpriser og eksport av hele Norges normale kraftoverskudd. Sammen med tørkesommeren 2021 og et stort kraftbehov fra utlandet, har dette brakt nivået i vannmagasinene våre langt under normalen.

Statnetts utbygging av nettkapasitet mellom nord og sør vil øke strømprisene i nord. Samtidig er det viktig å bygge ut nettkapasitet som styrker eksisterende arbeidsplasser og legger til rett for nye industrietableringer. Strøm er en fellesressurs som skal brukes for å skape arbeidsplasser og sikre levende lokalsamfunn. Norge risikerer nå at den kraftintensive prosessindustrien flagges ut til land som bruker fossile energikilder i industrien. Elektrifisering av norsk sokkel fra land vil øke vårt kraftbehov ytterligere. Høye strømpriser åpner også for videre utbygging av naturødeleggende vindkraft på land.

EUs energimarkedspakker bygger opp et konkurransemarked med strøm på kraftbørs og uforutsigbare priser. EUs energibyrå Acer har som hovedoppgave å sørge for overføringskapasitet og retningslinjer som gir tilnærmet lik strømpris i EU og i Norge. Vi krever at det er Norge som skal bestemmer over energipolitikken vår – ikke EU.

Industriaksjonen vil sammen med LO i Bergen og Omland ta initiativet til en brei allianse som krever store kutt i strømprisene. Det forutsetter politisk kontroll over kraftbransjen. Vannkrafta er arvesølvet som skal tjene folk flest og fortsette å være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv. På kort sikt støtter vi tiltak som fjerning av el-avgift og fritak for merverdiavgift på strøm. Dette er ikke nok.

For å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:

• Sikre bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin – Stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad.
• Ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
• Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk samt toprissystem for husholdninger.

Vi som initiativtakere til strømprisalliansen søker om støtte til aksjonen fra alle:

– fagforeninger, organisasjoner, partilag, bedrifter og privatpersoner – som vil at strømproduksjonen skal styres etter nasjonalt fastsatte politiske mål, og sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv, og sikre velferd for folk flest.

NRK debatten – Skyhøye strømpriser

Støtteerklæringer sendes til: post@industriaksjonen.no