Forfatter: Industriaksjonen

Ser venstresiden bort fra at også arbeidsfolk kan ha ulike interesser?

Av Idar Helle, historiker og utreder i De Facto og styremedlem i Industriaksjonen

idar.helle(at)gmail.com

Teksten er publisert som kronikk i Klassekampen 06.03.2021

Politikk handler mye om hvordan en oppfatter, forstår og verdsetter kategoriene i verden omkring seg. Er politikkens høyeste mål å legge til rette for interesser og preferanser for den enkelte kvinne, mann, arbeidstaker, innvandrer eller nordmann? Eller kan en i stedet legge til grunn en tanke om det å tjene et større fellesskap, det historikeren Trond Bergh i det siste av historiebindene om LO, kaller for ‘kollektiv fornuft’ (Pax forlag, 2009)?

Dette er spørsmål som kommer opp på overflaten i avveiningene av hvor langt arbeiderbevegelsen og partiene på venstresiden skal gå for å sikre nasjonalt definerte lønns- og arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv. Ikke minst i Rødt har det i årevis foregått en hard, intern debatt. Forut for denne helgens landsmøte har fire framtredende representanter i Oslo-partiet gitt uttrykk for at de ikke ønsker reguleringer som rører ved selve prinsippet om den frie bevegelsen av arbeidskraft i EUs indre marked, (Mariette Lobo, Morten Svendsen, Asbjørn Wahl og Siavash Mobasheri: ‘Likebehandlingskravet’, Klassekampen 25.02.). Innlegget ble straks møtt av et opprop fra 18 representanter fra det faglige miljøet i partiet noen dager seinere (Klassekampen, 01.03).  

Også i SV er det en underliggende, om enn mindre synlig diskusjon om samme tema. Sp på sin side forplikter seg til nasjonal regulering, men har samtidig åpenbare hensyn å ta overfor Bondelagets markante storbondefløy, som ikke lenger viker unna å promotere innflydd, billig sesongarbeidskraft til landbruket (se Orientering 20.02.). Ledelsen i Ap er som kjent ikke villig til år røre ved EØS-avtalen, heller ikke når det åpenbart vil bety bedre beskyttelse for arbeidstakerne her i landet. Så for tillitsvalgte, klubber og fagforeninger i norsk arbeidsliv; det kommer ikke av seg sjøl om det blir regjeringsskifte og rødgrønt etter valget, denne gangen heller.   

Tilbake til debatten i Rødt og kvartettkronikken 25.02. Artikkelforfatterne Lobo, Svendsen, Wahl og Mobasheri reiser to innvendinger mot partiets forutsetning om at allerede framforhandlede, avtalebestemte lønns- og arbeidsvilkår skal være en forutsetning for arbeidskontrakt for utenlandske arbeidstakere fra EØS-området. Den ene innvendingen er at det vil være ‘usolidarisk’, den andre at en slik forutsetning og arbeidsavtale vil være ‘vanskelig å overholde’. Debatten i Rødt dreier seg mye om dette andre momentet, som jeg bare vil nevne helt kort: De krevende sidene ved å håndheve et spesifikt nasjonalt regelverk er en viktig, men også utpreget teknisk deldiskusjon, der begge parter i diskusjonen synes å ha gyldige poenger. For min del ser det allikevel ut som Rødt-programmets krav til en slik arbeidskontrakt vil være lettere å håndheve enn de alternative tiltakene som de fire artikkelforfatterne stiller opp i sin kronikk.

Det jeg vil innpå livet her er hva som ses på solidarisk og likeså usolidarisk. Mange vil tenke at det å hjelpe og støtte menneskene omkring oss, er noe som ligger i oss som en kjerne. Men innebærer det også å stille seg ‘solidarisk’ med arbeidere uavhengig av hva de velger å gjøre og hvilken funksjon de har i arbeidslivet? Hva om det, i noen tilfeller, er arbeidere som rett og slett vil unngå organiserte fellesskap, kollektiv organisering og fagforeninger, og som heller ser seg tjent med en, til nød to personallianser med sjefen og oppdragsgiveren som sjefen har pekt ut for dem?  

De fire i Rødt Oslo skriver videre at «våre krav må rettes til arbeidsgiverne og ikke til arbeiderne». Det kan høres tilforlatelig ut. For dem som i beste- og oldeforeldre-generasjonene før oss gikk i bresjen for arbeiderorganisering, var nok ikke dette en farbar vei. Historien om fagorganisering i vår del av verden og landet vårt er også dette: Det var steile krav til dem som skulle være med i unionen opp mot arbeidsgiver, mot kapitalborgerskapet, mot staten. Om en setter seg ned og blar i klassisk fagforeningshistorie, så ser en fort at de som gikk først, agitatorene og organisatorene, var på jakt etter den indre enheten, kampgløden og ‘sjel og sinn’ hos arbeidsfolket. For dem som av ulike grunner ble stående utenfor fellesskapet, var sanksjonene langt røffere enn dem vi bekymrer oss for i dag. De fikk navnet sitt i ‘sløvhetens protokoll’, de havnet på interne svartelister, de ble sosialt utfrosset, og ikke helt sjelden endte det med slåssing og spytting av blod. Lik det eller la vær, men fagorganisering og utvikling av klassebevissthet kom ikke av seg sjøl, det var gnisninger mellom arbeidsfolk og innad i arbeiderklassen hele veien.

I 2021 handler det meste av diskusjonen om sosial dumping om EØS og arbeidsinnvandring. Naturlig nok, siden dynamikken i det indre markedet effektivt sørger for at presset på lønninger og arbeidsforhold kjennes tydeligst i sektorene med mest arbeidsinnvandring. Allikevel er det viktig å erkjenne at dette overordnet ikke er et spørsmål om innvandring, heller ikke om arbeidsinnvandring. Det er snarere tale om en reell ‘motsetning i folket’, mellom den organiserte og den uorganiserte delen av arbeiderklassen. Økonomisk vekst, flere arbeidsplasser og jevn økning i kjøpekraft gjorde at arbeidslivet for en god del har fortont seg som en reise i melk og honning. I noen tiår fram mot slutten av forrige århundre virket det ikke lenger nødvendig å gå inn i vanskelige saker der interessene blant arbeidsfolk var forskjellige og sto opp mot hverandre. Dette er nå i rask endring. I våre dager, og iallfall i vårt lille hjørne av verden, er vilkårene tross alt til stede for at motsetningene som ligger der kan håndteres på mindre konfliktfylt vis enn for 100-150 år siden. Det forutsetter allikevel, som før, at arbeidstakere organiserer seg og tar fullt ut ansvar for sin egen situasjon overfor eierne og sjefene sine. Som det står i diktet til Stig Holmås: «Fagforeningene. Uten dem hadde vi ingenting».

Til tross for et tøft koronaår går Industriaksjonen offensivt inn i siste fase fram mot stortingsvalget mandag 13. september.

Aksjonen vedtok på det første digitale årsmøtet i fjor høst å reise fem kampsaker fram mot valget.

1. Bekjempe arbeidsløsheten i møte med tre kriser: korona, klima og oljeprisfall

2. Gjenreise en helhetlig energipolitikk som kan styrke norsk industri

3. Satsing på elektrifisering av oljeproduksjonen kan bare skje basert på havvind

4. Ta hele landet i bruk – industriutvikling forutsetter god forvaltning av naturressursene våre

5. Fremme et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid

Også inn i det avgjørende valgåret 2021 er det viktig at vi får så mange som mulig med oss: Nå er det tid for din fagforening til å støtte opp om arbeidet til Industriaksjonen ved å vedta tilslutning og bevilgning på årsmøtet.

Initiativet til å starte Industriaksjonen ble tatt gjennom en samling av 15 tillitsvalgte fra ulike deler av industrien på Rosenberg Verft i Stavanger i juni 2018 og fulgt opp på Industriaksjonens stiftelsesmøte i Bergen i januar 2019. På det første, digitale årsmøtet i november 2020 ble det valgt nytt arbeidsutvalg og styre for aksjonen. Aktivitetene i Industriaksjonen og oversikt over styret, kampsaker og handlingsplan finnes tilgjengelig på vår facebook-side ‘Industriaksjonen’ og på nettsida www.industriaksjonen.no

Formålet med arbeidet vårt har vært å etablere en mest mulig slagkraftig aksjon med klare politiske formål:

• Øke forståelsen blant folk flest og beslutningstakere av industriens betydning for innovasjon, verdiskaping og sysselsetting i Norge.
• Mobilisere det aktive grunnplanet til kamp for en helhetlig industripolitikk som forener på tvers av de enkelte virksomheter, bransjer og forbund.
• Drive fram utviklingen av konkrete tiltak for å styrke industrien og øke andelen industrisysselsatte i Norge, og jobbe for at disse blir partienes vedtatte politikk.
• Forsvare norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk industri ved å sette en stopper for sosial dumping og fagforeningsknusing.

Styret har valgt å skille mellom tre former for økonomisk tilslutning til Industriaksjonen:

Fullt økonomisk medlemskap. Medlemskap med fulle rettigheter overfor årsmøte og styret i Industriaksjonen forutsetter en årlig kontingent på 5000 NOK eller mer. Både i 2019 og 2020 bidro over 10 fagforeninger med bevilgninger i størrelsesorden 15 000 – 50 000 NOK. Flest mulig fagforeninger med økonomisk medlemskap er avgjørende for å sikre et økonomisk grunnlag for Industriaksjonen framover.

Økonomisk tilslutning. En kan også tilslutte seg Industriaksjonen uten fullt medlemskap ved å bevilge et valgfritt beløp inntil 5000 nok fra lokale klubber, fagforeninger, organisasjoner og politisk organer som deler Industriaksjonens engasjement for norsk industri.

‘Industriaktivisten’: Enkeltpersoner som ønsker å støtte Industriaksjonen kan gi et valgfritt beløp på 100 NOK eller mer til Industriaksjonen.

Sørg for støtte til INDUSTRIAKSJONEN fra deg og din fagforening

Konto 2280 44 69676

For styret i Industriaksjonen

Jan Haugen (leder) Idar Helle (styremedlem)

Jan Haugen, leder i Industriaksjonen, er intervjuet om landbasert vindkraft i Klassekampen i dag.

– Vi vil ikke løpe vindkraftlobbyens ærend når de bidrar til naturødeleggelser. Industrien må ikke bli gjort til gissel for landbasert vindkraft, sier Jan Haugen.

Les saken her:

https://klassekampen.no/utgave/2021-02-19/advarer-mot-vindkraft

I motsetning til regjeringens ekspertutvalg for prosessindustri, mener Industriaksjonen at det finnes alternativer til landbasert vindkraft. Blant annet:

• Energieffektivisering av boligmasse: opptil 40 TWh. (Regjeringens utvalg har et anslag på 10 TWh her.)
• Oppgradering og utvidelse av vannkraft: 10–30 TWh.
• Biogass: 10 TWh.
• Bruke kraft som i dag eksporteres: cirka 15 TWh.

Om lag 60 fagforeninger, klubber og avdelinger i en rekke forbund har tilsluttet seg Industriaksjonen siden oppstarten i januar i fjor.

1. Siden sist

Siden forrige nyhetsbrev i april har landet vært stengt ned og åpnet opp igjen på grunn av koronapandemien. Men til tross for en gradvis gjenåpning fra forsommeren, er det fremdeles en rekke begrensninger som rammer mange grupper av varierende styrke. Organisasjonslivet er spesielt hardt rammet, ettersom mange av de vante arbeidsformene knyttet til konferanser og andre fysiske møteplasser er ekstra utsatt for regjeringens innstramminger. En kan kanskje formidle noenlunde det samme innholdet på et digitalt arrangement. Men verken idébrytning, nettverksbygging eller den mobiliserende entusiasmen har samme vekstvilkår når vi er adskilt av koronarestriksjoner og kommuniserer gjennom hver vår skjerm.

«Vi girer nå opp mot et meget viktig valgår i 2021 hvor det meste tyder på at industripolitikk vil være mer fremtredende enn på mange tiår»

Industriaksjonen er i så måte ikke alene om å ha lagt bak oss et halvår med mindre aktivitet. Likevel har aktivitetsnivået vært gradvis økende gjennom høsten, og til tross for den avlyste eller utsatte årsmøtesesongen i fagforeningene, har vi også fått noen nye medlemmer. Blant de mest tungtveiende av de nye står kanskje Fellesforbundets avdeling 1, det tidligere Oslo Jern & Metall, som meldte seg inn i forrige uke. Velkommen skal dere være! At det trengs ser vi blant annet av at NorthConnect – den planlagte utenlandskabelen som setter norsk kraftintensiv industri i fare men som likevel nekter å gravlegges – nå igjen er tilbake på den politiske dagsorden, til tross for en lang føljetong av forsikringer fra blant annet Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran (se punkt 3). Observante lesere av vårt forrige nyhetsbrev, vil huske at vi fryktet nettopp en slik vending. 

Vi girer nå opp mot et meget viktig valgår i 2021 hvor det meste tyder på at industripolitikk ikke bare vil være mer fremtredende enn på mange tiår – men hvor nettopp industripolitikkens utforming ligger an til å utgjøre en av de viktigste skillelinjene mellom borgerlig og rødgrønn side. Det siste understrekes av at flere partier på rødgrønn side denne høsten har lagt frem programutkast med formuleringer som peker frem mot en aktiv industripolitikk – mens de borgerlige partiene fremdeles holder fast på at politikken skal begrense seg til næringsnøytralitet og tilrettelegging (se punkt 4). 

I denne vendingen mot aktiv industripolitikk har Industriaksjonen åpenbart spilt en viktig dagsordensettende rolle siden oppstarten 10. januar 2019. Men at det skal holde helt inn i valget, skjer ikke av seg selv, og vi tar dermed sikte på å både meisle ut nye kampsaker, vedta et handlingsprogram samt revidere vårt industripolitisk manifest som skal legge grunnlaget for Industriaksjonens arbeid frem mot stortingsvalget neste høst (se punkt 2). 

Etter det vellykkede industriseminaret på Raufoss (se punkt 5), planlegger vi en større industristedsturné i samarbeid med Manifest Tankesmie (se punkt 6), og til tross for at det nok ikke er fornuftig å planlegge den store, mobiliserende konferansen vi så for oss, så vil likevel et mindre fysisk arrangement med tilhørende digital strømming forhåpentligvis kunne ha noe av den samme effekten (se punkt 7). 

2. Årsmøte i Industriaksjonen

Styret i Industriaksjonen har gleden av å invitere tilsluttede fagforeninger til aksjonens første ordinære årsmøte digitalt på zoom torsdag 5. november kl. 1700-2000.

Styret har vedtatt følgende dagsorden:

1.       Godkjenning av innkalling. Valg av ordstyrer, referent og digitalt tellekorps.

2.       Industripolitisk innledning og politiske appeller. Kort runde med spørsmål og diskusjon.

3.       Årsberetning. Industriaksjonens aktiviteter, virksomhet og økonomi i perioden mellom stiftelsesmøtet i Bergen 10. januar 2019 og første ordinære årsmøte 5. november 2020.

4.       Industriaksjonens kampsaker, handlingsprogram og industripolitiske manifest fram mot Stortingsvalget neste høst. Framlegg til diskusjon og vedtak.

5.       Styrets innstilling til budsjett for aksjonsperioden november 2020 – september 2021.

6.       Valg av nytt styre og arbeidsutvalg for Industriaksjonen.

7.       Avslutning.

Styret og arbeidsutvalget tok sikte på utsending av relevante årsmøtepapirer per e-post seinest i begynnelsen av uke 44.

Fagforeninger og organisasjonsledd i fagbevegelsen som har betalt kontingent til Industriaksjonen i 2020, samt styret i Industriaksjonen, har stemmerett på årsmøtet.

Fagforeninger og organisasjonsledd i fagbevegelsen som har betalt kontingent i ett av årene 2018, 2019 eller 2020, eller har intensjon om å tilslutte seg Industriaksjonen økonomisk, har møterett på årsmøtet. Det har også enkeltpersoner som har betalt individuelle støttebeløp til Industriaksjonen.

Tilslutning til Industriaksjonen skjer ved økonomisk innbetaling til Industriaksjonen på vårt foreningskontonummer 2280 44 69676. Ordinær årskontingent er 5000 kroner, men fagforeningene står fritt til å velge høyere eller lavere innbetalingsbeløpet enn dette.

Påmelding skjer til post@industriaksjonen.no. Husk å oppgi navn på deltakere, kontaktinfo (viktig med e-post) samt hvilken fagforening dere representerer.

Velkommen til årsmøte!

3. Ny runde med NorthConnect? 

1. oktober hadde Klassekampen en tankevekkende artikkel om hvordan industrien i Nord-Norge frykter konsekvensene av økt krafteksport (https://klassekampen.no/utgave/2020-10-01/kan-bli-kvalt-av-nye-kabler). Nettopp hensynet til fastlandsindustriens behov for kraft, gjør at kampen mot NorthConnect-kabelen har vært en prioritert del av Industriaksjonens arbeid helt siden starten. 

«Situasjonen rundt NorthConnect nå, er uoversiktlig, og det er vanskelig å vite hva som blir resultatet både av Arbeiderpartiets kompromiss og regjeringens lovforslag.»

Da saken ble stortingsbehandlet 23. april, stemte Frp, Sp, R, SV sammen om å si nei til konsesjon til kabelen en gang for alle, mens Arbeiderpartiet i stedet gikk sammen med regjeringen og fikk flertall for at bygging av nye kabler skal oppfylle en rekke konkrete krav. Disse kravene, at de skal være eid eller kontrollert av Statnett, være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at effekten av allerede eksisterende kabelprosjekter skal vurderes før eventuelle nye kabler, har blitt fremstilt som en vanntett sikring mot bygging av NorthConnect av både energipolitisk talsperson Espen Barth Eide, partileder Jonas Gahr Støre og ikke minst av nestleder Bjørnar Skjæran som i en lang føljetong i Klassekampens spalter i mai, fremhevet at Arbeiderpartiet gjennom sitt kompromiss sikret at en høyreregjering med flertall i Stortinget, likevel ikke ga konsesjon til kabelen. 

Men bare fire måneder senere, i første halvdel av september, åpner et nytt lovforslag fra regjeringen for at kabelen likevel kan få konsesjon. Mens Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Barth Eide mener at dette ikke innebærer et løftebrudd, var både Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og Rødt-leder Bjørnar Moxnes tydelig på at dette innebærer en omkamp om kabelen. 

Situasjonen rundt NorthConnect nå, er uoversiktlig, og det er vanskelig å vite hva som blir resultatet både av Arbeiderpartiets kompromiss og regjeringens lovforslag. Men det som er sikkert er at denne usikkerheten gjør at Industriaksjonen vil fortsette sin utvetydige kamp mot bygging av kabelen – for å sikre rammebetingelsene til kraftintensiv industri i Norge. 

4. Partiprogramsesong

Høsten før ethvert stortingsvalg, er tiden hvor partiene legger frem sine program for den kommende stortingsperioden. Programmene er ment å inkludere alt partiene ville prioritert å gjennomføre om de fikk anledning til å styre alene i fire år, gjennom fire budsjetter. I praksis er selvsagt alle partier avhengig av kompromisser med andre, og kan heller ikke alltid regne med å sitte en hel periode, men likevel er programmene dokumenter som tydelig markerer hvilken retning de ulike partiene søker å ta samfunnet fremover. 

Årets partiprogramsesong er i så måte oppløftene nyheter for alle som er opptatt av industrien. 

• Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker en mer aktiv næringspolitikk, og åpner også for strategisk eierskap i nye næringer som eksempelvis hydrogen. (Se https://www.arbeiderpartiet.no/om/program/).
• Senterpartiet ønsker at staten skal stille med penger til de som vil satse på nye industriarbeidsplasser, og blant annet etablere et grønt investeringsselskap. (Se https://www.senterpartiet.no/nytt-program/sp-vil-snu-sentraliseringen-og-bygge-arbeidsplasser-i-norge)
• Sosialistisk Venstreparti har latt seg inspirere av både Bernie Sanders og Franklin D. Roosevelt, og lagt frem en egen «Grønn ny deal» som søker å løse både klimakrise, økonomisk krise og ulikhetskrise, gjennom blant annet en sterk statlig-initiert satsing på nye, grønne næringer. (Se https://www.sv.no/gronn-ny-deal/). 
• Rødt tar i sitt forslag til program eksplisitt til orde for å forlate «den «næringsnøytrale» konsensusen og gjøre industripolitikk til politikk igjen», og ønsker å bruke av oljerikdommen for investere i industribygging og klimavennlig infrastruktur. (Se https://roedt.no/lanserer-nytt-arbeidsprogram-for-2021-2015)

Alle de fire rødgrønne partiene er med andre ord tydelige på at de ønsker en sterkere statlig satsing på industri, og at de er villige til å bruke en del virkemidler som statlig eierskap, målrettede offentlige investeringer, innkjøpsordninger, anbud og mye mer, for å bidra til å bevare og videreutvikle norsk industri i særlig grønn retning. Faren er gjerne at slike vakre ord ikke blir fulgt opp av konkrete bevilgninger, men Industriaksjonen vil i hvert fall jobbe hardt for å legge press på partiene for at ord blir til handling etter valget. 

5. Industrikurs på Raufoss

26.-27. august arrangerte Industriaksjonen i samarbeid med De Facto industrikurs for tillitsvalgte på Raufoss. Kurset omhandlet særlig innlandsindustri, skog, vareproduksjon, og hadde som målsetning at deltakerne skulle engasjere seg mer i industripolitikk, som ofte ligger litt på siden av de mer generelle arbeidslivsspørsmålene som vanligvis opptar tillitsvalgte. 

Leder for LO i Oslo, og styremedlem i Industriaksjonen Ingunn Gjerstad deltok på kurset som innleder, og syntes det var både givende og lærerikt å møte såpass mange tillitsvalgte fra ulike arbeidsplasser. Særlig fremhevet hun alle erfaringene de tillitsvalgte delte fra arbeidsplassene sine, som blir stadig mer preget av nye ledelsesstrategier hvor partssamarbeid og bedriftsdemokrati får mindre og mindre betydning. Stikk i strid med den økende offentlige oppmerksomheten om den norske modellen. 

Etter kurset fikk Industriaksjonen også noen forespørsler fra deltakende organisasjoner om å tilslutte seg aksjonen, og styret konkluderte med at det hele var en suksess, og en aktivitetsform vi ønsker å satse videre på med kurs tilpasset ulike regioner som Trøndelag, Oslo/Akershus og Vestlandet.  

«Slik håper vi å få en offentlig debatt preget av mindre polarisering mellom disse miljøene, og hvor industriens unike betydning for samfunnet får bredere fotfeste også i miljøbevegelsen.»

6. Industristedsturné

Manifest-prosjektet «Grønn industri 21» har tatt initiativ til en industristedsturné/dialogturné hvor Industriaksjonen er invitert med. Formålet med turnéen er som med «Grønn Industri 21» generelt å skape dialog mellom klima- og miljøbevegelsen og industristemmer, og både Fremtiden i Våre Hender og Natur og Ungdom ønsker å være med rundt på industriarbeidsplasser for å lære mer om industrien. 

Slik håper vi å få en offentlig debatt preget av mindre polarisering mellom disse miljøene, og hvor industriens unike betydning for samfunnet får bredere fotfeste også i miljøbevegelsen. 

Forhåpentligvis fører dette til at disse organisasjonene vil levere litt færre løsninger av typen «legg ned», og litt flere av typen «utvikle, investere og satse». Det er også foreslått å lage en film fra denne turnéen. Tanken er å besøke Nikkelverket i Kristiansand allerede denne høsten. Bjørn Sigurd Svingen fra styret i Industriaksjonen er nå med i arrangementskomitéen for dette.

7 Industrikonferanse

I forrige nyhetsbrev kunne vi opplyse om at Fritt Ord hadde bevilget 100 000 kroner til en industrikonferanse i regi av Industriaksjonen. Planen var i utgangspunktet å arrangere denne nå i høst, men koronasituasjonen har gjort det umulig, og vi har nå landet på at det heller ikke lar seg gjøre å arrangere denne i mars, slik vi en stund håpet på. 

Vi har tidligere tatt utgangspunkt i at konferansen skal arrangeres i samarbeid med Manifest-konferansen, som neste år var planlagt som en «Grønn Industri 21»-konferanse, men denne blir nå i stedet omgjort til et digitalt arrangement med 50 deltakere som følges opp av et annet, fysisk arrangement i god avstand fra Oslo – gjerne et større folkemøte. 

Ingunn Gjerstad er Industriaksjonens representant i programkomiteen til denne felles konferansen, men det er fremdeles ganske åpent hva som skjer med arrangementet, og styret har drøftet alternative måter å mobilisere for våre saker frem mot valget, uten å helt ha landet denne diskusjonen enda. 

8 Tilslutning til Industriaksjonen

Altfor lenge var industrien glemt i den norske politiske debatten. Det har endret seg det siste året – nå kappes partiene på venstresiden om å heise fanen for norsk industriutvikling og norske industriarbeidsplasser. Oppstarten av Industriaksjonen har spilt en viktig rolle for denne forvandlingen. Men skal en lovende industripolitisk debatt bli noe mer enn fagre ord, er det viktig at Industriaksjonen og grunnplanet i fagbevegelsen fortsetter å stille offensive krav.

Om lag 60 fagforeninger, klubber og avdelinger i en rekke forbund har tilsluttet seg Industriaksjonen siden oppstarten i januar i fjor.

Om lag 60 fagforeninger, klubber og avdelinger i en rekke forbund har tilsluttet seg Industriaksjonen siden oppstarten i januar i fjor. Etter mye og positiv oppmerksomhet i forbindelse med Trondheimskonferansen 2020, lå vi an til å øke dette antallet betydelig – men så kom koronakrisa. Det medførte at årsmøtene i fagforeninger over hele landet ble utsatt på ubestemt tid, og tilslutning til aksjonen vår ble satt på vent. Så får vi se framover om vi klarer å få fagforeningene med oss på en ny giv! 

Du og din fagforening kan støtte Industriaksjonen gjennom:

Fullt økonomisk medlemskap
Medlemskap med fulle rettigheter overfor årsmøte og styret i Industriaksjonen forutsetter en årlig kontingent på 5000 NOK eller mer. I 2019 bidro over 10 fagforeninger med bevilgninger i størrelsesorden 15 000 – 50 000 NOK som ga et driftsbudsjett på omkring 600 000 NOK for arbeidet vårt. Flest mulig fagforeninger med økonomisk medlemskap er avgjørende for å sikre et økonomisk grunnlag for Industriaksjonen framover.

Økonomisk tilslutning
En kan også tilslutte seg Industriaksjonen uten fullt medlemskap ved å bevilge et valgfritt beløp inntil 5000 nok fra lokale klubber, fagforeninger, organisasjoner og politisk organer som deler Industriaksjonens engasjement for norsk industri.

‘Industriaktivisten’
Enkeltpersoner som ønsker å støtte Industriaksjonen kan gi et valgfritt beløp på 100 NOK eller mer til Industriaksjonen.

Sørg for støtte til INDUSTRIAKSJONEN fra deg og din fagforening

Konto 2280 44 69676

9 Industriaksjonens arbeidsutvalg og styre

Industriaksjonens arbeidsutvalg:
Idar Helle, De Facto
Tlf: 9867 6403, epost: idar.helle@gmail.com
Atle Rostad, Fellesforbundet Kaefer Energy
Tlf: 9019 4336, epost: atle_fr@yahoo.no
Hogne Hognset, Aksjon Stopp nye Utenlandskabler!
Tlf: 9183 6363, epost: hohognse@online.no

Ståle Johansen – leder, Fellesforbundet Verkstedklubben Verdal (i permisjon)
Tlf: 4640 1064, epost: stale.johansen@kvaerner.com

Styret:
Jorunn Birkeland, NITO Equinor
epost: jorunnbirk@gmail.com

Gard Folkvord, Industri Energi Boliden Odda kjemiske avdeling 61
epost: gard.folkvord@boliden.com

Ingunn Gjerstad, LO i Oslo
epost: ingunn.gjerstad@lo-oslo.no

Erik Hagen, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Akershus
epost: erik.hagen@arcus.no

Line Haugland, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Tine Hordaland
epost: line.haugland@tine.no

Kim Olav Johansen, Elektroarbeidernes Fagforening Trønderlag
epost: kim.olav.johansen@gmail.com

Remy Penev, Industri Energi Sauda
epost: remy_penev@msn.com

Neill Staurland, Fellesforbundet Rosenberg Verfts Klubb
epost: neista@getmail.no

Bjørn Sigurd Svingen, Fellesforbundet Raufoss
epost: bjorn.sigurd.svingen@fellesforbundet.org

Bjørn Asle Teige, SAFE Equinor
epost: bjat@equinor.com

Atle Tranøy, Fellesforbundet Aker ASA
epost: atle.tranoy@akerasa.com

Per Erik Tronvoll, Industri Energi Elkem Thamshavn klubben
epost: per.tronvoll@elkem.no

Jan Haugen, Industri Energi Washington Mills
epost: jhaugen@washingtonmills.no

Mariann Ravnanger Nilsen, Norsk Jernbaneforbund cargonet
epost mariann.ravnanger.nilsen@cargonet.no
 

Nyhetsbrevet er skrevet av redaksjonssekretær Isak Lekve
Tlf: 9139 2365, epost: isaklekve@gmail.com

Kameratslig hilsen
AU i Industriaksjonen