Nyhetsbrev Industriaksjonen uke 21

1. Siden sist
2. Tilslutning Industriaksjonen
3. Superliga
4. Opprop
5. Ny runde med Acer?
6. Landsmøtesesong
7. Sluttrapport fra Grønn Industri
8. Industriaksjonen i media
9. Industriaksjonens arbeidsutvalg og styre

1. Siden sist

Siden forrige nyhetsbrev i februar har vi gått gjennom enda en runde med nedstenging av landet, og enda en gang har flere viktige prosjekter for både Industriaksjonen og andre organisasjoner blitt utsatt. Heldigvis er det nå lys i tunnelen, vaksinasjonstempoet er stigende, våren er i anmarsj – og om bare fire måneder er det også stortingsvalg. Det blir en kjerneoppgave for Industriaksjonen fremover å sørge for at industripolitikk kommer høyt på dagsorden frem mot valget, men også å sørge for at en eventuell ny regjering også innebærer et tydelig industripolitisk skifte.

At dette trengs så vi igjen tydelig da Norsk Hydro i mars solgte sine valseverk i Holmestrand og på Karmøy, to verk som nå går en usikker fremtid i møte, eller gjennom Bergen Engines-saken, hvor landets siste gjenlevende motorfabrikk først lå an til å havne hos russiske oligarker, før det nå ser ut som et amerikansk oppkjøpsfond skal bruke dem til å produsere cannabis. I begge tilfeller har regjeringen sittet helt stille mens norske industriarbeidsplasser kommer i spill. Heldigvis har opposisjonen bedt ministeren gripe inn, og det lover godt i forhold til hvorvidt en ny regjering til høsten også vil føre en ny industripolitikk.

I så måte har Industriaksjonen allerede gjort en solid jobb, og vi har profilert oss godt inn mot de nylig avholdte landsmøtene til både Rødt, Sv og Ap (punkt 6). Dette arbeidet har også blitt godt hjulpet av andre aktører som Manifest sitt Grønn Industri 21-prosjekt som leverte sin sluttrapport «Den grønne kjempen» 1. mars (punkt 7).

Men mens Grønn Industri har spilt en konstruktiv rolle for å revitalisere den offentlige debatten om industripolitikk, så har også andre aktører mobilisert. I forrige nyhetsbrev skrev vi om det regjeringsoppnevnte Prosess21 som argumenterer for massiv utbygging av vindkraft på land, og i april fulgte NHO og LO opp med en superliga for ny industripolitikk (se punkt 3). I utgangspunktet er det bra at disse aktørene er opptatt av industri, men dessverre ser det ut til at de lander på feil side i flere viktige saker for Industriaksjonen, og vi har derfor tilsluttet oss et eget opprop mot den retningen som pekes ut (se punkt 4).

Som nevnt har pandemien endret en del av våre planer, og både industristedsturne og den planlagte industrikonferansen er derfor utsatt enda en gang. Men det som går sin gang er arbeidet i vårt rettsvesen og vår nasjonalforsamling, og etter at Høyesterett ga Nei til EU medhold i et søksmål mot staten, har Rødt og Senterpartiet løftet Acer-saken opp til enda en runde i Stortinget (se punkt 5).

Kort sagt, pandemi til tross, så er det svært mye som skjer både i Industriaksjonen og i vårt umiddelbare omland, noe også den økende medieprofileringen av aksjonen (se punkt 8) understreker.

2. Tilslutning til Industriaksjonen

Altfor lenge var industrien glemt i den norske politiske debatten. Det har endret seg det siste året – nå kappes partiene på venstresiden om å heise fanen for norsk industriutvikling og norske industriarbeidsplasser. Etableringen av Industriaksjonen har spilt en viktig rolle for denne forvandlingen. Men skal en lovende industripolitisk debatt bli noe mer enn fagre ord, er det viktig at Industriaksjonen og grunnplanet i fagbevegelsen fortsetter å stille offensive krav.

Om lag 60 fagforeninger, klubber og avdelinger i en rekke forbund har tilsluttet seg Industriaksjonen siden oppstarten i januar i fjor. Etter mye og positiv oppmerksomhet i forbindelse med Trondheimskonferansen 2020, lå vi an til å øke dette antallet betydelig – men så kom koronakrisen. Det medførte at årsmøtene i fagforeninger over hele landet ble utsatt på ubestemt tid, og tilslutning til aksjonen vår ble satt på vent. Under halvparten av tilsluttede fagforeninger har fornyet økonomisk medlemskap i år. Så får vi se framover om vi klarer å få fagforeningene med oss på en ny giv! 

Du og din fagforening kan støtte Industriaksjonen gjennom:

Fullt økonomisk medlemskap
Medlemskap med fulle rettigheter overfor årsmøte og styret i Industriaksjonen forutsetter en årlig kontingent på 5000 NOK eller mer. I 2019 bidro over 10 fagforeninger med bevilgninger i størrelsesorden 15 000 – 50 000 NOK som ga et driftsbudsjett på omkring 600 000 NOK for arbeidet vårt. Flest mulig fagforeninger med økonomisk medlemskap er avgjørende for å sikre et økonomisk grunnlag for Industriaksjonen framover.

Økonomisk tilslutning
En kan også tilslutte seg Industriaksjonen uten fullt medlemskap ved å bevilge et valgfritt beløp inntil 5000 nok fra lokale klubber, fagforeninger, organisasjoner og politisk organer som deler Industriaksjonens engasjement for norsk industri.

‘Industriaktivisten’
Enkeltpersoner som ønsker å støtte Industriaksjonen kan gi et valgfritt beløp på 100 NOK eller mer til Industriaksjonen.

Sørg for støtte til INDUSTRIAKSJONEN fra deg og din fagforening

Konto 2280 44 69676

3. Superliga

Men der Grønn Industri utvilsomt bidrar til å flytte både offentlighet og rødgrønne politikere i en retning mer i tråd med vårt industripolitiske manifest, så kan nok ikke det samme sies om den «superligaen» som kom ut i offentligheten i Klassekampen den 28. april. Denne alliansen av ledelsene i LO og NHO står bak en felles plattform, som ble lansert 26. mai, og som tar til orde for 1) at elektrifiseringen av sokkelen skal skje i hovedsak med strøm fra land, 2) at havvindeventyret må utsettes, og 3) at strømmen da i stedet må komme fra vindkraft på land.

Alle disse standpunktene er i strid med vårt manifest, og følger i hovedsak opp det regjeringsoppnevnte «Prosess 21» som vi kritiserte i forrige nyhetsbrev, og som også ble fulgt opp av en redaksjonell sak noen dager etter hvor leder Jan Haugen kom med gode argumenter mot utvalget.

Men der flere miljøorganisasjoner har gått ut mot planene, så har Arbeiderpartiet og Høyre i hovedsak stilt seg positive. Risikoen for Industriaksjonen er at Arbeiderpartiet lander på denne linjen, men det har vi ikke tenkt å sitte stille og se på, noe som leder oss til neste punkt.

4. Opprop

Industriaksjonen svarer Superligaen i Klassekampen DATO, men ledende medlemmer har også tatt initiativ til et opprop mot det superligaen er uttrykk for, som ble trykket i Klassekampen 8. mai 2021. Oppropet følger i sin helhet nedenfor:

5. Ny runde med Acer?

Som kjent ble Industriaksjonen etablert på ryggen av kampen mot norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer våren 2018. Selv om Stortinget endte med å stemme for norsk tilslutning, så var det ulike vurderinger av hvor stor suverenitetsavståelse dette egentlig ville innebære for norsk energipolitikk. Flere medlemmer i energi- og miljøkomiteen mente at suverenitetsavståelsen var så stor at det krevde samtykke etter Grunnlovens § 115 som krever tre fjerdedels flertall. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å utsette hele saken til det var konstitusjonelt avklart, men da dette falt stemte de to partiene sammen med Krf, MDG og Rødt for å behandle innlemmelsen etter Grunnlovens § 115 men ble nedstemt. Interessant nok var det altså Stortinget selv som med simpelt flertall bestemte hvorvidt de trengte tre fjerdedels flertall eller simpelt flertall.

Nei til EU nektet å akseptere dette, og valgte å saksøke staten for at Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115. 1. mars fikk organisasjonen så medhold i Høyesterett for at saken kan prøves for domstolene, og den skal nå opp i Oslo Tingrett. Det betyr at det er uavklart hvorvidt norsk tilslutning til Acer overhodet er konstitusjonelt gyldig.

Rødt og Senterpartiet fremmet på denne bakgrunn 11. mars et representantforslag for Stortinget om å stoppe videre integrering i Acer frem til dette er avklart, og Senterpartiet fremmet så enda et forslag om å trekke Norge ut av byrået.

Den 4. mai var så innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen klar. Ikke overraskende ligger begge forslagene an til å bli nedstemt 11. mai, men særlig interessant er det å lese at Fremskrittpartiet, som satt med Terje Søviknes som Olje- og energiministeren da Acer ble innlemmet, nå har snudd 180 grader og ønsker norsk utmeldelse av byrået. Det betyr at det på Stortinget er i ferd med å etablere seg en kvartett av Acer-kritiske partier i Frp, Sp, Sv og Rødt som på meningsmålingene ligger an til å få rundt 40-45 prosent oppslutning på høstens valg. Og uavhengig av voteringsresultatet så går rettsaken sin gang – og i horisonten lurer EUs fjerde energipakke. Siste ord er i hvert fall ikke skrevet om denne saken!

6. Landsmøtesesong

Rødt var først ut av stortingspartiene, og hadde landsmøte 4-7 mars. Industriaksjonen hadde flere avisinnlegg i anledning landsmøtet, både en kronikk undertegnet leder Jan Haugen og tidligere leder Ståle Johansen sammen med faglig leder i Rødt Markus Hansen om «Venstresiden og industrien». Denne ble trykket både i Klassekampen og Nationen, og kan leses hos sistnevnte. Men vår produktive leder ga seg ikke med det, og hadde også kronikken «Ja til havvind og nasjonal industribygging» i Adresseavisen, en kronikk som kan leses på Midtnorsk debatt.

Begge disse to kronikkene forsøker å kombinere et overordnet blikk på industripolitikk, med et argument for hvorfor venstresiden burde støtte utbygging av et hjemmemarked for havvind. Dette var en av to store industripolitiske konfliktsaker på Rødt sitt landsmøte, og dessverre tapte den delen av partiet som ønsker utbygging, og partiet gikk i stedet inn for total stopp i vindkraftutbygging «til lands, i fjæra og til havs». I den andre store konfliktsaken, om hvorvidt partiet skulle bevare en sluttdato for oljeproduksjonen, så vant kritikerne frem, og Rødt har nå gått bort ifra denne.

Neste ut var Arbeiderpartiet som avholdt sitt landsmøte mellom 15 og 18. april. Mens Arbeiderpartiet utvilsomt har tatt mange riktige steg i retning av en aktiv industripolitikk med sitt nye program, deriblant vedtak om 3GW havvind innen 2030, noe som også har gitt seg utslag i en ny metadebatt om at venstresiden er blitt for glad i staten, så er det mer usikkert hvorvidt arbeidslivspolitikken har beveget seg like mye.

I Klassekampen forsøkte styremedlemmer Joachim Espe, Ståle Johanesen og Atle Rostad gjennom kronikken «En tsunami av løsarbeid» nettopp å peke på den svært uheldige utviklingen i arbeidslivet, og at de virkemidlene Arbeiderpartiet går inn på, sannsynligvis ikke vil være nok. I samme anledning hadde leder Jan Haugen og Remy Penev et innlegg hos Kristiansund- og Nordmøreavisen KSU om utfordringene for å gjenreise Arbeiderpartiet som ledende industriparti. Slik lyktes Industriaksjonen å bidra til å sette dagsorden inn mot landsmøtet i det som fremdeles er landets klart viktigste parti.

Helgen etter avholdt så SV sitt landsmøte (23-25). Her har det lenge brygget opp til strid mellom ulike fløyer særlig om 1) hvorvidt en skal fortsette utbygging av vindkraft på land, og 2) hvorvidt en skal benytte kraft fra land til å elektrifisere sokkelen. Industriaksjonen har lenge sagt tydelig nei til begge deler, og klarte igjen å profilere seg inn mot landsmøtet, gjennom styremedlem Kim Olav Johansen som var intervjuet i Klassekampen, og gjennom en svært god kronikk om havvind undertegnet leder Jan Haugen, styremedlemmer Atle Rostad og Atle Tranøy i Klassekampen samme dag møtet åpnet. Igjen bidro Industriaksjonen til å sette premisser for debatten, og selv om

SV sine vedtak ikke er absolutte mot elektrifisering fra land og vindkraft på land, så gikk de langt i å gå inn for at elektrifiseringen først og fremst skal skje med havvind, og å stoppe videre utbygging av vindkraft på land. SV tok med andre ord betydelige steg i vår retning i begge spørsmål.

Dermed gjenstår egentlig bare Senterpartiet av de egentlige rødgrønne partiene, med sitt landsmøte 4-6 juni. Her vil Industriaksjonen nok en gang sørge for at debatten preges av de industripolitiske sakene vi er opptatt av.

Det vi vet etter at tre av fire partier har gjennomført sine landsmøter, er at det vokser frem en økt forståelse for viktigheten av statlig satsing på industri. Og at de rødgrønne er villige til å bruke virkemidler som statlig eierskap, målrettede offentlige investeringer, innkjøpsordninger, anbud og mye mer, for å bidra til å bevare og videreutvikle norsk industri i særlig grønn retning. Faren er gjerne at slike vakre ord ikke blir fulgt opp av konkrete bevilgninger, men Industriaksjonen vil i hvert fall jobbe hardt for å legge press på partiene for at ord blir til handling etter valget.

7. Sluttrapport fra Grønn Industri 

Grønn Industri 21 har siden oppstarten vært en tett samarbeidspartner for Industriaksjonen, og alliansen er også flere ganger tidligere omtalt i nyhetsbrevet. Siden sist har alliansen gitt ut flere rapporter, blant annet to ført i pennen av Industriaksjon styremedlem og De Facto-utreder Isak Lekve om Kraftintensiv Industri og Grønn Skipsfart.

Men viktigst er lanseringen av deres sluttrapport 1. mars under tittelen «Den grønne kjempen. Ny industristrategi for Norge». Rapporten er resultatet av et samarbeid hvor blant annet den verdenskjente økonomen Mariana Mazzucato har deltatt, og den fikk bred pressedekning i blant annet E24 da den ble lansert, mens styremedlem Atle Tranøy forsvarte strategien på Dagsnytt 18 den 8. mars.

Rapporten argumenterer for å trappe opp den statlige innsatsen for å omdanne Norge fra «Europas fossilkoloss» til «Den grønne kjempen», og foreslår blant annet å opprette en grønn, statlig industribank og å ta tilbake kontrollen over Equinor for å bruke selskapet strategisk for å etablere nye grønne arbeidsplasser. Hele rapporten kan leses her.

Rapporten ble fulgt opp av et godt besøkt digitalt seminar med nevnte Mazzucato og ledende rødgrønne politikere som Espen Barth Eide (Ap), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Marie Sneve Martinussen (Rødt), og det er slående hvordan alle de tre politikerne hovedsaklig deler Grønn Industris hovedkonklusjoner. Møtet kan sees i reprise her.


8. Industriaksjonen i media

Som vi så under punkt 2 ovenfor, så har Industriaksjonen vært godt profilert i media siden forrige nyhetsbrev. Styremedlem Hogne Hongset har som vanlig hatt en hel rekke glimrende kronikker om energipolitikk, Idar Helle skriver jevnt om industri og andre emner i Orientering-spalten i Klassekampen, mens Isak Lekve har fått mye oppmerksom for sin utgivelse «Streik – eller hemmeligheten bak den norske modellen» som tar opp en del av de samme problemene som i arbeidslivsdelen av vårt manifest.

Kristin Aker har blitt en del av staben med ansvar for sosiale medier-arbeid, og hun har utviklet en helhetlig strategi for hvordan vi skal øke profileringen fremover, noe som særlig er aktualisert av initiativet fra Superligaen. Men til tross for den gode medieprofileringen, så trenger vi mer innhold.

Derfor har vi etablert en videokampanje hvor styremedlemmer har laget korte snutter hvor de forklarer hvorfor Industriaksjonen er viktig. Først ut var Kim Olav Johansen:

Det er spilt inn flere filmer, men jo flere jo bedre, så om du føler kallet, må du bare gå i gang og sende til oss!

I tillegg har vi etablert et samarbeid med Sinklar som har laget noen flotte delebilder for sosiale medier til den kommende sosiale medier-profileringen som vi tror vi blir veldig bra. Følg med!

Helt sist kan det være verdt å nevne at gjennom et samarbeid med LO i Oslo og De Facto, har Industriaksjonen vært profilert i møteserien «Politisk Pub» hvor nettopp spenningen mellom fagbevegelsen og miljøbevegelsen ble debattert 7. mai.

9. Kontakt

Kontaktpersoner

Jan Haugen, leder                  Orkla Kjemiske Fagforening, Industri Energi

95072901                                jhaugen(at)washingtonmills.no

Atle F. Rostad, styresekretær Kaefer Energy, Fellesforbundet

90194336                                atle_fr(at)yahoo.no

Idar Helle, koordinator            De Facto

98676403                                idar.helle(at)gmail.com

Arbeidsutvalget

Jan Haugen, leder, Orkla Kjemiske Fagforening, Industri Energi. 95072901, jhaugen(at)washingtonmills.no
Tove Berit Berg, Nortura Vestfold, NNN. 97789059, tove.berit.berg(at)nortura.no
Kim Olav Johansen, El og IT-forbundet, Trøndelag. 48091760, kim(at)elogitt.no
Isak Lekve, De Facto. 91392365, isak.lekve(at)de-facto.no
Atle F. Rostad, styresekretær, Kaefer Energy, Fellesforbundet. 90194336, atle_fr(at)yahoo.no

Styret

Jorunn Birkeland, tillitsvalgt i NITO Petroleum. jorbirke(at)online.no
John Peder, Denstad, LO Trondheim. post(at)loitrondheim.no
Joachim Espe, FF avd 600, Byningsarbeidernes Fagforening. joachim(at)rfag.no
Ingunn Gjerstad, LO Oslo. ingunn.gjerstad(at)lo-oslo.no
Bjørn Gottschlich, FF Kitron og Østre Agder avd. bjorn.gottschlich(at)fellesforbundet.org
Erik Hagen, NNN Oslo Akershus. erik.hagen(at)arcus.no
Per Arne Hansen, FF Fredrikstad fagforening avd 2. nestleder(at)fellesforbundetavd2.no
Idar Helle, De Facto. idar.helle(at)gmail.com
Hogne Hognset, Motvind. hohongse(at)online.no
Ståle Johansen, FF Verkstedklubben Verdal. stale.johansen(at)kvaerner.com
Mariann Ravnanger Nilsen, NJF Cargonet. mariann.ravnanger.nilsen(at)cargonet.no
Remy  Penev, IE Sauda. remy.penev(at)msn.com
Christian A Smedshaug, Agri Analyse. christian.anton.smedshaug(at)agrianalyse.no
Neill Staurland, FF Rosenberg Verfts klubb. neill.staurland(at)outlook.com
Bjørn Sigurd Svingen, FF Raufoss Jern og Metall avd 23. bjorn.sigurd.svingen(at)fellesforbundet.org
Bjørn Asle Teige, SAFE Equinor. bjat(at)equinor.com
Atle Tranøy, FF Aker Asa. atle.tranoy(at)akerasa.com

Karsten A. Bøe (vara), Elektroarbeidernes fagforening Vestlandet, EL og IT. karsten.boe(at)aibel.com
Bernhard Brunes (vara), Fellesforbundet avd 91 Jæren bernhard.brunes(at)lyse.net
Nils Bull (vara), Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Mantena, Norsk Jernbaneforbund. nilsbull54(at)gmail.com

Nyhetsbrevet er skrevet av Isak Lekve
Tlf: 91 39 23 65, epost: isak.lekve@de-facto.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *