Uttalelse vedtatt på styremøtet i Industriaksjonen 17.02.21.
Industriaksjonen er positiv til at det blir mer oppmerksomhet rundt industriens vilkår i Norge, og sånn sett er vi glade for Prosess21-rapporten som ble lansert 8. februar.
Rapporten undersøker hvordan den kraftintensive industrien i Norge kan vokse samtidig som en blir klimanøytral. Disse ambisjonene støtter Industriaksjonen fullt ut!
Vi er imidlertid kritisk til flere av forutsetningene som ligger bak rapportens arbeid. En av konklusjonene som har fått mest presse (blant annet i Klassekampen 11.02.), er det voldsomme kraftbehovet som skisseres opp i fremtiden. Dette kraftbehovet skyldes at slikt som elektrifisering av sokkelen med strøm fra land ikke problematiseres overhodet. I stedet tar en for gitt energifremskrivninger hvor dette ligger inne. Men dette er nettopp politiske spørsmål, og Industriaksjonen vil fortsette å jobbe mot elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Nettopp for å sikre norsk industris viktigste konkurransefordel: Tilgang til rikelig billig og ren kraft.
Det er også verdt å merke seg at EUs energibyrå Acer og den fjerde energipakken ikke er nevnt med et ord. Disse har som målsetning at det europeiske kraftmarkedet skal integreres, at Norge mister sine konkurransefordeler, og at strøm i stadig større grad skal flyte på tvers av landegrensene. Da blir det vanskelig å realisere målene i rapporten uten nettopp å øke den norske kraftproduksjonen enormt.
Slik ender Prosess21 først og fremst opp for å argumentere for massiv utbygging av vindkraft. Det er forståelig, den baserer seg på dagens politikk. Men for Industriaksjonen er det nettopp viktig å endre denne politikken. Slik vil vi både kunne skape gode vilkår for ny industri, og vi slipper å overkjøre lokalbefolkning med upopulær landbasert vindkraft. I stedet synes vi rapporten burde pekt tydeligere mot havvind. Her er motstanden mindre, og norske bedrifter har potensial til å spille en betydelig rolle i et globalt marked i fremtiden.
Industriaksjonen er med andre ord kritisk til både premisser og konklusjoner i rapporten. Men glad for at rapporten setter industriens vilkår og behovet for kraft til norsk industri i fremtiden på dagsorden. At elektrifisering og ny industriutvikling fordrer mer kraft er vi enige i, men for at dette skal skje på måter som skaper minst mulig konflikter og ikke undergraver eksisterende kraftforedlende industri trengs en overordna gjennomgang av norsk kraftpolitikk. Formålet må være å gjenreise en helhetlig tenkning rundt hvilken kraft vi trenger og hvordan den kan framskaffes på mest hensiktsmessig måte, gjerne i form av en NOU.