Av John-Peder Denstad, leder av Industriaksjonen
I Klassekampen 13. november under tittelen «Bygger hemmelig allianse» kan man lese Nei til EU, Motvind Norge og Industriaksjonen jobber i det skjulte for å danne en felles politisk front inn mot valget.
Industriaksjonen er imidlertid ikke en del av dette. Det kunne Klassekampen ha fått opplyst om avisa hadde tatt kontakt med Industriaksjonen før artikkelen ble skrevet. Industriaksjonen var invitert av ACER – arbeidsgruppa i Oslo Nei til EU fylkeslag til møte 7.
oktober for å drøfte et initiativ til aksjonsfellesskap for kraftrettferdighet, naturvern og politisk kontroll over strømprisene.
Noen dager etter dette møtet vedtok styret i Industriaksjonen:
Industriaksjonen tilsluttes ikke Aksjonsfellesskap for kraftrettferdighet, naturvern og politisk kontroll over strømprisene – initiativ fra ACER arbeidsgruppe / Oslo Nei til EU fylkeslag. Dette ble meddelt initiativtakeren.
Bakgrunnen for vårt vedtak er at Industriaksjonen ikke kan inngå i et aksjonsfellesskap med Motvind. Til det er motsetningene for store på områder som er primære å fronte for Industriaksjonen på viktige industripolitiske områder, for eks. industrialiseringa av flytende havvind for å elektrifisere olje- og gassplattformer i allerede konsesjonsbelagte områder.
Industriaksjonen har en kampanje gående, Kraftrettferdighet 2024-2025, hvor vi sammen med lokale fagforeninger og LO lokalorganisasjoner arrangerer folkemøter om kraftpolitikk rundt i landet. Vår inspirasjon er Fellesforbundets landsmøtevedtak i fjor høst om kraftpolitikken. 14.
november er neste folkemøte på Raufoss i samarbeid med LO i Vestoppland og Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern- og Metallarbeiderforening.
Kampanjen bygger på følgende krav:
1) Politisk kontroll over vannkrafta og strømprisene. Industriaksjonens mål er å gjenreise en helhetlig energipolitikk som sikrer folkevalgt nasjonal kontroll med vannkrafta, energikildene våre og strømprisene, som støtter opp om norsk industriutvikling og sikrer forutsigbare og lavere strømpriser enn i våre naboland.
2) Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjons kostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
3) Avtalene om de to utenlands kablene til Tyskland og England må reforhandles for å oppnå forutsigbare lave strømpriser for næringsliv og industri som et konkurransefortrinn.
4) Reservasjonsretten over EUs fjerde energipakke må brukes.
5) Få fart på investeringene for utbygging av havvind ved
olje- og gassinstallasjonene for å mot-virke kraftunderskudd regionalt på grunn av elektrifisering fra vannkraft.
6) Midler må hentes fra Statens pensjonsfond utland og oljeselskapene må ta sin del av kostnadene.
7) Det opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler uten unødvendige påslag til forbrukerne.