HVEM BESTEMMER OVER NORSK KRAFTPOLITIKK?

Boye Ullmann 5te kandidat for Rødt Oslo, publisert i Klasseskampen 13.09.2021

Stortinget vedtok i all hast 7 juni fire nye forordninger knyttet til EUs Energipakke. Her har både regjeringa og AP hatt hastverk før en eventuell ny regjering med både SP og SV skulle hatt innsigelser mot de fire EU forordningene. Det dreier seg om forordninger med klare politiske føringer for et markeds og konkurransebasert EU som inkluderer Norge på strøm og kraft. Målet er konkurranse innenfor et harmonisert prissystem som fordrer overføringskabler i hele EU slik at fri flyt av strøm med «like» konkurranseregler. I første omgang vil ACER og EU sørge for gjennom tekniske endringer etablere regionale kraftbørser. Vi har hatt Norpol i Norge, Sverige og Danmark som er blitt utvidet med de tre baltiske land. Det endelige målet for EU er en EU basert kraftbørs.  Vi har sett at kraftbørs med spekulanter alla Einar Aas har blitt kjemperike.  Samtidig hadde Einar Aas  hadde dårlig timing i 2019 og tapte 1,3 milliarder på en helg som offentlige eide kraftselskaper måtte dekke. 

Allerede nå ser vi resultater av overføringer av strøm gjennom nye utenlandskabler . Ny tysk kabel ble åpnet i vår og ny englandskabel blir åpnet i høst. Norge opplever rekordhøye strømpriser som henger sammen med at vi får strøm fra kullkraft i Europa som  inkluderer CO2 avgift. Under ACER debatten fikk vi inntrykk av fra JA siden inkludert MDG at strømmen vi fikk fra EU var grønn mens den i hovedsak kommer fra atomkraft og kull når det ikke blåser eller er sol i EU land. EU og ACER har som mål å harmonisere strømpriser og innenfor vil det være «fri» konkurranse. Norske priser er altfor lave i utgangspunktet mener ACER. Utenlandskablene medfører nå at «markedet» sørger for høyere priser som kraftbransjen higer etter. De fire forordningene til EU sørger for et harmonisert EU strømmarked samt et regelverk for alle der Norge ikke har noen stemmerett. Stortinget har da godkjent blant annet at flaskehalsinntekter som Statnett har brukt til å finansiere utbygging av infrastruktur og kabler kan nå ACER bestemme at ikke kan anvendes slik Norge ønsker. Dette var et av Aps absolutte krav til regjeringa i ACER saka i 2018. Igjen viser at APs 8 krav stilt til regjeringa hadde feil adresse siden det er EU gjennom sine Energipakker og ACER som bestemmer . ACER fatter vedtak som sendes til ESA som igjen videresender vedtak til Reguleringsmyndighetene for energi (RME) i Norge som gjennomfører ACER vedtak utenom norske myndigheters innflytelse. Økt konkurranse på strøm der Norge importerer priser setter 15 000 industriarbeidsplasser i den kraftintensive metallindustri i fare. Med 10 øre prisøkning kan bety at all overskudd forsvinner og at industrien flagger ut til land i Midt Østen som bruker gass eller India og Kina som bruker kull. Det er da uforståelig at AP og ikke minst MDG ikke ser faren ved at verdens mest miljøvennlig metallindustri vha vannkraft kan forsvinne med massiv utbygging av utenlandskabler som fører til prisøkninger. Dette vil også ramme norske kommuner og sykehus med skyhøye strømregninger. Norge har andre interesser med vår vannkraft enn andre EU land siden mye av vår industri er bygget på bla billig strøm. Tidligere industriminister i AP på 1970 tallet Finn Lied sa et intervju i Samtiden i 2006,  at Norge burde kappe flere utenlandskabler slik at vi kunne har strømpriser til 3-5 øre KWh og to pris system som straffer luksus overforbruk. 

Dersom Stortinget og Espen Barth Eide hadde vært redelig overfor behovene for norsk kraftintensiv industri, kunne den nye regjeringa og Storting diskutert VETO mot EU forordninger som undergraver vår mulighet til å føre en selvstendig kraftpolitikk til fordel for norske forbrukere og industri. Hverken regjeringa eller MDG ga oss den mulighet ved å vedta nye forordninger som fremmer markedsbasert fri konkurranse i EU/EØS. Dette sier SP, SV og Rødt nei til. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *