Årsmelding 2025

Årsmelding for Industriaksjonen (IA) 2025

Innstilling fra styret 29.12.26 til årsmøtet IA 2026.

IAs interne møter. 

Årsmøte ble holdt 28. april i møtelokalet til HK Oslo-Akershus i Oslo. Styret har hatt 6 møter, 30/1 (9 saker), 6/3 (11 saker), 22/4 (6 saker), 26/6 (9 saker), 29/8 (10 saker) og 11/12 (16 saker). Styremøtet 30/1 ble holdt hos LO i Trondheim og Omegn i Folkets hus, styremøtet 11.12 ble holdt i LO Stats hus i Oslo. Øvrige ­møter ble holdt på teams. Styret har be­hand­la 61 saker. Gjennomsnittlig oppmøte har vært 75 prosent. Arbeidsutvalget har i 2025 hatt 10 møter, 10/1 (11 saker), 20/2 (10 saker), 27/3 (7 saker), 16/4 (9 saker), 16/5 (9 saker), 19/6 (11 saker), 21/8 (8 saker), 18/9 (9 saker), 27/10 (11 saker) og 28/11 (12 saker), ett fysisk hos Felles­forbundet avd. 600 Bygningsarbeidernes Fagforen­ing Oslo, og resten digitalt. Gjennomsnittlig oppmøte har vært 90 prosent. AU har behandlet 97 saker.

IA har arbeidet for våre mål med industri- og energipolitikk. 

I seminarer, møter, de­monstra­sjo­n­er, medieoppslag, folkemøter, stortingshøringer med mer. AP/SP regjeringas Hur­dalsplattform hadde tydelige mål for å øke indu­strisatsninga og –prod­uksjon­en og styrke arbeidslivspolitikken, men har i ulik grad blitt fulgt opp av virksomme til­tak. Det politiske flertallet har ikke iverk­satt struk­turelle tiltak for å løse strøm­pris­krisa. Det gjør det vanskelig å etablere for­nybar­nær­ingene batter­ier, hydrogen og karbon­fangst- og lagring. Strøm­priskrisa truer eksisterende industri og også arb­eids­plass­ene i offent­lig sektor. Bygg må ha energi til opp­varming og drift. Det gjeld­er også kollek­tiv­trafikk, bane, trikk og el-busser. I en pressa kommune­økonomi får høye strømpris­er konsekvens­er for be­manning og kvalitet i tjen­estetilbudet. Strøm­pris­krisa truer velferdsstat­en. IA støttet AP reg­jeringas innføring av Norgespris for husholdninger og fritidsboliger på 40 øre/kWh eksklusiv moms. Det viser at nasjonale tiltak er mulig. Men tiltaket gjelder ikke for industri og næringsliv og komm­uner. Det er en viktig sak for IA fremover å få innført en Norgespris for disse sektor­ene, på linje med den prisen som var vanlig før strømpriskrisa inntrådte i 2021. Mot stemmene til SP, SV og Rødt ved­tok stortingsflertallet 13.06.25 å innføre EUs Bygningsenergidirek­tiv, Energieff­ek­tiviseringsdirektiv og Fornybardirektiv i norsk lov. AP regjeringa har imidlertid sagt at de fem mark­edsdirektivene i EUs fjerde energipakke ikke vil bli foreslått fremmet for politisk be­handling før etter neste stortings­peri­ode. Dette skyldes sterkt politisk press fra næringsliv og organisasjoner, blant annet IA. Momsen på nettleia skal fjernes. Statsminister Støre har forstått at den er for høy. Regional plan i Innlandet for nettutbygging vil spare 6-7 år. IA må følge opp. NVE sier at når regulerbar kraft basert på tysk kull og kjernekraft erstattes med ureguler­bar kraft som vind­ og sol, øker prisvariasjonen og gir et stabilt høy­ere pris­nivå. NVE mener at vi skal ha en strømpris på mellom 80 øre og 1 krone de neste ti åra, godt over pris­ni­vået i årene 2010 til 2020 på ca. 33 øre/kWh. Kun ved sterkt folkelig press vil reg­jer­inga gripe dagens utford­ringer og gjøre egne ambisjoner om til handling. 2022, 2023, 2024 og 2025 var kampår for IA for å ta til­bake politisk kontroll med krafta og strømprisene. 2026 vil bli like viktig.

Grensesnitt for IAs engasjement.

IAs arbeid er et supplement til forbunda og fagforeningene sitt arbeid med industri- og næringspolitiske sak­er, herunder energi og strøm-, infrastruktur-, beredskap-, landbruks-, fiskeri- og transport­politiske saker mm, og skal ha klar og tydelig avgrensing på dette. IAs arbeid gjenspeiles i IAs vedtekter, der formålet fastslår at vårt engasjement er knytta til å øke forståelsen av industriens bet­ydning for innovasjon, verdiskaping, sysselsett­ing, kompe­tan­se, velferd og sosial utjevning. IA skal mobilisere det aktive grunnplan­et til arbeid for en hel­hetlig industripolitikk som forener på tvers av de enkelte virksomhet­er, bransjer og forbund, samt sikrer hensyn til miljø og klimainteresser nasjonalt og globalt. IA skal jobbe for å øke andelen indu­strisyss­el­satte i Norge, og jobbe for at de politiske partiene har dette høyt på dagsorden. IA skal for­svare norske lønns- og arbeidsvilkår ved å stanse sosial dump­ing og fagforenings­knus­ing. IA skal ar­beide for å styrke den norske arbeidslivsmodellen med bed­riftsdemokrati, reell med­bestemmelse og høy organisa­sjonsgrad. IA er et supplement til, og skal følgelig ikke engasjere seg i forbunda og fag­for­en­ing­en­es arbeid med organisasjonsretta saker, for eksempel tvistesaker, organisasjons­spørsmål m.m.

IAs årsmøte 28.04.25.

IAs årsmøte 28.04.25 la grunnlaget for vår aktivitet i vedtak om IAs handlingsplan 2025, justering av IAs vedtekter og budsjett innretta på aktivitet. Fra før har vi som strateg­iske styringsdoku­men­ter Industrimanifest 2021, ’10 bud for grønn industri’ fra 2023 og IAs industripolit­iske prog­ram 2024.

Handlingsplan 2025. IA har jobbet på grunnlag av årsmøtets vedtak 28.04.25, og styrets vedtak 26.06.25 med ansvarsfordeling for å følge opp de konkrete tiltakene i handlingsplanen. Styret IA vedtok 26.06.25: I tillegg til Havvind utvalget, opprettes et Tilslutningsutvalg og et Aksjons- og skoleringsutvalg, jfr. vedtektenes § 4.7.

Politiske saker

1. Kraftpolitikk og strømpriskrise.

Norsk industri står i dag overfor en alvorlig strømpriskrise som truer dens konkurranse­evne. Strømpriser anslått til 80 øre til 1 kr/kWh over de neste ti årene krever nye løsninger. Dette står i sterk kontrast til de stabile lave prisene på 33 øre/kWh i perioden 2010–2020. Industriaksjonen jobber for en energipolitikk som sikrer rettferdige priser og nasjonal kontroll.

Hovedutfordring:

• Strømpriser på 80 øre til 1 kr/kWh de neste ti årene (NVE), mot tidligere 33 øre/kWh (2010–2020).

Mål:

• Prisfastsettelse basert på produksjonskostnader, ikke børs styrte systemer.
• Nasjonal kontroll med energipolitikken og lavere strømpriser for industrien.
• Gjøre strukturelle endringer mot strømpriskrisa bort fra et børsbasert prissettingssystem.
• Norge skal ha kraftutveksling, men systemet som gir prissmitte fra høyprismarkeder i utlandet må avvikles.

Tiltak:

• Bygge allianser mot EUs fjerde energipakke.
• Fremme IAs politiske løsninger for kraftrettferdighet overfor politikere og opinionen.
• Fremme elektrifisering av sokkelen med havvind i tråd med IAs faglige opprop: «Vannkrafta må gå til norsk industri».

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltakene: AU i samarbeid med hav­vind­utvalget og Bernhard Brunes. Særlig ansvar innen AU: Boye Ullmann og John-Peder Denstad.

2. Bioøkonomi, landbruk og matvaresikkerhet.

Bioøkonomien utgjør en vesentlig del av det grønne skiftet og matsikkerheten. Industriaksjonen arb­ei­d­er for å fremme bærekraftige rammevilkår for norsk matindustri og økt selvforsyning. Norsk landbruk står overfor store utfordringer, med lav selvforsyningsgrad og press mot tollvernet. Industriaksjonen ser det som avgjørende å styrke norsk matproduksjon for å sikre matvaresikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner.

Utfordringer:

• Lav selvforsyningsgrad (<50%).
• Trussel mot tollvernet for norske landbruksprodukter.
• Bearbeiding av hvitfisk er i krise bl.a. på grunn av reduserte kvoter.
• Bearbeidet norsk fisk i EU utgjør ca. 20.000 arbeidsplasser.

Mål:

• Styrke importvernet.
• Fremme norskprodusert mat og drikke.
• Sikre matvaresikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner.
• Tydeliggjøre hvilket industrialiseringspotensial som ligger i det nasjonale ressurs­grunn­lag­et innen­for fiskeri og landbruk, og hvilke reguleringer og rammevilkår som er nødvendige for å få det til.
• En rapport bør fange opp det industrielle potensialet i hele verdikjeden, også for fiskeri.

Tiltak:

• Utarbeide rapport om bioøkonomi med fokus på:
• Rammevilkår for norsk matindustri.
• Matsikkerhet og selvforsyning.
• Sysselsetting og infrastruktur.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltaket: AU, Alexander Roten, Christian A. Smedshaug og Kjell-Arve Aspaas. Særlig ansvar innen AU: John-Peder Denstad.

3. Byggenæringen.

Krisen i byggenæringen, forårsaket av høyt rentenivå og manglende støtteordninger, krever politiske tiltak for å sikre stabilitet og sysselsetting i bransjen.

Utfordringer:

• Høyt rentenivå gir permitteringer og oppsigelser.
• Manglende tiltakspakker og korte permitteringsordninger (26 uker).

Tiltak:

• Stimulere til aktivitet gjennom:
• Kommunale og statlige byggeprosjekter.
• En ‘tredje boligsektor’ for ikke-kommersiell boligbygging.
• Forlenge permitteringsperioden fra 26 til 52 uker.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltakene: Christian Berg, Trine Hardy og Boye Ullmann. Særlig ansvar innen AU: Boye Ullmann.

4. Godstransport.

Industrien trenger mer gods på bane. Industriaksjonen skal sammen med godsalliansen legge press på myndighetene om å satse på økt ut­bygging av flere og lengre kryssingsspor, sær­lig på strekningene som i dag er sprengt, for å få økt kapasitet, hyppighet, regularitet og kjøre­tid (slots) på godstogtilbudet mellom landsdelene, og å sikre at arealene som nyttes til jernbaneformål i og rundt de store byene ikke skal omreguleres eller nyttes til andre formål.

Regjeringen selv beskriver utvikling av knute­punkter som det at man binder sammen transportsys­temet bedre og sikrer mer sømløse overganger mellom ulike trans­portmidler. Knutepunkt utvikling må der­for inn­be­fatte utvikling av godstransport-årer der man bevarer og/eller utvikler skinne­gang til havner og annen gods­dis­t­ribusjon. Ved plan­legging og utvikling av næringsareal må man også utrede mulighet for tilknytning til jernbane.

Tiltak:

• Legge press på myndighetene for:
• Økt utbygging av kryssingsspor, spesielt på sprengte strekninger.
• Økt kapasitet, hyppighet, regularitet og kjøretider (Slots) på godstogtilbudet mellom landsdelene.
• Sikre arealer til jernbaneformål i og rundt store byer ikke omreguleres eller benyttes til andre formål.
• Legge press på nasjonale, fylkeskommunale og kommunale reguleringsmyndigheter for å styrke knutepunkter for godstransport havn, jernbane, vei.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltakene: AU og Mariann Ravnanger Nilsen og Kjell-Arve Aspaas med særlig ansvar. Særlig ansvar innen AU: Mariann R. Nilsen.

5.   Innleie av arbeidsfolk gjennom be­manningsbyråer.

Stortingsflertallet vedtok i desember 2022 å stramme inn reglene om innleie av arbeids­kraft fra be­manningsforetak. De rød­grønne vedtok innleieforbud av arbeidere på bygge­plasser rundt Oslofjord­en. Innleie fra bemanningsbyrå ved midlertidige behov ble fjerna.

Kampen mot løsarbeid må fortsette med full styrke. Innleie av arbeidsfolk gjennom be­mann­ings­byråer undergraver norsk arb­eidsliv og må avvikles. Faste og direkte hel­tids­still­ing­er skal være abso­lutt hovedregel. Det er uakseptabelt med bruk av inn­leie og falske selv­stendige som fortren­ger van­lige ansettelser. Svingende behov for arb­eidskraft skal prim­ært dekkes ved innleie fra reelle prod­uk­sjons­bedrifter. Be­mann­ingsbransjen setter løsarbeid i system. Det truer det or­ganiserte arbeids­liv­et. Industri­aksjonen fronter kra­vet om hele, faste still­inger og kamp mot bemann­ingsbransjen også i offentlig sektor. Vi krever at arbeids­mil­jø­lovens § 14-12 (6) opp­heves «Departementet kan i forskrift gi regler om tidsbegrenset inn­leie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgs­tjenesten, og om tids­begrenset innleie av spesial­kompetanse, som avviker fra bestemmelsen i første ledd.»

19. juli 2023 åpna EØS tilsynet EFTA Surveillance Authority (ESA) sak mot Norge. ESA men­er innleie­reg­lene er «uberettigede og uforholdsmessige», og bryter med vikarbyrå­direkt­iv­et og kapitalens fri­het til å kunne yte tjenester i EØS-områd­et. I en uttalelse 15.11.24 peker Efta-domstolen tilbake på norsk retts­vesen for å vurdere om tiltakene er i samsvar med forholds­messighetsprinsippet etter EØS-retten.

Utfordringer:

• Norsk sjølråderett over Arb­eids­livslov­givn­ing og tariffavtaler.

Mål:

• Regjeringa må ikke fire på regulering av og for­budet mot innleie. Stortinget må avvise en Efta-dom som endrer lovregulering av innleie.

Tiltak:

• Bygge allianser for å avvikle bemanningsbransjen.

Styret IA vedtok 26.06.25: Ansvar for å følge opp tiltaket: Styret.

Arbeidsform, strategi og organisering.

Kampanjen Kraftrettferdighet 2024–2025

Kraftrettferdighet er en nøkkelkampanje for å sikre rettferdige strømpriser og bedre ramme­vilkår for norsk industri. Kampanjen bygger på omfattende mobilisering og strategisk påvirk­ningsarbeid.

IAs konkrete krav fremgår i et revidert hefte som ble laget forut for Fellesforbundets lands­møte i 2023, og i en enkel og lettfattelig løpe­seddel for mer utfyllende infor­masjon, argu­mentasjon, begrunn­else på IAs nettside. Til bruk i presseutspill, folkemøter, møter med poli­tik­ere, de politiske partiene og inn mot LO-kongressen 2025 og Stortingsvalget i 2025.

Mål:

• Forsvare industriens rammevilkår i ulike strømprisområder (NO2, NO1, NO5, NO3, NO4).
• Videreføre Fellesforbundets landsmøtevedtak om kraftpolitikk og bemanningsbransjen.

Tiltak:

1. Styrets oppfølging:

• Folkemøter
• Turnéplan
• Oppfølging av kontakter
• Politisk påvirkningsarbeid
• Fremme IAs politikk i presseutspill
• Deltakelse og synlighet på viktige møtearenaer
• Kampanje for kraftpolitikk inn mot LO kongressen og årsmøtene til partiene. Lokale miljøer i Verdal kan bidra med innspillinger av videoer.

Styret IA vedtok 26.06.25: Ansvar for å følge opp tiltaket: Styrets medlemmer. Særlig ansvar innen AU: Kim Olav Johansen og John-Peder Denstad.

2. Aksjonsdag:

• Seminar 26. mars 2025 med oppfølging av oppropet mot EUs energipakke.

Tiltaket er gjennomført. Evaluering følges opp.

3. Kontaktbygging:

• Allianser med LO, fagforeninger, klubber og miljøbevegelser regionalt og lokalt.
• Videre bygging av kontakt med eller aksjonsfellesskap og allianser med LOs lokalorg­anisasjoner, fagforeninger, klubber, næringsorganisasjoner, miljøbevegelse, nettverk og aksjonsinitiativer utenom IA på regionalt/lokalt nivå er en viktig del av arbeidet.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltaket: AU og Aadne Andersen, Bjørn Yngve Hermansen, Astrid Reistad og Bjørn Gottschlich.

4. Økonomi:

• Innføre nytt økonomisystem for effektivisering.
• Se på nye arbeidsmetoder og modeller for å effektivisere arbeidet med innhenting av kontingentinntekter.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltaket: AU med særlig ansvar Kim Olav Johansen.

Målrettet arbeid for regjeringa og sentrum-venstre-partiene.

Industriaksjonen har som mål å samle fagorganiserte og politiske partier som støtter industri­vennlige tiltak. Dette er avgjørende for en bærekraftig utvikling av norsk industri. For å fremme industri­vennlig politikk ønsker Industriaksjonen å tydeliggjøre forskjeller mellom partiene og utfordre etablerte aktører til samarbeid.

Mål:

• Samle fagorganiserte og politiske partier som støtter IAs industripolitiske mål.
• Tydeliggjøre forskjeller mellom industrivennlige og industrifiendtlige partier.
• Utfordre NHO og bransjeorganisasjoner til samarbeid om løsninger på strømpriskrisa.

Tiltak:

• Invitere sentrale politikere til møter.
• Arrangere konferanse og strategiseminar etter stortingsvalget 2025.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltakene: Styrets medlemmer.

Bygge industri- og klimaallianser.

Klima og industri er uløselig knyttet sammen. Industriaksjonen ønsker å fremme samarbeid mellom ulike aktører for å sikre bærekraftige løsninger og styrke norsk industri. Industriaksjonen skal bruke erfaring­ene med ‘Ti bud for grønn industri’, ‘Parterapi’ og ‘Grønn indu­stri 3.0’ til å skape et mer aktivt og fram­for alt mer synlig samarbeid mellom industritillitsvalgte og unge folk i fagbevegelsen, organisasjonsliv og politikk som er opptatt av klima, miljø og forvaltning­en av norske naturressurser.

Mangel på kraft / manglende nettilknyt­ning fører til at gjennomføring av industri­prosjekter stanser opp. Industrialisering av flytende havvind for å elektrifisere sokkel­en er viktig for norsk leverandør­industri.

Mål:

• Gå fra bud/prinsipielle standpunkter til konkrete krav til stortingsvalget 2025.
• I første omgang få vedtatt konkrete krav på Trondheimskonferansen 2025.

Tiltak:

• Utarbeide konkrete krav for Stortingsvalget 2025 i samarbeid med Manifest Analyse, forbund, lokalorganisasjoner og miljøbevegelser.
• Videreføre arbeidet med havvindutvalget for å:
• Elektrifisere sokkelen med havvind.
• Styrke norsk leverandørindustri.
• Gjennomføre prosjektsamarbeid om krafttilgang, industri og klima.
• Lage rapport og filmsnutt om kraftpolitikk.
• Støtte opp fagetatenes råd og styrke alliansen med godsalliansen.

Styret IA vedtok 26.06.25: Hovedansvar for å følge opp tiltakene: Første prikkpunkt: Arbeidsgruppe vedtatt av styret 06.03.25. Særlig ansvar innen AU: Astrid Kjelsnes; Andre prikkpunkt: Havvindut­val­get fra 2024 videreføres i 2025. Særlig ansvar innen AU: Boye Ullmann; Tredje prikkpunkt: AU i sam­arbeid med havvindutvalget. Særlig ansvar innen AU: Boye Ullmann og John-P. Denstad; Fjerde prikkpunkt: AU og Mariann Ravnanger Nilsen og Kjell-Arve Aspaas. Særlig ansvar innen AU: Mariann Ravnanger Nilsen.

Handlingsplanen ble sendt ut til IAs tilsluttede organisasjoner etter styremøtet 26.06.25.

Ansvars- og arbeidsfordeling for drift av Industriaksjonen.

Styret vedtok 26.06.25: Innkallinger med forslag til dagsorden AU møter: Leder og nestleder; Styremøter: AU; Møteledelse: Leder; Referent AU og styremøter: Fordeles på rundgang i AU og styret; Økonomifunksjonen: Økon­omi­ansvarlig i samarbeid med leder; Presse­ut­spill: Håndteres løpende, alle i AU / styret har ansvar for å ta initiativ, jfr. rutiner presseutspill og leserinnlegg, 11.04.24; Hjemmesida: Særlig ansvar Astrid Kjelsnes og Kim Olav Johansen. Astrid og Kim Olav forbereder et opplæringsopplegg. De som er ansvarlig for hjemmesida er også ansvarlige for Facebook-sidene til IA.

Aksjons- og skoleringsutvalget: Styret vedtok 29.08.25 å opprette utvalget med Christian Berg (leder), Boye Ullmann, Kjell-Arve Aspaas og Bjørn Yngve Hermansen.

Økonomi og tilslutning til Industriaksjonen.

Egenkapitalen ved starten på 2025 var kr. 343.288,-, økt fra kr. 224.924,- ved inngangen til 2024. Saken har stått på dagsorden i AU og styre­møt­er, som har drøfta status for budsjettpostene på inntekts- og utgiftssida, oversikt over tilsluttede organisa­sjo­ner, inn­betalt støttebeløp, plan for utsendelse av kontingentbrev for 2025 og tiltak for å følge opp foreninger for kontingentinnbetaling. Informasjons­brev er utsendt til tilsluttede organi­sasjoner om endringer i vedtektene for å opplyse om at man er tilsluttet frem til man aktivt melder seg ut. Aksjons- og tilslutningsutvalget vil jobbe videre med detal­jene i et trinnbasert kontingentsystemet, men dagens system er videreført i 2025. Styret vedtok 29.08.25 å opprette et nytt tilslutningsutvalg med Kim O. Johansen (leder), Aadne Andersen, Atle F. Rostad og Astrid Kjelsnes.

Noen organisa­sjoner har betalt inn driftsstøtte i stedet for kontingent. IAs økono­mi­ansvar­lig send­te etter drøftelser i AU IA en henvendelse til foreninger som har gitt aksjonsstøtte og ba om bekref­tel­se på om de anser seg som tilsluttet. IA har hatt god kapi­tal oppbygning til kampanjer, ut­redn­inger og ak­tiviteter. Takket være økonom­isk tilslutning fra mange fagfor­en­inger har vi klart holde et høyt aktiv­itetsnivå. Våre økonomiske retningslinjer for reise, kost og losji og økono­miske retnings­linjer for stabsarbeid, frikjøp og honorar gir en tyde­lig ramme og sikrer ansvarlig bruk av midler.

Et nytt økonomisystem AlphaReg er innført for å effektivisere økon­omiarbeidet med fakturering, kontingentregistrering og –purring. Det frigjør tid til å kontakte nye potensielle medlemmer. Det nye systemet er transparent og velegnet til å avgi regnskapsrapporter og hovedrapporter til styret.

I 2025 har IA mot­tatt to utmeldinger, en fra Aker Solutions Subsea i Moss. Den andre utmeldingen er fra Lokomotivpersonalets Forening Oslo, på grunn av store uenigheter rundt dette med vindkraft spesielt. AU har vedtatt å i invitere oss inn på møte hos Lokomotivpersonalets Forening Oslo. Her bør en representant fra havvind­utvalget delta. Det jobbes med å få med for­eninger fra jern­bane­sek­toren ved å overvinne skepsisen mot IAs havvind stand­punkt i landsråd­ene til Jernbane­forbundet. IA bør neste år være representert på den årlige jernbane­konfer­ansen i nov­em­ber som arrangeres av Cargo landsrådet, Konduk­tørenes landsråd og Norsk Loko­motivfør­erfor­bund. Etter direkte kontakt og møter har følgene organisasjoner meldt seg inn i 2025: Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Fellesforbundet avd. 4 Oslo Transportarbeiderforening, Fellesforbundet avd. 7 Vestfold.

Presseutspill fra Industriaksjonen i 2025.

AU har sak om presseutspill fast på dags­orden i AUs møter. I rutiner for presseutspill og leserinnlegg er det klargjort at AU må på forhånd gjøres kjent med innholdet i innlegg som medlem(er) av styret ønsker utsendt, fordi AU blir ansvar­liggjort. Leserinnlegg må samsvare med IAs politikk. Det er viktig med god kommunikasjon i styret om dette.

Følgende saker er i 2025 profilert ved redaksjonelle oppslag, debattinnlegg, artikler, kronikker: Grønn alarm for industrien; Ja til politisk styrte strømpriser; Billigere strøm; Vannkrafta skal ikke begjæres som børsobjekt; Si ja til havvind; Industri og prioritering av kraft; Strøm og samfunnsnytte; Ja til industrihavn med klimavennlig sjøtransport; Rask og rettferdig kompensasjon til oljepioner­ene; Stenseng må sikre utbetaling til oljepionerene før det er for sent; Stimuler byggebransjen. Komp­ensasjons­ord­ninga for pion­eroljearbeiderne og elektri­fi­sering av allerede konsesjonsbelagte pet­roleumsom­råder på sokkelen med flytende havvind er fulgt opp direkte overfor Stortingets komiteer og parlamentariske ledere.

IAs saker har stått på trykk i Hardanger Folkeblad, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Lille­sands­posten, Agder­post­en, Tel­emarksavisa, Østlandsposten, Dagsavisen, Altinget, Klassekampen, Nationen, Demokraten, Glåmdalen, Hamar Arbeid­er­blad, Arbeidets Rett (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal), Trønderavisa / Trønd­er­debatt, Nidaros, Nordlys, FriFagbevegelse. IA har også vært fremme på NRK TV og NRK radio P1+. AU har drøftet betydningen av å bygge opp kontakt med regional- og lokalaviser.

AU har drøftet plan for deling av bilder / kampsaker i sosiale medier.

Årsmøtet Industriaksjonen 2026 – Valgkomité.

I henhold til IAs vedtekter § 3.3 skal valgkomiteen bestå av 3 personer valgt på årsmøtet, og styret utpeker inntil 2 personer. Styrets medlemmer kan ikke utgjøre flertallet i valgkomiteen. Ingunn Gjerstad, Leif-Egil Thorsen og Stig A. Hansen ble en­stemmig valgt av årsmøtet 28.04.25. Ståle Johansen var styrets representant som leder av valg­komiteen i 2025. Styret vedtok 11.12.25: Ståle Johansen utpekes som styrets person i valgkomiteen IA 2026, og han leder denne.

Strategi for oppfølgende arbeid etter LOs 36. ordinære kongress 5.–9. mai 2025.

AU og styret i IA vedtok flere initiativer før LO-kongressen. 5. juni 2024 sendte IA brev til fagfor­en­inger og LO lok­al­organ­i­sasjoner med 17 for­slag innen te­maer som er vik­tige for IA med oppfordring om å fremme disse til LO-kon­gressen innen frist­en 1/8 2024. Mange for­eninger og LO lok­al­orga­ni­sa­sjo­n­er har gitt positive tilbakemeldinger på IAs initiativ, og mange fremmet forslagene som også fremkom i for­slagsheftet til kongressen. Industriaksjonen sammen­stilte dette i et notat som ble utsendt til fagforeninger, LO lokalorganisasjoner og et stort antall delegater før LO-kongressen.

En helsides annonse ble innsatt i Klassekampen 11.04.25, med 214 underskrifter på det faglige opp­ropet mot EUs fjerde energipakke. IA holdt et kveldsseminar i etterkant av IAs årsmøte 28.04.25. 24 tillitsvalgte var til stede, hvorav en stor del var delegater til LO-kongressen. Møtet drøftet strategi og taktikk for å få vedtatt forslag knyttet til temaene kraft, strømpris, industri, EUs fjerde ener­gi­pakke, pensjon, innleie, bemanningsbyråer. En lenke ble presentert for å vise ini­tiativ til å koordin­ere alle forslag under kongressen. IA pamfletten Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene – vannkrafta er vår ble revidert og inntatt Norgespris og topris system til husholdningene. Denne ble utdelt til LO-kongress delegatene. Et oppgave var å mobilisere offentlig sektor, spesielt Fagforbun­d­et, om konsekvensene for kommunene dersom industrien blir svekket eller avviklet.

Styret i Industriaksjonen oppsummerte 26.06.25 LO kongressens vedtak basert på IAs 17 forslag utsendt i 2024, og vedtok IAs strategi til oppfølgende arbeid etter LO-kongressen. 

• Kraft debatten følges opp med De Facto rapporten Pris og prioritering – To kraftige utfordringer for norsk industri, 28. april 2025, og IAs pamflett Vannkrafta er vår – Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene. Fokus på at det skal bygges ut mer strømnett nasjonalt.
• Datasenter og kontroll over krafta. IA er ikke mot digitalisering og modernisering og kan derfor ikke være mot datasenter generelt. Dette bør diskuteres ytterligere for klargjøring av IA sitt standpunkt, jfr. blant annet spørsmål om samfunnsnytte og nasjonal kompetanse.
• Det knyttes nærmere allianser med NTL og Fagforbundet.
• Før stortingsvalget 2025, bruke IAs brosjyre fysisk og digitalt «Stortingsvalget 2025 – Alliansebygging for et fornya sentrum-venstre flertall.
• Støtte opp under og argumentere for vedtaket på Fellesforbundets landsmøte i oktober 2023 rundt kraft.
• Kreve at «Norgespris» også må innføres for industri, næringsliv og kommuner med pris på nivå med prisene før strømpriskrisa i 2021.
• Utvikle videre og styrke dialogen med Forbundet Styrke, særlig med tillitsvalgte innenfor den landbaserte prosessindustrien.
• Kreve reforhandling av Englandskabelen og Tysklandskabelen.
• Følge opp Strategisk konsekvensutredning av vindkraft til havs – del 2, levert 23.06.25 av NVE på oppdrag av Energidepartementet. Omfatter 18 av de 20 områdene som ble identifisert som aktuelle for havvind i 2023.
• Skagerakkablene, kreve at disse fases ut når teknisk levetid utgår, jfr. APs vedtak. STYRKE opprettholde under LO-kongressen sitt eget forslag om ikke å erstatte de to eldste Skagerakkablene. Fellesforbundet var enig i dette. Dette ble nedstemt.
• Styrke alliansen med fagforeningene i bygge bransjen som etter LO-kongressen har krevd at innleieforbudet utvides til hele landet, jfr. krav fra fagforeningsledere i Bergen, Stavanger, Sandnes og Trondheim.
• Trondheimskonferansen er en god arena å jobbe strategisk, og i andre sammenhenger er forbundslandsmøtene viktige å følge opp.
• Utvikle samarbeidet med faglig utvalg i Nei til EU.
• Utvikle samarbeidet med næringsorganisasjoner, blant annet innafor jordbruket.
• Utvikle videre og styrke IAs arbeid i Godsalliansen, for å gjennomføre vedtak fra kongressen.
• Utvikle og styrke alliansen med NNN og jordbrukets organisasjoner.
• Framskaffe fakta om, dokumentasjon av og analyse av potensialet for en styrket verdikjede innenfor næringsmiddelindustrien, i en egen IA utredning.

IAs tilsluttede organisasjoner fikk tilsendt styrets vedtak 26.06.25 om strategi til oppfølgende arbeid etter LO-kongressen 2025.

Strategiseminar 20. oktober 2025 etter stortingsvalget 2025.

Styret sammen med Aksjons- og skoleringsutvalget arrangerte strategiseminaret for tilsluttede org­anisasjoner IA på Kulturhuset i Oslo: Åpningsinnlegg v/John Peder Den­stad, leder av Industriak­sjon­en; Politisk kontroll over vann­krafta og strømprisene v/Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesfor­bun­det; Kampen for faste an­settelser og avvikling av bemann­ingsbyråer v/Boye Ullmann, organisa­sjonsarbeider i Fellesfor­bun­d­et avd. 600 Bygningsarbeidernes Fagfor­en­ing, Christian Justnes, for­bundsleder i Fellesfor­bundet og Iren Mari Luther, Fagforbundets arbeids­utvalg, leder Yrkesseksjon helse og sosi­al; Nedbygging av nettberedskapen i nettselskapene – Hva er viktigst – profitt eller ber­edskap? v/Ruben Løyning, leder EL og IT Distrikt Hedmark og Oppland; Markedsmuligheter for norsk industri for å bygge kjernekraft­moduler for utbyggere i Europa, samt andre refleksjoner rundt norsk indu­stripolitikk v/Anders Hannevik, leder for kunder og strategi, Aker Solutions.

Boye Ullmann la frem De Facto rapporten Seier i kampen mot innleie, om at for­budet mot innleie i bygge bransjen virker, jfr. undersøkt status for innleie, faste an­settelser og org­anisa­sjonsgrad i bygge bransjen i hovedstadsområdet, etter innføringen av det generelle forbud­et mot bemann­ings­bransjen. Debatten dreide seg blant annet om en strategi for å utvide kampen for faste ansettelser og avvikling av bemanningsbyråer i hele arbeidslivet. På seminaret deltok 32 stk., og seminaret fikk gode tilbakemeldinger.

Strategier Industriaksjonen 2026 – oppfølging av IAs strategiseminar 20.10.25.

Styret i IA drøftet 11.12.25 et notat om IAs strategiske arbeid i 2026 med innstilling fra AU. Forslag­ene i not­atet er basert på årsmøtets vedtatte handlingsplan for IA 2025 og styrevedtak 26.06.25 for ansvars­fordeling av oppfølgende tiltak, styrets vedtak 26.06.25 om Industriaksjonens strategi til oppfølg­ende arbeid etter LO-kongressen, og muntlige forslag fremkommet under IAs strategi­semi­nar for styret og tilsluttede organisasjoner IA 20.10.25 etter stortingsvalget 2025. Notatet har for­slag om strategier under temaet Kraftpolitikk og strømpriser, temaet Nett og nettilknytning, temaet Uten­landskabler, temaet Omstilling innen industrien, herunder havvind, temaet Bioøkonomi, temaet Byggenæringen, temaet Infrastruktur og godstransport, temaet Innleie og bemann­ings­bransjen, temaet Allianser og temaet Målrettet arbeid for regjeringa og sentrum-venstre partiene. Styret IA vedtok 11.12.25: Fremlagt strategidokument kortes ned og spisses og inntar styrets komm­entarer. Justert dokument behandles i styremøte IA 29.01.26 hvor styret vedtar IAs strategi for 2026.

Tekster om kraftpris.

Styret har drøftet nødvendigheten med ensartet tekst om strømprising i løpesedler, flyere mm som Industriaksjonen gir ut, for eksempel løpesedler om Kraftrett­fer­di­g­het 2024-2025, Stortingsvalget 2025 – alliansebygging for et fornya sentrum-venstre fler­tall og i flyeren Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene – vannkrafta er vår. Styret vedtok 6. mars 2025: IA bruker Fellesforbundet formulering «Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produk­sjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.»

Kampanjen Kraftrettferdighet 2024-2025.

Ta politisk kontroll over strømprisene – Vann­krafta er vår – Forsvar indu­strien regionalt og lokalt er en kampanje for å sikre bedre ramme­vilkår for norsk industri, og videreføres fra 2024. Det er strategisk viktig for IA å ha god kontakt med Fellesfor­bun­det for å følge opp deres landsmøte­ved­tak i 2023 om kraftpolitikk for å endre den nyliberale politikken. Kam­p­anjen bygger på mobilisering og strat­egisk påvirk­ningsarbeid. Aksjons­fellesskap og alliansebygging med LOs lokalorgani­sa­sjoner, fagfor­en­inger, nettverk og ak­sjonsi­ni­tiativer utenom IA på lokalt nivå er en viktig del av kampanjen. Det samme gjelder oppfølg­ing av kontakter og politisk påvirkningsarbeid. Forutsetninger for kamp­anjen er at styremedlemmer involverer seg i arrangementene og får til samarbeid med lokale orga­nisasjoner. For å opplyse folk, gi svar på konsekvensene for indu­strien av markedsstyring samt inspi­rere og mobilisere folk til å delta i strømpriskampen. Det gjelder særlig å bygge sterke allianser i det faglige grunnplanet.

I styrets samling på plogfabrikken på Kverneland 26.09.24 orienterte adm. direktør Lars Rotseth om at bedriftens strømkostnader omtrentlig tidoblet seg fra 1 million kroner per måned ved ut­gangen av 2022. Fastprisavtalene er ikke gode nok, og bedriften ville da vært bedre tjent med flytende pris. Det etterlyses mer vilje til å ta politisk styring over strømprisene for nærings­livet som bl.a. Frankrike gjør. Tyskland kjøper billig gass fra Norge. Elkem vil ikke svare på hvor break even ligger, men sier at for konkurrentene er det en strømpris på 40 øre per kWh.

LO leder Kine Asper Vistnes lovpriser Norgespris. Det er et skritt i riktig retning, men kommer ikke industrien i møte ved ikke å ta et oppgjør med markedet. IAs mål er kostpris med påslag for industri og næringsliv, og to prissystem hvor det skal lønne seg å spare. Norges­pris viser at det er mulig med nasjonale tiltak. Norgespris er en inngang mot politiske miljøer for å drøfte kraftpolitikk.

Styret hadde et lengre møte 30.01.25 før Trondheimskonferansen med Anniken Refset, 2. kandidat på APs liste Sør-Trøndelag, med fartstid i ulike organisasjo­n­er i LO. Tema var alliansebygging for et fornya sentrum-venstre flertall med krav til stortingsvalget, primært kraftpolitikk, med utgangs­punkt i følg­en­de spørs­mål: 1) Hva må gjøres for å etablere en kraftfull folkelig allianse på sentrum-ven­stresida fram mot valget 2025? 2) Hvilke konkrete fagligpolitiske krav innen arbeidsliv-, trans­port-, energi-, industri- og næringspolitikk kan skape en aktiv og bred mobilisering for å for­sterke og fornye et sentrum-venstre alternativ? 3) Hvordan skape begeistring rundt den kommende valgkam­pen? Følgende ble tatt opp: Strøm er infrastruktur og en forutsetning for industri og velferd. Strøm er helt avgjørende for private husholdninger og industripolitikk = distriktspolitikk; Trøndelag har hatt ok strømpriser, men ikke Røros området som er i pris sone NO1. Det gagner ikke industrien; IA er uenig i at Tyskland skal kunne bruke Norge som batteri; Forstår AP at folk ikke lenger vil være med på den markedsliberale glidninga? AP bør være mer opptatt av gjerdesittere enn lillavelgere; Savner AP politikere som kan drive motkonjunktur politikk og ta oppgjør med markeds­tenkninga; Lynkurs i kraftpolitikk, IAs strategi er å støtte vedtaket fra Fellesforbundets lands­møte i 2023; Norge bør satse på fornybar industriutvikling med en pådriverrolle i å fremskaffe ny teknologi for på sikt å gjøre olje- og gass unødvendig som energikilde; Forstå­else for industriens rolle i klima- og miljø­kam­pen må økes, og her er alliansebygging med miljøbevegelsen nødvendig; Havvind i demoparker i til­delte konsesjonsområder på norsk sokkel må bekostes av Norges rikeste næring, og er viktig for å fremme leverandørindustrien. Auksjonsprinsippet er et problem, kvalita­tive kriterier må brukes ved kontraktstildeling; AP Trøndelag og IA har lik kraft­politikk, det bør planlegges for felles folkemøte.

GJENNOMFØRTE FOLKEMØTER / ANDRE TYPER MØTER I 2025:

• Vestland / Stord: Nyttårsmøte om kraft i Kulturhuset Stord 09.01.25. Er strøm fellesgode eller mark­nadsvare? Korleis sikre industriarbeidsplassar i framtida? Kraftas betydning for industri­ut­vik­ling? Dei moglege konsekvensane ved innføring av EUs fjerde energimarknadspakke. Arrangør: LO Sunnhord­land, Indu­striaksjonen og Raudt Stord. Møteleiar: Sigurd Sævereid, LO i Sunnhordland. Innledere: Isak Lekve, sosiolog og utreder De Facto, Sofie Marhaug, stortingsrepresentant og medlem av Ener­gi- og miljø­komiteen, Terje Kollbotn, kommunestyrerepresentant i industri- og kraftkommunen Ullensvang og en representant fra AP (ikke bekreftet). 35 stk. til stede.
• Rogaland / Sandnes: Styrke avd. 22 Rogaland arrangerte deres årlige avdelingskonferanse 14.-16. mars 2025, TEMA: Miljø, Industri, utvikling og bærekraft. IA ved Kim Olav Johansen innledet om hva som skal være industriens satsningsområder fremover. Atle Tranøy innledet om parterapi.
• Vestfold / Sandefjord: Medlemsmøte Fellesforbundet avd. 7 Vestfold 12.06.25 i Folkets hus. John-P. Denstad innledet om Industriaksjonen, formål, organisering, strategi handlingsplan mm.
• Østfold / Fredrikstad: Åpent møte i Fredrikstad, Scandic Hotell City, Citystua tirsdag 25.03.25. John-P. Denstad innledet om Kraftpolitikk – Vannkrafta er vår – forsvar industrien, regionalt og lokalt. Per Øistein Kivijarvi, hovedtillitsvalgt i Styrke og Kronos Titan, innledet om utfordringene i industrien i Fredrikstad og Østfold. Arrangør: LO i Fredrikstad i samarbeid med Industriaksjonen.
• Akershus / Bærum: John-P. Denstad innledet som leder av Industriaksjonen 17.-18.06.25 på styre­samling for Fagforbundet Frisørenes Fagforening på Kjeholmen. Tema: BAMA linja og hva slags fag­bevegelse vi skal være; en kamporganisasjon eller en servicetilbyder, og om Ind­ustri­aksjonens formål, organisering, strategi og handlingsplan.
• Oslo: Vardøgerseminaret – Energipolitikk og venstresidas vei fram mot valget. 25.04.25, OsloMet, Pilestredet 46. Astrid Kjelsnes innledet på vegne av Industriaksjonen om kraft.
• Trøndelag / Stjørdal: John-P. Denstad innledet som leder av Industriaksjonen for avdelingstillits­valgte på Fellesforbundets regionkonferanse Midt-Norge 08.01.25 på Scandic Hell, Stjørdal. Tema: Min erfaring med og betydningen av fagligpolitisk arbeid og hvordan Industriaksjonen jobber fagligpolitisk med kraft, industri og klima. 50 stk. til stede.
• Trøndelag / Trondheim: Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» 1. februar 2025. Tema: Åpen fagligpolitisk halvtime. Om Industriaksjonen og kampanjene «Kraftrett­fer­dighet 2024-2025» og Faglig opprop mot EUs fjerde energipakke POLITISK KONTROLL OVER VANN­KRAFTA – Vi sier NEI til EUs fjerde energipakke!, utsendt i e-post 08.10.24 til fagforen­ing­er, LO lokal­organisasjoner m.fl. Innlegg ved John-Peder Denstad, leder av Industriaksjonen. 638 stk. til stede.
• Trøndelag / Trondheim: Trondheimskonferansen 2. februar 2025. Tema: Kan vi forene kampen for lønns og arbeidsvilkår med et grønt skifte? Det er ikke intuitivt at fagbevegelsen skal snakke med miljøvernere som vil «legge ned arbeidsplassene våre». Vi må spørre oss om hvilke verdier vi deler med den demokratiske miljøbevegelsen. Rettferdig fordel­ing, demokratisk styring av naturressurser og viktig infrastruktur, for markedet løser verken miljø­krisa eller økende forskjeller Innledere: Stian P. Sagvold, klubbleder Aker Verdal, Truls Gullowsen, leder Norges Naturvernforbund, Jan Haugen, forbundsstyrerepresentant Styrke. 638 stk. til stede.
• Trøndelag / Trondheim: Folkemøte innretta mot fagbevegelsen i Folkets hus Trondheim 27.03.25 med Industriaksjonen, AP Trøndelag, SV Trøndelag og Rødt Trøndelag om Stor­tingsvalget 2025 – alliansebygging for et fornya sentrum-venstre flertall. Innledere for Industri­ak­sjonen Kjell-Arve Aspaas og John-P. Denstad. Møteleder Astrid Kjelsnes, Industriaksjonen.
• Trøndelag / Trondheim: Medlemsmøte Malvik, Melhus og Trondheim SP 07.04.25 i Bøndenes Hus i Trondheim. John-P. Denstad innledet for Industriaksjonen om norsk energipolitikk. Stortingspolitiker Gro-Anita Mykjåland innledet for SP.

PLANLAGTE FOLKEMØTER / ANDRE TYPER MØTER I 2025

• Agder / Kristiansand / Arendal: LO Kristiansand og omegn v/ Gaute Astrup Lien og LO Østre Agder v/ Bjørn Gottschlich jobber med et folkemøte i Kristiansand etter modell fra folkemøtet i Sandnes. John-P. Denstad innleder for IA.
• Oslo: Lørdagsseminar 08.02.25. Om kraftpolitikken til Industriaksjonen. Innleder Mariann Ravnanger Nilsen. Arrangør: Fellesforbundet avd. 600 Oslo Bygningsarbeiderforening, avd. 850 Oslo grafiske fagforening og LO i Oslo. Møtet utsatt.
• Trøndelag / Nord Østerdal: Styret i LO på Røros og Holtålen vedtok 04.03.24 å arrangere åpent møte sammen med IA for fagforening­er og klubber innen denne regionen (Os, Røros, Holt­ål­en). Astrid Reistad, Kim O. Johansen og John-P. Denstad innleder for Industriak­sjon­en. Temaer om IAs industri- og næringspolitikk og IAs forslag til løsninger på strømpriskrisa. Astrid Kjelsnes og Kim Olav Johansen finner ny dato for folke­møtet i samråd med Astrid Reistad og LO på Røros og Holtålen.

MULIGE MØTER FRAMOVER

• LO regionkonferanser: Det må jobbes for at IA blir invitert til å innlede.

Strømpriskampen – faglig opprop og aksjon «POLITISK KONTROLL OVER VANN­KRAFTA – Vi sier NEI til EUs fjerde energipakke!».

Etter initiativ og forslag fra styret i Industriaksjonen, vedtok deltakerne på årets Trondheimskon­feranse som del av hoveduttalelsen Trondheimsresolusjonen 2025: «Trondheimskonferansen oppfordrer fagbevegelsen og allierte organisasjoner til å støtte opp om og mobilisere til aksjons­dagen onsdag 26. mars 2025 «Politisk kontroll over vannkrafta – Vi sier nei til EUs fjerde energipakke!» arrangert av Industriaksjonen og LO lokalorganisasjoner.»

AU og styret drøftet i flere møter strategi for videre arbeid for å vinne oppslutning mot EUs fjerde energipakke. Det gjaldt innhold / program i seminar og aksjonen 26.03.25 og opptrapping med å innsamle underskrifter til det faglige oppropet mot EUs fjerde energipakke «POLITISK KONTROLL OVER VANN­KRAFTA – Vi sier NEI til EUs fjerde energipakke!».

E-post ble 02.02.25 sendt til LO lokalorganisasjoner om faglig opprop og aksjonsdag med seminar og fanemarkering i Oslo 26. mars 2025 mot EUs fjerde energipakke, og spørsmål om medarrangør. Det ble fulgt opp i direkte kontakt. Søknad om økonomisk støtte til utredning, film, konferanse og ann­onsering ble sendt i e-post 11.02.25 til tillitsvalgte, fagforeninger og andre interesserte. Søknad ble også sendt til Nei til EU om støtte til delvis å dekke utgiftene til seminar, annonsering, lokalleie etc.

Seminaret om strøm, energi, industri ble arrangert i Kulturhuset Youngs gate 6 i Oslo fra kl. 10.30 til 15.00. Invitasjon med program og påmeldingslink ble utsendt 27.02.25. Pressemelding og presse­utspill ble utsendt. Helsides annonser ble innsatt i Klassekampen 19.03 og 22.03.25. Konferansen samlet hele 110 deltakere. Følgende 15 LO lokalorganisasjoner var medarrangører sammen med Industriaksjonen: LO i Tromsø, Namsos og omegn, Verdal, Levanger, Trondheim og omegn, Røros og Holtålen, Sunnhordaland, Nord-Rogaland, Kristiansand og omegn, Østre Agder, Sande­fjord, Oslo, Follo, Fredrikstad og Vestoppland. På programmet sto: Åpningsinnlegg ved John-P. Denstad, leder av Industriaksjonen. Innledning om Strømpriskrisen: Hvor står vi og hvor går vi videre v/ Isak Lekve, De Facto. Innledninger ved administrerende direktør Glencore Nils Gjelsten og administrerende dir­ektør / CEO Oddbjørn Maurdalen, Furnes Jernstøperi AS/Furnes Group. Lunsj. Strøm og kraftpoli­tikk i EU v/ Professor emeritus Øystein Noreng. Innlegg og paneldebatt: Torgeir Knag Fylkesnes, nestled­er og stortingsrepresentant SV, Sofie Marhaug, nestleder og stortings­rep­res­entant Rødt, Mani Huss­eini, stortingsrepresentant AP og Gry-Anita Mykjåland, stor­tingsrepresen­tant SP. Møteledere fra IA var Mariann Ravnanger Nilsen, Astrid Kjelsnes, Christian Berg og Kim Olav Johansen. Aadne Ander­sen hadde ansvar for å sjekke inn påmeldte deltakere og registrere mottatt deltakeravgift ved inn­gangsdøra, og ansvar for salg av IA materiell. Deltakerav­giften var på kr. 400,- per person. Under fanemarkeringen Politisk styring av strømpriser – Nei til EUs fjerde energipakke på Eidsvolds plass foran Stortinget kl. 15.30 deltok 200 med 24 fagforenings­faner. Følgende var appellanter: Bjørn Sigurd Svingen, Forbundsstyremedlem Fellesforbundet, Ståle Johanssen, konserntillitsvalgt Aker ASA, Marie Sneve Martinussen, leder og stortingsrepresen­tant Rødt, Kirsti Bergstø, leder og stor­tingsrepresentant SV og Einar Frogner, leder Nei til EU. Leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg var oppført i programmet som appellant. Møteleder var Harald Braathen, nestleder LO i Oslo. Harald Braaten og Boye Ullmann ordnet med LO Oslos lydanlegg til markeringen.

AU evaluerte gjennomføringen av arrangementene basert på notat fra Aadne Ander­sen: Flere trengs i innsjekken. Deltakerlister må settes opp alfabetisk. Et tidspunkt bør settes for registrering, slik at denne er ferdig før program­met starter. Det bør settes en påmeldingsfrist for å sikre at det er bestilt nok mat til servering. Vi må sikre at vi ikke overlater gjennomføring til en per­son. Tre er et passende antall. Det må kvalitets­sikres at det er nok tid til at det blir anledning til nettverksbygging

Mobilisering mot EUs fjerde energipakke 12. juni 2025 på Eidsvolds plass, Stortinget.

Fredag 13. juni skulle Stortinget vedta fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffek­tiviseringsdirektivet. Torsdag 12. juni var det markering av motstand mot de tre direktivene og hele energipakken, og at EUs fjerde energipakke må behandles samlet og ikke stykkevis og delt. Kravet er at Stortinget bruker reservasjonsretten mot fornybar­dir­ektivet og hele EUs fjerde energipakke. Fjerde energipakke må avvises samlet. Alt annet er å sette lokaldemokrati og politisk kontroll over krafta i spill. Følgende holdt appeller: Trygve Slags­vold Vedum, SP, Ingrid Fiskaa, SV, Sofie Marhaug, Rødt, Hogne Hongset, Motvind, Boye Ullmann, Industriaksjonen, Einar Frogner, Nei til EU. Arran­gør­er var Nei til EU og Oslo Nei til EU. Tilsluttet: LO i Oslo og Industriaksjonen.

Rødt sitt representantforslag om å nedlegge veto om EUs fjerde energimarkedspakke ble ned­stemt i Stortinget 13. juni. Kun Rødt, Frp og SV stemte for, og en av MDGs to representanter som stemte for ved en feil. Selv om SP stemte mot å nedlegge veto, sa par­la­men­t­arisk leder Marit Arnstad at partiet står på sitt primærstandpunkt: – Senterpartiet sier tydelig at vi vil fortsette å jobbe mot at fjerde pakken blir innlemmet i norsk rett. Pakka ligger ikke i Stortin­get i dag, men hadde den gjort det, hadde vi stemt imot den, sa hun fra Stortingets talerstol. Hun hadde en opp­fordring før neste stortingsvalg: – Det er utrolig viktig at en bygger allianse mellom partier, fag­bev­egelse, ulike organi­sasjoner. Man må bruke krefter på det, og ikke på angrep mellom partier som i sak er enige.

AU evaluerte 19.06.25 markeringen. AP har sagt at de fem markedsdirektivene ikke skal innføres før etter neste stortingsperiode. Dette må spisses som et krav. AU vedtok å følge opp med to annonser om direktivene og en annonse om havvind før Stortingsvalget.

Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger – uttalelse fra Industriaksjonen.

Energi­departementet sendte 10.03.25 forslag til ny lov om Norgespris og strøm­stønad til hushold­ninger på høring, med høringsfrist 21.04.2025. Utkast til uttalelse fra Ind­ustriaksjonen ble utsendt til styret i e-post 09.04.25. AU behandlet saken 16.04.25, og vedtok: Forslag til høringsuttalelse sendes inn med tillegg av foreslåtte endringer fra Astrid Kjelsnes og Bjørn Yngve Hermansen.

Ingressen i IAs uttalelse, oversendt til Energidepartementet innen høringsfristen, hadde følgende ordlyd: Industriaksjonen er positiv til forslaget om Norgespris, fordi det kan bidra til å gi hushold­ningene økt stabilitet for deres strømregninger. Endringen er et skritt i riktig retning og bra for hus­holdningene. Nivået på forbrukstaket på Norgespris bør utredes om man skal ha en sosial profil der man lager nivåer ut fra for eksempel antall mennesker bosatte i hushold­ningen, og eventuelt også ta utgangspunkt i bygge år for gamle trekk fulle hus. «Norgespris» er nærmere det som var vanlig før strømpriskrisa kom i 2021. «Norgespris­en» viser at det er mulig med nasjonale tiltak, men har preg av å lindre symptomer heller enn å løse strømpris­krisas grunnleggende problem. Norgesprisen bør ses i en større sammenheng, som betyr at det må investeres i både mer kraftprod­uksjon, utbygging av nettkapasitet og energieffekt­ivisering. Industriaksjonen mener det blir viktig å følge opp med nye tiltak som sikrer industrien tilgang til nok kraft og nett i tida framover.

Industriaksjonen mener det må opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsig­bare avtaler uten unødvendige påslag til forbrukerne.

Industrien er ikke omfattet av ordninga med Norgespris, og EUs ikke funksjonelle energi­marked truer fortsatt grunnlaget for industriens arbeidsplasser og konkurransefortrinn. Industriaksjonen mener en Norgespris må omfatte industri og næringsliv, med priser på det nivået som eksisterte før strømpriskrisa inntrådte i 2021.

Industriaksjonen mener en Norgespris også må omfatte kommunene, med priser på det nivået som eksisterte før strømpriskrisa inntrådte i 2021. I Norge er strøm en viktig del av vår INFRASTRUKTUR! Og kanskje den viktigste. Infra­struk­tur skal ikke være børsvare. Strøm omtales i høringa, og andre steder som markedsvare. Det må det bli slutt på. 

Oppfølging av handlingsplan Industriaksjonen 2025 – endringer i energiloven om prioritert nettil­knytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.

Energidepartementet sendte på høring 27.06.25 et forslag om endringer i energiloven om prioritert nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Basert på vedtak i styret 29.08.25 gjenn­omgikk Bjørn Yngve Her­mansen i AU møte 18.09.25 regjeringas forslag til endringer i energiloven om prioritert nettil­knyt­ning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser og notat fra Bjørn Yngve Hermansen og Svein-Erik Dahlby, med sikte på en høringsuttalelse fra IA innen høringsfristen 29.09.25. Forslag til uttalelse ble sendt til styret for kommentarer før den ble sendt til departementet.

Svar på høring: Prioritert nett tilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Sak nr: 25/1287. Industriaksjonen består av og støttes av om lag 100 fagforeninger og klubber i ulike indu­stribransjer, infrastruktur, energi, transport, offentlig sektor og lokalorganisasjoner i LO. Vi har be­handlet høringsforslaget, sak 25/1287. Vi registrerer at endringen gir politisk makt til å prioritere nett tilknytning, fra NVE, til politisk nivå. Dette samsvarer med de andre lov og regelverk.

Vi har noen kommentarer – spørsmål til endringen: 1) Foreligger det konkrete planer, der prioriter­ing er beskrevet i dag? Spørsmålet stilles fordi da ville det være mulig med orienteringer / avtaler, og kanskje muligheter for øvelser; 2) Ved prioriteringer er det noen som vil gi fra seg tilkobling, hvis det er mangel. Har man noe som beskriver konsekvenser for industri og annet, ut over økonomi, som er nevnt i høringsbrevet; 3) Det er et område som ikke er nevnt, og det er sikring av strømforsyning til jernbanen. Vi mener denne må få høy prioritet.

Prosjekt Konsekvenser av strømpriskrisa.

Styret IA vedtok 11.12.25: Det meldes tilbake til De Facto om at styret IA har besluttet at prosjektet skal gjennomføres. Målet med prosjektet er å samle inn data og skrive en rapport som:

1. Kort oppsummerer status i strømpriskrisen vinteren 2025/2026
2. Gjennomgå makrotall for industrien på en måte som tydeliggjør konsekvensene strømpriskrisen har hatt for denne siden 2021.
3. Trekke frem noen konkrete eksempler på bedrifter som har fått betydelige kostnadsøkninger som følge av strømpriskrisen, eller som ligger an til dette når fastprisavtalene går ut.
4. Oppsummere status for regjeringens syv satsingsnæringer innen grønn industri, og knytte dette til strømpriskrisen.
5. Analyserer hvorvidt og i hvilken grad strømpriskrisen har fått konsekvenser for driften av godstrafikk på jernbanen.
6. Gjennomgå makrotall for norske kommuner på en måte som tydeliggjør konsekvensene strømpriskrisen har hatt for disse siden 2021.
7. Trekke frem noen konkrete eksempler på kommuner som er spesielt rammet av kostnadsøkningene som følge av strømpriskrisen.

Rapporten blir lansert på seminar torsdag 26. mars 2026 knyttet til en aksjonsdag i Oslo.

Strømpriskrisen har nå vært i fire år, og det er fremdeles ingen løsning på de ustabile og skyhøye prisene som har plaget Norge som en mare. Likevel har innføringen av norgespris dempet sinnet og dermed den offentlige debatten om strømpriskrisen. Den følgende rapporten vil forsøke å revitalisere denne debatten ved å rekke søkelyset mot de aktørene som ikke har mulighet til å tegne norgespris, og som fremdeles står midt i strømpriskrisen.

Vi håper vi med rapporten å bidra til å revitalisere debatten om strømpriskrisen og dens kon­se­kven­ser, og slik åpne rommet for løsninger som bryter med dagens dysfunksjonelle markedssystem. Vi håper å bidra til at den offentlige debatten igjen får som forutsetning at norsk kraft bør gå til eksis­terende industri og etablering av ny grønn industriutvikling som skaper verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter, og at dette krever politisk prioritering av kraften – og at diskusjonen om polit­iske tiltak også har dette som mål.

Prosjektsamarbeid om kraftsituasjonen i Norge, industri, havvind og klima – De Facto, Mani­fest og Industriaksjonen.

Saken har stått på dagsorden i flere AU og styremøter og i IAs havvind­utvalg. For rapporten om Kraftbalansen i Norge behandlet styret 06.03.25 mål, prosjektbeskrivelse og tidsplan i utkastet fra De Facto: Kraftbalansen i Norge: En analyse av de regionale nett- og kraft­behov, og hvordan ulike former for elektrifisering av olje- og gassproduk­sjonen påvirker disse. Styr­et var opptatt av at rapp­orten skulle identifisere og synliggjøre industriinitiativ i regionene, situ­a­sjonen for krafttilgang og kraftpolitikk i kystnære og innlandsregioner, og hvordan mangel på kraft / manglende nettilknyt­ning fører til at gjennom­føring av industriprosjekter stanser opp. Dette kan bi­dra til å synliggjøre ut­ford­ringer og skape allianser med andre aktører, inkludert Natur og ungdom, som har uttrykt støtte til elektrifisering av sokkelen. Styret ønsket også å få fram i prosessen behov­et for Statlig energisel­skap, jfr. England, og å presisere mer innholdet i kvalitative kriterier og støtte­ordninger slik at de gir fordel for norsk leverandørindustri. Rapporten «Pris og prioritering: To kraft­ige utfordringer for norsk industri» ble fremlagt av utreder i De Facto Isak Lekve i forkant av IAs års­møte 28.04.25, for bruk inn mot LO-kongressen 5.-9. mai 2025.

Med Boye Ullmann som pådriver laget Industriaksjonen i samarbeid med Walther Video og Joakim Newslab en kortfilm med animasjon om kraftsituasjonen og havvind. Målgruppe er fagbevegelse, miljøbevegelse, venstreside, industrien for å presse regjeringa til politisk styring for det grønne skif­tet med å satse på havvind på olje og gassinstallasjoner i allerede konsesjonsbelagte lisensområder. Filmen hadde intervjer med biologiprofessor Dag O. Hessen, nestleder i Natur og Ungdom Tale Løkeland Ryste, representant for WWF, konserntillitsvalgt i Aker Ståle K. Johansen og Fellesfor­bund­ets daværende leder Jørn Egg­um. Kortfilmen var ferdig i månedsskiftet februar/mars og ble spredd i sosiale medier,  https://vimeo.com/waltherbros/hav1 https://vimeo.com/waltherbros/hav2. Det spissede budskapet for filmen var: «I dag trekker olje- og gassinstallasjoner offshore store mengder land-strøm fra vannkraft. Dette skaper ubalanse i lokale strømsystemer og presser strøm­pris­ene opp. Ved å bygge ut havvind kan olje- og gass-feltenes behov for strøm dekkes, og i tillegg kan over­skudds­strøm sendes tilbake til fastlandet gjennom allerede installerte kabler! Dette er en bedre løsn­ing for både kraftbalansen og industrien. Norsk leverandør­industri har begynt sin reise mot en indu­stri for grønn energi. Industrien er klar. Nå må myndighetene kreve at oljeselskapene tar ansvar. Dette handler om industriutvikling og investeringer i infrastruktur, ikke subsidier. Alle offshore petro­leums­installasjoner må bli karbonnøytrale, dvs. fri for utslipp av miljøgasser, innen 2035, uten strøm fra land under normal drift. Dette må primært skje ved utbygging av havvind.» Styret i IA vedtok 06.03.25: Styret er godt fornøyd med havvind filmen og anser denne som viktig i videre arbeid for å få fart på industrialisering av havvind i Norge. Brev med link til havvind filmen oversendes til parti­ene på Stortinget. Søknad ble sendt til Fellesforbundet for økonomisk støtte til havvind videoen.

AU IA drøftet oppdeling av havvind/kraftvideoen i reels med Industriaksjonens logo for organisert spredning på Facebook, og praktisk gjennomføring og kostnad for tiltaket. AU IA vedtok 19.06.25: Skal lage reels av videoen om Havvind / Kraft. Må ha med Folkeopplysning som video, hoved­poeng­ene fra intervjuene med Dag O. Hessen, Ståle K. Johansen og Natur og Ungdom. WWF er for lang. Maks lengde 30 sekunder per reel. Redigere ut Jørn Eggum, ettersom han ikke lenger er leder av FF.

I møte med Manifest ble det drøftet hvordan deres mål for grønn omstilling samsvarer med indu­striens interesser. Finansiering av prosjekter og vid­ere samarbeid ble tatt opp, med mulighet for at Manifest kan være samarbeidspartner i prosjekter. Styret og havvindut­valg­et av­klar­te søknad om prosjektstøtte til Energy Transition Fund (ETS) / Manifest for produk­sjon av De Facto rapporten om Kraftbalansen i Norge og filmen om havvind med animasjon. Energy Transit­ion Fund (ETS) ønsker en vridning i prosjektstøtte fra alliansebygging til politiske prosesser som muliggjør energiomstilling / grønt skifte. Søknad fra IA på kr. 200.000,- ble oversendt til Manifest i månedsskiftet juni/juli.

Havvind og norsk industri – Muligheter, utfordringer og løsninger.

Styret i IA nedsatte i 2024 et havvindutvalg ledet av Ståle K. Johansen, for å bygge en sterkere indu­stri- og klimaallianse. Utvalget ble supplert med klubblederne på Aker Stord og Aker Verdal, Finn Jr. Madssen og Stian Pettersen Sagvold. I epilogen for utvalgets årsberetning 2024 fremgår følgende: Hav­vindutvalget har nå fung­ert i et år. Noe av formålet med utvalget har vært å avlaste arbeidsut­valget og styret i Ind­u­striak­sjo­nen med tanke på havvind. En bør alltid være forsiktig med å be­dømme egen suksess, men utvalget har fått innpass både hos politikere i posisjon og opposisjon. Vi har vært aktive ved flere av våre seminarer i forbindelse med havvind og EUs fjerde energimarkeds­pakke. Holdt innledning om norsk industri ved seminaret Grasrotas toppmøte – grønn industriut­vik­ling. Vi har selvsagt møtt på skuff­elser, som da Norges første kommersielle havvindpark Sørlig Nord­sjø II ble tildelt Belgiske Ventyr. Lite eller ingen­ting av denne havvindparken vil bli bygget i Norge. Men det var også dette vi advarte mot da det ble varslet at regjeringen ville benytte auksjonsprin­sippet og ikke kvalitative kriterier i tildelingspro­sess­en. Det vil selvsagt være opp til styret om havvindutvalget skal fortsette sin aktivitet i årsmøteperio­den 2025-26. En ting er sikkert utvalgets medlemmer mener havvindutvalget bør videreføres i neste periode.

Årsmøte i Industriaksjonen 28.04.25 vedtok å videreføre havvindutvalget.

Styret i IA drøftet 29.08.25 opplysningene om at verftet Rosenberg Worley nedbemanner 300 arbeidsplasser på grunn av mangel på oppdrag, i Phillips, kanskje noen 100. En storkontrakt glapp for verftet. Dermed går hundrevis av ansatte en usikker fremtid i møte. Det er viktig at økonomien langs kysten ikke stagnerer, det trengs nødvendige investeringer om dette skal unngås frem mot 2026, 2027. Hva med en la kysten leve aksjon? Vår rolle er å bruke dette som en del av argumenta­sjonen for å få aktivitet for å få prosjekter i fornybar sektoren for å holde liv i arbeidsplassene. Oljeskattepakker skulle bygge bru mot fornybar prosjektene som skulle komme.

IAs innsats skal styrkes og utvides innen bioøkonomi.

Det gjelder på flere om­råd­er som gjelder industri­en, tilknytta nær­ingsliv og offentlig virk­somhet, jfr. IAs Industripolitiske program og handlings­plan 2025, som samm­en med Industrimanifest 2021 gir IAs samla politiske grunn­lag. Nærings­midd­el­indu­strien sysselsetter ca. 1 av 5 industriansatte i Norge og er av­gjør­ende Norges mat­vare­sikker­het. Forut­setningene for denne industrien er fort­satt sterkt tollvern for matvarer, som ikke skal undergrav­es av importkvoter, og fort­satt regulert og forhandlingsbasert norsk landbruks­prod­uk­sjon. En bioøkonomi bas­ert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ress­ur­ser fra skog, hav, og jord.

Oppfølging av handlingsplan Industriaksjonen 2025 – «Bioøkonomi som motor for norsk verdiskaping innen skog- og matindustri og matsikkerhet – en industriell mulighet for Norge»

Styret i IA drøftet 29.08.25 en prosjektbeskrivelse utarbeidet etter forslag/komm­entarer fra Alexander H. Roten, Kjell-Arve Aspaas, Christian A. Smedshaug, John-P. Denstad. Styret vedtok et ønske om å komme i gang med prosjektet, men at dette i første omgang burde splittes opp og fokusere på fiskeri og havbruk og deretter treforedling.

Oppfølging av handlingsplan Industriaksjonen 2025 om Bioøkonomi – forslag til prosjekt Kvotefordeling og norsk fiskeforedlingsindustri. Styret drøftet en prosjektbeskrivelse i to møter høsten 2025: Vi ønsker at det gjennomføres en datainnsamling av situasjonen i norsk fiske­for­ed­lingsindustri basert på kyst- og havfiske. På grunnlag av dette ønsker vi at det gjennomføres en analyse hvilke eventuelle politiske grep som kan styrke norsk fiskeforedlingsindustri. Dette vil innebære spørsmål som

• Hvor mange fiskemottak / kjøpere finnes det langs kysten?
• Hvor mange fartøy leverer til hvert av mottakene? Hvilke fartøygrupper? Hvem er eiere / mannskap på fartøyene? Hvor mange fiskere er det, og hvor hører fartøy/mannskap hjemme?
• Hvor mange tonn fisk og øvrige marine arter leveres på hvert mottak? Hva slags videreforedling foregår på anleggene? Hvor stor er verdiskapingen – differansen mellom pris til fiskerne og videresalg?
• Hvor stort er det årlige volumet av ubearbeidet råstoff som eksporteres fra Norge, og på hvilken måte foregår dette?
• Hvor mange er sysselsatt i mottaket / videreforedlingen? Hvor stor del av året er de i arbeid? Hvor kommer arbeiderne fra?
• Verdikjeder og investeringer. Hvem investerer i landindustrien, og hvor mye? Hva skjer med nye automatiserte og energieffektive løsninger?
• Hvilke samfunnsøkonomiske ringvirkninger gir dagens mottak og videreforedlingsanlegg for kystkommunene i form av økonomi og offentlige og private arbeidsplasser i andre næringer.

Vi ønsker at rammevilkårene for bearbeiding av fisk og marine arter i sammenlignbare kyststater som Island, Canada, Japan og Storbritannia gjennomgås opp mot EØS avtalens muligheter og begrensninger. Vi ønsker også at det vurderes hvilke synergier innen automatisering og rekruttering mellom jord­bruk, havbruk og næringsmiddelindustri, som kan bidra til å utløse potensialet for økt verdiskaping innen industrien. Videre ønsker vi at det vurderes ulike politiske virkemidler med konkrete anbefalinger om tiltak for at norsk fiskeforedlingsindustri skal kunne øke sin bearbeidingsgrad basert på faste, trygge arbeidsplasser med tariffavtaler. Styret vedtok 11.12.25: Det rettes en henvendelse til De Facto for å få et tilbud om praktisk og økonomisk gjennomføring av prosjektet. Det tas også kontakt med Bjarne Kristiansen, NNN-utvalget Lerøy-Gruppen.

Norsk skogindustri – status og potensiale. Christian Anton Smedshaug innledet på styremøte 11.12.25 om Norsk skogindustri- status og potensiale Økt norsk industri og treforedling – behov for sterkere virkemidler og økt koordinering, basert på Rapport 5–2025 AgriAnalyse av Anel Finci Chr. Anton Smedshaug, jfr. debattinnlegg Nationen 19.11.25 Skogindustrien mot stagnasjon av Anel Finci og Chr. Anton Smedshaug, Agrianalyse. Styret drøftet den generelle situasjonen, blant annet

at det i dag ikke finnes en helhetlig koordinering mellom kapitalvirkemidler, reguleringer og industrielle investeringsbehov. Nye miljø- og utslippsreguleringer setter grenser som er så strenge at de nærmer seg det urimelige og vanskelig lar seg oppfylle for treforedlingsindustrien. «Sitronen presses så hardt» at næringa vil kunne ha problemer med å klare seg. Biomasse i drivstoff. Øker, men ingen strategi for å få det til. Viktige premisser for å utvikle treforedlingsindustrien er CO2 kompensasjonsordningen, tilgang på kraft og utslippstillatelsene. Trelast- og byggverdikjeden er i ferd med å møte betydelige strukturelle utfordringer. Anbefalinger fremover er å kreve motkon­junktur insentiver og be om en pakke for byggenæringen. Et Industridirektorat bør opprettes for å samle ansvaret for industripolitikken. Styret vedtok: IA følger opp rapporten og forslaget om Industridirektorat. Lenke til rapporten videresendes til styret.

Matberedskap – Arbeider Bonde Allianse Samhold. AU IA behandlet 19.06.25 et notat fra Helge Christie – Matberedskap – Arbeider Bonde Allianse Samhold, av 29.05.25. AU kom frem til at IA har begrenset kapasitet til å følge opp en slik detaljert og storstilt plan som fremlegges her. IA har ved­tak på at vi skal innhente informasjon/utarbeide en rapport for å løfte frem næringsmiddel­indu­stri­en, infrastruktur og matsikkerhet/beredskap. Kan vi bruke dette til å drive alliansebygging vi tidlig­ere har vedtatt, opp mot jordbruksorganisasjonene? Vi avviser ikke Helge Christie, men ønsker for­ankring gjennom organisasjon og ikke enkeltperson. AU vedtok: AU innstiller på at vi fortsatt fast­holder at vi bygger allianse forankret i organisasjoner.

Under Arendalsuka 2025 drøftet John-P. Denstad og leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Tor Jacob Solberg mulig samarbeid framover mellom NBS og IA.

Bygge bransjen.

IAs årsmøte vedtok under handlingsplanens punkt 3 Byggenæringen under polit­iske saker at krisa i byggenæringen, forårsaket av høyt rentenivå og manglende støtte­ordninger, krever politiske tiltak for å sikre stabilitet og sysselsetting. Utfordringene er at høyt rente­nivå gir permitteringer og oppsigelser, manglende tiltakspakker og korte permitteringsordninger (26 uker).

Årsmøtet i IA 2025 vedtok som et til­tak å stimulere til aktivitet gjennom å igangsette kommunale og statlige byggeprosjekter og en ‘tredje boligsektor’ for ikke komm­ersiell boligbygging. Et annet tiltak er å forlenge per­mitteringsperioden fra 26 til 52 uker for å sikre at brans­jen be­holder faglært arb­eidskraft. Saken har stått på dagsorden i flere møter i IA. Våren 2024 ble det anslått norsk bygge marked vil reduseres med 30 milliarder NOK. Permitteringer og oppsig­elser var på gang. Man risik­erer å miste 30.000 årsverk. Strømpriskrisa, importert grådighets­in­flasjon førte til at Norges Bank økte styrings­renta til 4,5 %. Det førte bygge bransjen ut i problemene. Først 18. juni 2025 be­sluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å sette ned styringsrenten til 4,25 %. 18. september 2025 ble styringsrenta satt ned til 4,00 %.

Bygningsarbeidernes krav må knyttes opp mot boligmarkedet med uakseptable bolig­priser så kravet blir «allment». Boligprisene må kobles opp mot importert inflasjon pga. strømpriskrisa.

Arbeidsminister Tonje Brenna lot seg overbevise om behovet for å forlenge permitteringsperioden fra 26 til 52 uker, for siden våren 2025 til stor skuffelse å snu i saken.

Handlingsplanens tema politiske saker punkt 4 Godstransport.

Dette er fulgt opp av Mariann R. Nilsen og Kjell-Arve Aspaas. IA er presentert i møte i Godsallians­en. Det jobbes med å invitere IA inn i jern­banemiljøer for å vinne opp­slut­ning om IA. Togselskapene har langsiktige avtaler om strømpriser. Per nå er det ingen stor mobilisering i tog­selskapene mot høye strømpriser. Dette bør IA følge opp. Uttalelse om industrihavna Nyhavna i Trondheim reiser kamp mot å av­vikle transportknutepunkt med industri, som også er en trend innen andre havner.Fagbeveg­el­sen i Trondheim har lenge kjempet mot denne utviklingen. Års­møtet i Industriaksjonen vedtok uttalelsen enstemmig, med følgende hovedpunkter: Bevar Ny­havna – en uerstattelig indu­strihavn med nasjo­nal og inter­nasjon­al betydning. Det er essensielt å videreutvikle industrihavnen for å sikre en effek­tiv og bære­kraftig infra­struktur. Innovasjon gjennom nærhet og integrerte næringsklynger. Forsyn­ingssikkerhet og mil­jøvennlig transport. En helhetlig politikk for industri og arbeidsplasser. Avslutt­ende oppsummering.

Utfordringer for jernbaneverkstedene og ansatte pga. oppsplitting av sektoren, anbud, og hva Industriaksjonen kan bidra med. Styret drøftet saken 11.12.25 etter innledning av Johannes Hjalmar Haugen fra styret i Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo, hvor følgende ble tatt opp: Drift av dagens jernbaneverksteder, oppsplitting av verksteder og togoperatører med flere eiere, konsekvenser av anbud og konkurranse i togsektoren, verkstedenes samfunnskritiske rolle.

Situasjonen innen gods på jernbane som følge av negative natur­hendel­ser, hvor­dan styrke jernbanens betydning innen beredskap, og hva Industriaksjonen kan bidra med. Styret drøftet saken 11.12.25 etter innledning fra Ronny Danielsen, hovedtillitsvalgt CargoNet og forbunds­styre­medlem Norsk Lokomotivførerforbund, hvor følgende ble tatt opp: Gods på jernbane i historisk perspektiv, nasjonal beredskap, kompensasjons- og støtteordninger og tiltak som trengs fra myn­dig­hetene. Mariann Ravnanger Nilsen og Ronny Danielsen har gjort en meget god jobb i Godsalliansen inn mot de politiske partiene ved at det nå settes av et hundretalls millioner i en kompensa­sjons­ordning til godstogselskapene fordi jernbanenettet er rammet av naturkatastrofer, men en fondsordning må komme på plass.

Støtte til streikende Tesla arbeidere.

Fagforeningsreise med buss 19.–21. januar 2026 til Stockholm for å møte IF Metall og støtte streikende Tesla arbeidere i kamp for tariffavtale. Styret i Industriaksjonen har tatt initiativet til solidaritetsaksjonen sammen med LO i Trondheim og Omegn, Fagforbundet Buss- og Sporveis­arb­eidernes Forening og Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening. Initiativet skal ikke medføre økonomiske kostnader for Industriaksjonen. Styret vedtok 11.12.25: Industriaksjonen sender to stykker. En av plassene holdes av til John-Peder Denstad som reiseleder. AU får fullmakt til å supplere med en til. Per 23.12.25 var 54 påmeldt fra 22 faglige organisasjoner.

Stortingsvalget 2025 – Alliansebygging for et fornya sentrum-venstre flertall – IAs konkrete krav i løpeseddel.

I IAs handlingsplan Arbeidsform, strategi og organisering fastslås det at IA skal drive målrettet arbeid for regjeringa og sentrum-venstre partiene. Utgangspunktet er de 17 kravene IA sendte til fagforen­ing­er og LO lok­alor­ganisasjoner 05.06.24 med oppfordring til å sende inn som forslag til LO kongress­en. Styr­et har drøfta kravene med politikere fra AP, SV og Rødt rundt spørs­målene: 1) Hva må gjøres for å etab­lere en kraftfull folkelig alli­anse på sentrum-venstresida fram mot valget 2025? 2) Hvilke kon­kre­te fagligpolitiske krav innen arbeidsliv-, transport-, ener­gi-, ind­u­stri- og nærings­pol­itikk og boligpolitikk vil kunne samle fagorgani­serte, den politiske sentrum-ven­stresida og andre som vil jobbe for å skape entusi­as­me for en demo­krat­isk fornyelse for å forsterke og fornye et sentrum-venstre alternativ? For å slå tilbake høyresida. 3) Hvordan skape begeistring rundt den kommende valgkampen? Styret vedtok 12.12.24 femten krav til løpeseddelen. Løpesedd­elen ble i 2025 revidert på et par punkter, trykket i et opplag på 2000 før Trondheimskonferansen, og ble i tillegg spredd digitalt som PDF-fil.

IAs tilsluttede organisasjoner og andre fikk tilsendt IAs brosjyre Stortingsvalget 2025 – Alliansebygging for et fornya sentrum-venstre flertall, til videre utsendelse

Oppreisning og kompensasjonsordning til pioneroljearbeiderne.

IA har bistått pionerolje­arb­eiderne i deres kamp for oppreisn­ing på line med nordsjødykkerne. Disse arbeiderne ble syke og uføre av kjem­ikalier, olje­damp og gasser iarbeid med boring, vedlikehold og produksjon i et hel­sefarlig arbeids­miljø fra slutten av 1970 åra fram til 1990 tallet. IA har i samarbeid og allianse med flere organisasjoner, blant annet Arbeidsmiljøskaddes Landsforening-Offshore, Kreft­for­eningen og Styrke, lagt et press på Stortinget ved utallige medieutspill, høringer og brev med dokumenta­sjon og møter med parlamentariske ledere og representanter fra arbeids- og sosialkomiteen.IA ved leder var i en bred delegasjon av representanter fra ulike organisasjoner til stede i Stortinget 17.12.24 og møtte representanter for de fleste partiene. Stortinget vedtok enstemmig: Storting­et ber regjeringen, i arbeidet med kompensasjon for oljepionerene, legge en særskilt kompensa­sjonsordning til grunn, i tråd med anbefalingene fra NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompen­sa­sjonsordning.Vedtaket ble ansett som en delvis seier, og det ble jobbet aktivt mot Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Stortinget for at utbetalinger skulle komme på plass innen revidert nasjonalbudsjett 2025 (RNB 2025). Aadne Andersen gjorde en solid jobb ved at LO i Stavanger og Omegn hadde kampen for oljepionerene i 1. mai parole, som fikk stor media omtale.

Industriaksjonen ved John-Peder Denstad deltok per video i møte med statsråd Tonje Brenna, statssekretær Per Olav Hopsø Skurdal, statsråd Andreas Bjelland Eriksen med flere 14.05.25. Re­gjeringa har i revidert nasjonalbudsjett 2025 avsatt 14 millioner til oppstart av kompensa­sjons­ordning for oljepionerene for å intensivere arbeidet med å etablere et system for kompen­sa­sjon for oljearbeidere som fikk helsa ødelagt under pionertida. Målet er at staten kan betale ut kompensasjon fra starten av 2026. Midlene som regjeringa nå setter av, gjør at staten skal kunne begynne å behandle søknader og betale ut kompensasjon fra starten av 2026. Regjeringa vil i løpet av høsten få på plass ei uavhengig nemnd og et sekretariat til behandling av søknader, IKT-løsninger og det som ellers er behov for av administrasjon. Størrelsen på kompensasjonen, og endelig innramming av ordninga vil bli lagt frem i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2026.

AU i Industriaksjonen drøftet oppfølging av saken og utkast til høringssvar i møte 16.05.25, med innretning og gjennomføring av kompensasjonsordningen slik at utbetalinger kommer på plass innen eller før januar 2026. AU vedtok: IA følger opp saken i Stortinget og i media.

Arbeidsmiljøskaddes Landsforening, Forbundet Styrke, Kreftforeningen og Industriaksjonen koor­d­i­nerte høringssvarene til Finanskomiteen. Høringssvar ble sendt 20.05.25 fra Industri­aksjonen til Fin­anskomiteen, Arbeids- og sosialkomiteen og de parlamentariske lederne i Stortinget om kompen­sa­sjonsordning for oljepionerene. Høringssvaret hadde som ingress: Rask og rettferdig kompensasjon til oljepionerene. Industriaksjonen anbefaler følgende verbalpunkt i revid­ert nasjonalbudsjett:­ Stor­tinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for oljepionerene etableres som en uavhen­gig nemnd og at nivået for kompensasjon tilsvarer samme beløp, som for nordsjødykkerne. Kompen­sasjonsord­ning­en bør legge til rette for et hurtigspor for personer med godkjent yrkesskade, og med mål om utbetaling så raskt som mulig. Høringssvaret omfattet følg­ende hovedpunkter: Det er der­for svært positivt at reg­jeringen nå har bevilget 14 millioner kroner til opprettelsen av en nemnd som skal utvikle et system for kompensasjon til de som fikk helsen øde­lagt under pionertiden. Dette representerer et viktig skritt i arb­eidet med å sikre rettferdighet for de som bygget opp en av Norges viktigste næringer. Vi ber om at det legges til grunn et kompensa­sjonsbeløp tilsvarende 65G, slik det ble gjort for nordsjødykkerne. Et viktig prinsipp i arbeidet med kompensasjon til oljepionerene må være at retten til kompensasjon ikke bort­faller ved dødsfall. Vi ber om at det etableres et hurtigspor for oljepionerer som allerede har fått god­kjent yrkes­skade. En tydelig, enkel innretning på ordningen er viktig for oljepionerene, også mht. saksbe­hand­ling­en. Vi anbefaler at kompensasjonsordningen organiseres som en uavhengig nemnd, etter samme modell som ble benyttet for kompensasjonsordningen til nordsjødykkerne.

Jan Erik Tandberg, leder av Arbeidsmiljøskaddes Landsforening og John-Peder Denstad, leder av Industriaksjonen, hadde debattinnlegg om saken i media.

John-P. Denstad møtte for IA i møter 18.08.25 og 01.10.25 med politisk ledelse i Arbeids- og inklu­deringsdepartementet (AP), henholdsvis Tonje Brenna og Kjersti Stenseng. Før møtet med Stenseng ble brev sendt til henne og følgende slått opp i Dagsavisen 25.09.25 «Stenseng må sikre utbetaling til oljepionerene før det er for sent» av Runar Nilsen, leder i Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF), Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Tove Linnéa Brandvik, forbunds­leder i Norges Handikapforbund, John-Peder Denstad, leder av Industriaksjonen, Frode Alfheim, forbunds­leder i Forbundet Styrke, Raymond Midtgård, leder i SAFE, Audun Ingvartsen, forbunds­leder i Lederne, Christian Justnes, forbundsleder i Fellesforbundet og Kjetil Lein, president i NITO.

Til tross for iherdig jobbing med saken, fremla AP regjeringa i forslag til statsbudsjett 2026 et skambud til oljepionerene på 8 G. Forslag fremmet av SP som fikk flertall mot APs stemmer, innebærer at regjeringen skal komme tilbake med et nytt forslag til kompensasjonsnivå innen revidert nasjonalbudsjett 2026. Det nye nivået skal gjelde fra budsjett for 2027.

Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» 31. januar – 2. februar 2025.

Styret vedtok 12.12.24 at IA dekker kostnaden styremedlemmer som ikke får dekt av foren­ingene sine. Reise, opphold, konferanseavgift. I AU og styremøter før konferansen ble arbeids­opp­gaver for­delt for IAs aktiviteter før og under konferansen. Kim Olav Johansen hadde ansvar for stand med vaktliste. AU fikk fullmakt til å sette opp en plan for bruk av t-skjorter og reklame mat­eriell og opp­trykk av rapporter. John-P. Denstad ble meldt inn til arrangøren med ønske om å holde appell under åpen faglig­polit­isk time om strømpriskrisa og IAs kampanje for en stor aksjonsdag 26. mars, og det ble meldt inn behov for en stand. Et ønske om at IAs faglige opprop kunne legges ved i konferanse­mappene som ble utdelt til deltakerne ved innsjekkingen, ble ikke imøtekommet av arrangøren.

Dagen før konferansen gjennomgikk styret i IA våre endringsforslag til forslag til Trondheims­resolu­sjonen 2025 fra styret i LO i Trondheim og omegn, og innlegg fra IA i debatten. Boye Ullmann fremmet endring av prikkpunkt linje 215 politisk styring av krafta, jfr. ved­tak på Fellesforbundets landsmøte i 2023. Boye Ullmann fremmet forslag om boligbygging med en nasjon­al «ordrereserve» av effektiviseringsprosjekter som kan utløses for å møte kommende lav­konjunk­turer. Både bygging av tiltrengte boliger og energieff­ektivisering av bygningsmassen som mot­konjunkturpolitikk. John-P. Denstad fremmet endringsforslag, linje 226: Trond­heimskonfer­ansen oppfordrer til å støtte aksjons­dagen 26. mars endres til Trondheims­konferansen oppfordrer fagbev­egelsen og allierte org­anisa­sjo­ner til å støtte opp om og mobilisere til aksjons­dag­en onsdag 26. mars 2025 «Politisk kon­troll over vannkrafta – Vi sier nei til EUs fjerde energipakke!» arrangert av Industriaksjonen og LO lokalorgani­sasjoner. Styret var enige om å be­nytte IAs havvindkronikk i deb­atten for å opprett­holde støtte til havvind dersom kritiske innvend­inger til resolusjonens forslag om havvind fremkom. Rep­resenta­sjo­nen på formøtene fra miljøbev­egelsen, samt deres holdning til havvind, tilsier at de van­skelig kan bli tatt til inntekt for motstand mot havvind, og NU skulle kon­taktes for å fram snakke havvind.

Styret i IA evaluerte 06.03.25 IAs rolle og gjennomslag for politiske saker under konferansen, basert blant annet på Trondheimsresolusjonen 2025, enstemmig vedtatt av Trondheimskonferansen. Hva kan vi forbedre til seinere arrangementer. Vi fikk gjennomslag for forslag om boligpolitikk med krav om å få i gang «gryteklare» prosjekter, aktiv næringspolitikk som må baseres på våre nasjonale for­trinn og eksisterende tradisjonelle industri, strømprissetting, og oppfordring til å støtte opp om og mobilisere til aksjonsdagen 26. mars. Vi tok initiativ til å samle representanter for Nettverket av Lokalorganisa­sjoner (NLO) og de 22 påmeldte LO lokalorganisasjonene til et møte i en pause for å mobilisere disse til å være medarrangører til aksjonsdagen 26. mars. Det var en stor fordel at Atle F. Rostad ble valgt inn i redaksjonskomiteen. Det faglige oppropet mot EUs fjerde energipakke – Poli­tisk kontroll over vannkrafta – Vi sier nei til EUs fjerde energipakke, ble utlevert til deltakerne fra vår stand, og leder oppfordret i appellen under åpen fagligpolitisk time til å signere oppropet. Det ble samlet inn 100 underskrifter. IAs krav i løpeseddel Stortingsvalget 2025 – Alli­an­sebygging for et fornya sentrum-venstre flertall ble utdelt fra vår stand. 10 stykker fra IA var på talerstolen og deltok i debatter under konferansen og under åpen fagligpolitisk halvtime. Det var variabelt hvem fra IA som møtte opp på vår stand i henhold til vaktplanen, kanskje på grunn av dårlig kommunikasjon.

Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» 2025 – formøte om industri og miljø – Avklaring av felles krav mellom IA og miljøbev­egel­sen.

I brev fra LO i Trond­heim og omegn 06.08.24 ble IA informert om at LO i Trondheim og omegn ønsker å ha et formøte om industri og miljø poli­tikk. Ma­nifest analyse og IA ble bedt om å sam­ar­beide om formøtet sammen med LO i Trond­heim og omegn. I løpet av høsten 2024 har flere pers­oner fra styret i IA vært involvert i å utarbeide tekst i dokument om grønn industri. Sig­urd Jorde fra Manifest har fung­ert som en mellommann mellom miljøbevegelsen, LO i Trond­heim og omegn og IA. Saken ble be­handlet i flere møter i AU, styret og havvindutvalget. Astrid Kjelsnes og John-P. Den­stad deltok i møte hos Manifest i Oslo torsdag 09.01.25 med ledelsen i Natur og Ungdom og Natur­vern­forbun­d­et. Styret i IA gjennomgikk status felles krav per 30.01.25, basert på to fore­ligg­ende ut­kast. Styret ville bruke mer tid før det ble konkludert. Dette ble meldt tilbake til samar­beids­part­nerne. Et godt formøte med 58 deltakere ble likevel gjennomført, med Manifest som møteledelse. 

Styret i Industriaksjonen drøftet 6. mars på grunnlag av tilbakemelding 11.02.25 fra Havvindutvalget videre oppfølging av samarbeidet med miljøbevegelsen og Mani­fest: Styret ønsket direkte kontakt mellom partene og ikke gjennom en tredjepart i dette tilfellet Manifest analyse.

Styret i IA ønsket at flere tema som IA har som formål å gjøre noe med bør inn i en videre direkte dialog med miljø­bevegelsen i et samarbeid med Manifest. Dette omfatter i tillegg til de temaene som så langt har blitt drøftet tran­sport/jernbane/godsknutepunkter og verdikjeder knytta til fast­landsindustrien som næringsmiddelindustrien. Styret er klar på at Metaller og prosessindustri er forutsetningen for det grønne skiftet. Fokus bør være på videreutvikling og forbedring av eksister­ende prosesser, snarere enn å skape ny industri. Produksjon av råvarer og halvfabrikater er guns­tig, da det reduserer risikoen for feil med sluttproduktet og gjør oss mindre avhengige av teknologi. Det er behov for en bedre forståelse av prosessindustrien og videreutviklingen av industrikjedene. Olje vil vare lenger enn antatt, men det finnes begrensede ressurser og folk. Prosessindustrien er verdensledende, og det er viktig å videreutvikle, ikke fornye. Eksempel: Reduksjon av utslipp med 40 % siden 1990 og økning i produktivitet med 37 %. Det er et godt argument for videreutvikling av eksisterende prosesser. Strømpriser er en stor utfordring for kraftintensive industrier. Break-even for prosessindustrien er rundt 40 øre, mens for eksempel 50 øre er for høyt for konkurranseutsatte bransjer. En annen aktør i prosessindustrien bekreftet at 50 øre per kWh er for høyt for å kunne konkurrere med andre steder i verden. Strømpriser er et sentralt tema i diskusjonen. Strøm må stå – som infrastruktur. Styret vedtok 06.03.25: Fra IA sin side koordineres dialogen fremover av Ståle K. Johansen, John-Peder Denstad, Astrid Kjelsnes og Mariann Ravnanger Nilsen, som representant for infrastruktur. I tillegg skal Ståle følge opp overfor den aktuelle nye NNN representanten i IA styret, som representant for næringsmiddelindustrien, om å tiltre dette arbeidet.

Etter dialog mellom leder i IA og miljøbevegelsen, ble det avtalt et fysisk møte i Oslo 02.06.25 hos Manifest med Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Industriaksjonen. Organisasjonene ønsker å fortsette dialog og samarbeid framover, koordinert av Industriaksjonen og miljøorganisasjonene i samarbeid. Det er også interesse for andre møteplasser, for eksempel et fast årlig koordinerings­møte på våren, og seminarer for faglig diskusjon om industriutvikling. Manifest Analyse kan poten­si­elt stå som arrangør av slike faglige seminarer. Det er også foreslått at det før Trondheimskonferan­sen hvert år holdes et parterapimøte, og skolering, seminar, debatt med ungdomspolitikere.

Felles krav mellom Industriaksjonen og miljøbev­egel­sen – dagsseminar «Fra fossilt til grønn industrisatsing» i samarbeid med Natur og ungdom (NU).

Styret i IA vedtok 26.06.25 å støtte initiativet fra Havvind­ut­valget om å arran­ge­re Havvind seminar i samarbeid med NU, som en fort­settelse av parterapi sam­arbeidet. NU ønsker mer kunnskap om havvind. En felles sak om havvind og målretta havvindut­vik­ling er viktig for å styrke leverandør­ind­u­strien. Det gjaldt også et «stønt» foran Stortinget med et banner og avisintervju for å fremme kon­krete politiske krav som et felles utspill. Dette ble gjennom­ført 27.08.25 og fikk et større oppslag i Klassekampen 29.08.25 «Grønn alarm for industrien» med ledelsen i NU og Ståle K. Johansen og Atle F. Rostad fra IA.

Styret drøftet samme dag FrPs utspill i valgkampen om at det er sløsing med fellesskapets ressurser å bruke penger på å utvikle egen industri. FrP vil heller at vi skal subsidiere «utlandet» med å kjøpe kvoter i utlandet, som støtter opp om industrien i utlandet. Da er det et paradoks at Norge har siden 2007 brukt, «subsidiert», 640 MRD kroner på elektrifisering av el-biler, ifølge NRK. Havvind skaper allerede verdier og arbeidsplasser i Norge. I 2023 omsatte over 800 selskaper – mange med erfaring fra petroleumsnæringen – for 44,6 milliarder kroner, en vekst på nær 30 prosent. Syssel­settingen i havvind økte til nesten 6 000 årsverk i 2023. Vi eksporterer allerede betydelig, da må vi også produsere for hjemmemarkedet om vi skal lykkes på sikt. Utsira nord skal utbygges med 30 turbiner på totalt 500 MW. Havvindseminaret ble brukt til å ytterligere legge politisk press på at elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner skal skje med havvind.

Dagsseminaret ble arrangert av NU og IA onsdag 22. oktober på Kulturhuset i Oslo, med følgende program inkludert tid til kommentarer og debatt: Åpning v/ leder av Natur og Ungdom Sigrid Hoddevik Losnegård og leder av Industriaksjonen John-P. Denstad; Innledning v/ Torbjørn Kjus Aker BP om energisituasjonen og behovet for grønn omstilling i Europa. Hva betyr dette for Norge; Innledning v/ nestleder Natur og Ungdom Tale Løkeland Ryste om hvilke tiltak for klimamål er nødvendig globalt og for Norge? Hva betyr dette også for Norge som indu­strinasjon?; Innledning WWF v/ Kristina Frøberg. Hvilke kriterier og krav skal settes for norsk energi og industripolitikk?; Innledning v/ Lars Nygård, Aker Solutions om industrielle muligheter for å gå fra fossilt til grønn omstilling? Vind for elektrifisering? Hva er mulighetene?; Politikerpanel: Stortingsrepres­entant­ene Mani Hussaini (AP) og Remi Sølvberg (RØDT), Kristoffer Robin Haug (MDG) og Industriaksjonen ved Ståle K. Johansen. Møteleder NU v/ Magnus Holger Obrestad Stenroos, Faggruppe for omstilling i NU. 54 stk. inkludert innledere deltok.

Felles krav IA og miljøbev­egel­sen – Formøte Trondheimskonferansen 2026 – Parterapi mellom industrifolk og klimaaktivister – «Fra fossilt til grønn industrisatsning».

AU IA drøftet 18.09.25 følgende henvendelse fra LO i Trondheim og Omegn. Hei, LO i Trondheim og omegn ønsker å invi­t­ere Industriaksjonen og Manifest til å være med som arran­gører på et formøte under fanen «Par­ter­api» på Trondheimskonferansen 2026. Som medarran­gører for­plikter dere dere til å lage et program i samråd med LO i Trondheim, og til å dele noen av utgift­ene med oss. Vi ønsker også at dere har en som tar hovedansvaret for å lede og gjenn­omføre formøt­et. Fra og med i år har vi laget en modell der vi tar en fastpris fra medarrangører i stedet for å regne ut kostnadene i etter­kant. Dere vil få muligheten til å fylle en sal med mellom 75 og 100 deltakere. Prisen per medarrangør er 25 000 kroner. Kameratslig hilsen, Astrid T. Kjelsnes, sekretær i LO i Trondheim og omegn, tlf. 92014054.

Det er viktig at formøtet bidrar til å smi miljøbevegelsen og Industriaksjonen tettere sammen i indu­stri- og energipolitikken for å flytte politiske posisjoner. Parterapi er en modell for dette. Saken sto på dagsorden i flere AU møter og styret IA vedtok 11.12.25: Saken følges opp i henhold til styrets drøftelser. Programmet sendes ut og styret bidrar til mobiliseringen. Følgende program ble ut­sendt: Program formøte Trondheimskonferansen fredag 30.01.26 kl. 10.00-15.45 Clarion Hotel & Con­gress Trondheim, Brattørkaia 1. Arr. Industriaksjonen, Natur og Ungdom, Manifest og LO i Trondheim og Omegn. Temaet Parterapi for industrifolk og klimaaktivister «Fra fossilt til grønn industrisatsing»: 1) Åp­ning v/ leder av Natur og Ungdom Sigrid Hoddevik Losnegård og leder av Industriaksjonen John-Peder Denstad; 2) Innledning v/ Torbjørn Kjus Aker BP om energisituasjonen og behovet for grønn omstilling i Europa. Hva betyr dette for Norge; 3) Innledning v/ sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Magnus Holger Obrestad Stenroos om hvilke tiltak for klimamål er nødvendig globalt og for Norge? Hva betyr dette også for Norge som industrinasjon?; 4) Innledning v/ Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Norges Fiskarlag om mulighetene for sameksistens på havet, lærdommer fra Norge; 5) Innledning v/ Anders Hannevik, Aker Solutions om industrielle muligheter for å gå fra fossilt til grønn omstilling? Vind for el­ektrifisering? Hva er mulighetene?; 6) Parterapi om hvordan miljøbevegelsen og Industriaksjonen kon­kret bør jobbe sammen fremover for å realisere at havvind bygges ut i allerede konsesjonsbelagte olje- og gassfelt ved Ståle K. Johansen, konserntillitsvalgt i Aker ASA, Tale Hungnes, daglig leder Fram­tiden i våre hender og og Truls Gulowsen, leder av Naturvernforbundet. Parterapien ledes av Atle Forfang Rostad, Industriaksjonen.

Stortingsbehandling av representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-ut­slippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2.

Boye Ullmann og Atle Forfang Rostad representerte IA på høring i Stortinget 27.11.25 om Repres­en­tantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fang­er og lagrer CO2, Dokument 8:15 S (2025-2026) fra Lars Haltbrekken (SV). NU og IA laget felles uttalelse til overnevnte etter godt arbeid i havvindutvalget med Atle Forfang Ro­stad som pådriver, og tilkoplet AU. Styret i IA drøftet 11.12.25 mobilisering til og gjennomføring av formøtet før Trondheimskonferansen 2026 – Parterapi mellom industrifolk og klimaaktivis­t­er, samarbeid mellom NU, Industriaksjonen, Manifest og LO i Trondheim og omegn, og at den felles uttalelsen fra NU og IA bør være grunnlaget for formøtet om parterapi. Saken hvor IA deltok i høring i Stor­tinget, er til behandling i komiteen, og skal etter Stortingets plan behandles 05.02.26.

Trondheimskonferansen 30. januar – 1. febru­ar 2026.

Styret forberedte konferansen på samme måte som tilsvarende konferansen i 2025. Styret IA vedtok 11.12.25: Industriaksjonen dekker kostnadene for reise, opphold og deltaker av­gift­en for de av styrets medlemmer som ikke får dekket dette av egen forening. AUs innstilling vedtatt om at Industriaksjonen tar initiativ til en aksjonsdag med opprop, faglig seminar og fane­markering foran Stortinget torsdag 26. mars 2026 i samarbeid med LO lokal­org­anisa­sjo­n­er, faglig utvalg og kraft­gruppa i Nei til EU, basert på fremlagt aksjonsplattform. Det sendes henvendelse til arrangør om å holde appell under åpen faglig­polit­isk time.

Den politiske aksjonsplattformen er: 1) Krav om at nei-flertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk poli­t­isk handlefrihet og suverenitet, og at handlingsrommet i EØS-avtalen må brukes ved å reser­ve­re seg mot de fem resterende rettsaktene i EUs fjerde energi­pakke, herunder ACER-forordn­ing­en og el-markedsdirektivet, og EUs nye versjoner av fornybardir­ektivet og byg­ningsenergi­direk­tivet; 2) Prisdannelsen i kraftsystemet for industri, næringsliv og kommuner må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa. Toprissystem som skiller strømprisen i Norge fra den markedssatte prisen på strømmen vi eksporterer. 3) Oppdatert kunnskap om nega­tive konsekvenser av strømpriskrisa for kommuner, næringsliv og industri belyses; 4) Tildeling av kapasitet i nettet må prioriteres bedrifter som bidrar til samfunnsnytte, verdiskaping og sysselsett­ing; 5) Aksjonsplattformen spisses med krav om at tiden nå er inne for at man nasjonalt bestemmer strømprisen til industrien, jfr. EUs tiltak mot ferrolegeringsindustrien i Norge.

Det ble også meldt inn behov for en IA stand, og at IAs film om havvind og elektrifisering av olje- og gassplattformer i allerede konsesjonsbelagte områder bør vises i pauser under konferansen.

Akademi – skolering av tillitsvalgte i IA med hovedinnhold politisk påvirk­ning.

Styret vedtok 26.06.25 å gjennomføre skoleringsopplegget etter initiativ fra Trygve Tamburstuen. Styret mener kunnskapsutvikling er viktig, og skoleringsopplegget måtte gjelde de spesifikke saks­områdene som IA jobber med gjennom påvirkning i organisasjoner og politiske miljøer. IAs grense­snitt bør legges til grunn. Skoleringen omfattet følgende: FORM: Kombinasjon av digitalt og fysisk. Læringsplattform med mulighet for toveis kontakt og tilbakemelding. Forelesninger kan legges ut digitalt. 1 dags fysiske samlinger; INNHOLD: Hvordan sette eller påvirke / endre dags­orden; Definere beslutningsfattere og påvirkere – lage maktkart – definere makt og motmakt – makt og innflytelse – politiske ressurser. Tidsaspektet: Starte tidlig! Få deltar når det er mye å be­slutte – mange deltar når det er lite å be­slutte! Regi: Regi og dramaturgi – hvordan skapes end­ringer? Tillit: Etos, logos og patos – betydningen av å bygge tillit; Kommunika­sjon: Kommunika­sjonsprosessen, hvordan snakke; MEDIA: Hvordan nå fram i det med­iavridde sam­funnet? Formid­ling: Muntlige og skriftlige framstillinger. KOSTNADER: Investering i å utarbeide grunnlags­materi­alet. Driftskostnader vil være innspilling av forelesninger, lisens til læringsplattform, kostnader ved samlinger.

Etter styremøtet 29.08.25 ble informasjon om og påmelding til Akademiet 4. november på Håndverkeren i Oslo utsendt 05.09.25 til tilsluttede organisasjoner i IA. En aktiv mobilisering fulgte deretter. Foruten Trygve Tamburstuen deltok følgende på Akademiet: 3 stk. fra Fellesfor­bun­det avd. 4 Oslo Tran­s­portarbeiderforening, 1 stk. fra Fellesforbundet Østre Agder, 1 stk. fra Felles­forbundet avd. 23 Raufoss Jern og Metall, 2 stk. fra Fellesforbundet avd. 54 Gjøvik Jern og Metall, 1 stk. fra Fellesforbundet avd. 108 Innherred Fagforening, 1 stk. fra Fellesforbundet avd. 600 Oslo Bygningsarbeiderforening, 1 stk. fra Fellesforbundet avd. 851 Østfold Fagforening, 1 stk. fra Kon­duktørforeningen Norsk Jernbaneforbund, 2 stk. fra LO i Oslo, 1 stk. fra LO i Innherred. Fra AU IA deltok Kim Olav Johansen og John-Peder Denstad.

Styret evaluerte akademiet 11.12.25. Det ga god overordnet beskrivelse av fagligpolitiske utford­rin­ger, men kunne vært bedre på å gi kunnskap om hvordan komme i inngrep med politiske organer hvor beslutninger tas. En ide kan være å følge opp politiske partier som gir lobbyopplæring.

Fagdag De Facto 3. november 2025.

Siden 1989 har De Facto spilt en viktig rolle i utvikling av kunnskap, politikk og sterke tillitsvalgte i norsk fagbeveg­else. Nå står kunnskapssenteret overfor et krevende generasjonsskifte, og det er nødvendig å styrke finansieringen av virksomheten. De Facto inviterte fagdag 3. november 2025 for å diskutere utformingen av en ny finansieringsmodell. AU IA vedtok 27.10.25: Industriaksjonen deltar på fagdagen med mål om å bidra konstruktivt i diskusjonen om ny finansieringsordning for De Facto. Saken settes på dagsorden i IAs styremøte 11.12.25.

35 tillitsvalgte i ulike fagforeninger og organisasjoner deltok på fagdagen. John-Peder Denstad fremla et notat om Industriaksjonen og De Facto. I styremøte IA 11.12.25 drøftet styret at De Facto sine utredninger bidrar til å gi fakta, analyser og anbefalinger som er nyttig og viktig for IAs arbeid. De Facto hadde enda ikke oversendt forslag til ny finansieringsmodell basert på drøftelsene på fagdagen. Styret IA vedtok: Tatt til foreløpig orientering.

Små modulære kjernekraftreaktorer.

IA er blitt oppfordra til å tilegne seg kunnskap om temaet. Styret i IA vedtok 25.09.24: Det legges opp til en kunnskapsbasert diskusjon rundt kjernekraft på et styremøte, med innledere for og imot atomkraft.

Gruvedrift etter mineraler på havbunnen.

IA har ikke noe politikk på feltet, og må drøfte gruve­drift i Norge med tanke på mineraler. AU kommer tilbake til styret med en sak på gruvevirksomhet og behovet for mineraler i det grønne skiftet. Dialogen med NU fortsetter.

Representasjon og deltakelse i møter og konferanser.

IA har deltatt / skal delta på følgende arrangementer:

• Astrid Kjelsnes representerte Industriaksjonen i juni møte med SPs leder Trygve Slagsvold Vedum, og LO i Trondheim og Omegn.
• John-P. Denstad møtte for IA i møter 14.05.25, 18.08.25 og 01.10.25 med politisk ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AP) vedrørende kompensasjonsordningen for oljepionerene.
• LO valgmøte på Innlandet 27.08.25 om kraftpolitikk. Hva slags kraftnasjon skal Norge være, og til hvilken pris? Bjørn Yngve Hermansen deltok. Ap, SP, SV og Rødt, kun de tre sistnevnte var tydelige på at strømmen skal av børs.
• 17.11.25 Innherredskonferansen. Kim Olav Johnsen innledet på vegne av IA om «Industriaksjonen etter Stortingsvalget». Arrangør: LO Innherred.
• Landsmøtet i Natur og Ungdom 8.-10. januar 2026 – hilsningstale fra Industriaksjonen. Leder Industriaksjonen er invitert av og har takket ja til NUs leder Sigrid Hoddevik Losnegård om å holde hilsningstale på NUs landsmøte 8. januar 2026 på Haugetun Folkehøgskule nær ved Fredrikstad.

Styret i Industriaksjonen, 29. januar 2026

Leder:
John-Peder Denstad	Fagforbundet Buss- og Sporveisarb. Forening (BSF) / LO i Trondheim og omegn
Arbeidsutvalget:
Kim Olav Johansen	Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag (EFT) / EL og IT distrikt Trøndelag
Astrid Kjelsnes	LO i Trondheim og omegn / Skolenes Landsforbund for. Trondheim
Mariann Ravnanger Nilsen	Cargo Landsrådet, Norsk Jernbaneforbund
Boye Ullmann	Fellesforbundet avd. 600 Bygningsarbeidernes Fagforening Oslo
Styret:
Aadne Andersen	LO i Stavanger og Omegn / Weatherfordklubben, Forbundet Styrke
Kjell Arve Aspaas	Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening
Christian Berg	Fellesforbundet avd. 600 Bygningsarbeidernes Fagforening Oslo
Bernhard Brunes	Klubben Kverneland / Fellesforbundet avd. 91 Jæren
Bjørn Gottschlich	Fellesforbundet avd. 9 Østre Agder Fagforening / LO Østre Agder
Trine Hardy	EL og IT forbundet Oslo og Akershus
Bjørn Y. Hermansen	Fagforbundet Innlandet fylkeskommune
Ståle Knoff Johansen	Konsernet Aker ASA
Astrid Reistad	LO Røros og Holtålen
Atle Forfang Rostad	Fellesforbundet avd. 25 Stavanger og Omegn / klubben Kaefer Energy
Alexander H. Roten	NNN Trøndelag avd. 10
Stian P. Sagvold	Verkstedklubben Aker Verdal / Fellesforbundet avd.108 Innherred Fagforening (fratrådt i august 2025)
Christian A Smedshaug	Agri Analyse
Atle Tranøy	Fellesforbundet avd. 118 Hardanger Sunnhordland